Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fikk nei, vurderte å sende dyra til slakt

I fjor høst var Torgeir Ask nære ved å slutte med ku, og sende alle dyra til slakt. I midten av november var begge gjødselkummene på gården nesten fulle. Da han søkte om tillatelse til å spre blautgjødsla sa landbrukskontoret nei.

– Jeg vurderte helt seriøst å sende dyra til slakt. Kyr som havner på slakteriet driter ikke, sier Torgeir.
– Jeg vurderte helt seriøst å sende dyra til slakt. Kyr som havner på slakteriet driter ikke, sier Torgeir.

På grunn av en uvanlig fuktig sommer og høst hadde ikke Torgeir fått spredt blautgjødsla innen fristen, som er 1. november hvis gjødsla moldes ned.

- Både jeg og flere naboer sådde helt frem til St.Hans. Dermed måtte vi treske i oktober, og tredjeslåtten var jeg først ferdig med 5. november. 25. september var siste dag det var mulig å spre møkk, og da pakket jeg rundballer, sier Torgeir.

“Særskilt grunn”

10. november søkte han landbrukskontoret i Nes om å få spre møkk under forutsetning av at snøen og telen forsvant. Torgeir har en slange- og stripespreder som han sprer blautgjødsla med.

- Jeg fikk “nei” på søknaden fordi det var tele og snø på jordene, og fordi for liten lagringskapasitet ikke var å anse som en “særskilt grunn”. Jeg mente at været var en “særskilt grunn”. Det ble også brukt mot meg at jeg hadde søkt om dispensasjon året før i forbindelse med at jeg satte opp en ny driftsbygning.

Torgeir er også uenig i at han har for liten lagerkapasitet til normale forhold. De to gjødselkummene på gården er på tilsammen 2250 kubikkmeter, og samdriften har en melkekvote på 390 tonn.

- Ingen fra landbrukskontoret hadde vært og sett på lagerkapasiteten min.

Her står Torgeir ved den største av de to gjødselkummene på gården. Begge er på tilsammen 2250 kubikkmeter.
Her står Torgeir ved den største av de to gjødselkummene på gården. Begge er på tilsammen 2250 kubikkmeter.

Dramatisk

Torgeir innhentet priser for å kjøre bort blautgjødsla til kollegaer som hadde ledig kapasitet i gjødselkummene. Dette ville koste han minimum 200.000 kroner i transport.

- Jeg snakket med seks andre husdyrprodusenter. Til noen av disse gårdene var det minst en halvtime å kjøre - èn vei, og transportøren jeg fikk tilbud fra skulle ha 1200 kroner timen, sier Torgeir.

På dette tidspunktet var det kun en halv meter igjen før gjødselkummen var full. Dette var nok til èn måneds drift.

- Jeg opplevde situasjonen som veldig dramatisk. Å måtte bruke et så stort beløp på noe som er så meningsløst var mentalt krevende. Jeg vurderte helt seriøst å sende dyra til slakt. Kuer som havner på slakteriet driter ikke, sier Torgeir.

Annonse

Anket avslaget

Torgeir sendte inn en anke på vedtaket, og fikk til slutt - etter mye om og men - tillatelse til å spre møkka under forutsetning av at snøen og telen forsvant. Noe den også gjorde.

- I dette området forsvinner den første snøen etter en periode i ni av ti år, sier Torgeir.

- Dette bildet tok jeg 23. november i fjor da jeg spredte møkk. Bildet viser at var fullt forsvarlig og helt "innafor", ut fra sunt bondevett, sier Torgeir.
- Dette bildet tok jeg 23. november i fjor da jeg spredte møkk. Bildet viser at var fullt forsvarlig og helt "innafor", ut fra sunt bondevett, sier Torgeir.

- Hva synes du om at landbrukskontoret først avslo søknaden?

- Jeg ble veldig frustrert og lei meg. Det skapte en kaotisk situasjon for meg. Jeg søkte om å spre møkka under forutsetning av at snø og tele skulle gå bort, og at jeg skulle molde ned møkka innen 18 timer. Forskriften gir rom for dispensasjon. Det er lov å bruke skjønn, sier Torgeir. Han forteller at han i år har klart å tømme både hovedkummen på 1600 m3 og reservekummen på 650 m3 i god tid før dyra tas inn fra beite.

- Da jeg var ferdig med annenslåtten fikk jeg spredt den siste blautgjødsla. Jeg ser at dette var lurt, også økonomisk. På det arealet som har fått blautgjødsel slipper jeg å spre kunstgjødsel, sier Torgeir.

Legger vekt på værvarsel

Sissel K. Løftingsmo, avdelingsleder for landbrukskontoret i Nes kommune, sier hun ikke ønsker å gå inn på de vurderingene som ble gjort da landbrukskontoret fikk søknaden fra Ask.

- Generelt behandles denne typer saker objektivt etter regelverket. Generelt legger vi vekt på værforhold, værvarsel, og forholdene på jordet med hensyn til snødekke og tele i bakken. Ulike forhold på ulike tidspunkt kan føre til ulikt utfall i saken, sier Løftingsmo.

Dette sier gjødselforskriften om spredning

“Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark.

Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen….”

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Anslår forholdstall på 1,07