Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Flere produksjoner inn i klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren har kommet i en ny versjon: Nå omfatter den også produksjoner med slaktekylling, ammeku, storfekjøtt og potet.

Fra før inkluderer klimakalkulatoren melk, korn og andre åkervekster, samt gris. Onsdag 1. desember lanserte Klimasmart Landbruk den nye versjonen.

– Vi har de siste ukene jobbet mest med å få opp en kalkulator for slaktekylling. I dette arbeidet har vi samarbeidet med Nortura, Norsk Kylling, Den stolte hane og KLF for å få best mulig datagrunnlag inn i kalkulatoren. Disse har hver sine datasystemer. Vi har også fått opp beregning for potet, storfekjøtt og ammeku i klimakalkulatoren, forteller prosjektleder Svein Skøien i Norsk Landbruksrådgiving.

Tromspotet. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet
Tromspotet. Foto: Ulrike Naumann, Tromspotet

KLIMAKALKULATOREN SKAL BERERGNE utslippene per kilo kyllingkjøtt, per innsett og per kyllinghus.

Vil ikke rasktvoksende raser alltid være mer «klimasmarte» enn saktevoksende kyllinger?

– Det vet vi ennå ikke, men det er jo sannsynlig at Hubbard-kyllingen, som vokser saktere, vil gi mer utslipp. Fôrforbruket og energiforbruket vil ha mye å si, svarer Skøien.

Svein Skøien
Svein Skøien

DE NESTE PRODUKSJONENE som står for tur for teamet som jobber med klimakalkulatoren, er egg og sau.

– Vi håper å få opp egg og sau utover vinteren og våren. Vi har begynt å plukke ut noen testgårder på sau, i samarbeid med Norsk Sau og Geit. Det blir en utfordring å beregne effekten av utmarksbeite, så her må det også bli mer forskning.

Svein Skøien forteller at de også vurderer å gå videre med frilandsgrønnsaker.

– Dette er produksjoner som ikke slipper ut så mye klimagasser, men det kommer stadig nye krav til dokumentasjon fra varehandelen, sier Skøien.

I DEN NYE VERSJONEN av klimakalkulatoren er det også lagt inn en mulighet for å få inn gjennomsnittsverdier fra liknende gårdsbruk, på de områdene brukerne mangler gode gårdsdata.

– Kalkulatoren vil gi brukeren beskjed om hvilke tall som har høy kvalitet, og hvilke som har lav kvalitet. Hensikten med dette er at også brukere som mangler enkelte data, skal kunne få ut et resultat fra kalkulatoren.

DRØYT 2 000 GÅRDSBRUK har til nå brukt klimakalkulatoren. Ledelsen i Bondelaget har uttalt at ambisjonen er å få 5 000 bønder med i kalkulatoren innen våren.

– Skal vi klare å nå dette målet, må det gjøres en del tiltak. NLR vil holde en del kurs for Bondelaget og andre organisasjoner, som for eksempel Norsvin, i vinter. Vi samarbeider også med Tines rådgivere. Vi vet at økonomisk motivasjon fungerer. Den nye tilskuddsordninga til klimarådgiving har gitt oss en del søknader. Det hjelper også at Landkreditt nå tilbyr et grønt landbrukslån, som krever at bonden har en klimaplan, sier Skøien.

Han vil gjerne berolige de bøndene som frykter at tallene de legger inn i klimakalkulatoren, kan bli brukt mot dem.

– Tallene bonden legger inn i klimakalkulatoren, er bondens data, og disse gis ikke til andre. Vi kan bruke tallene til statistisk materiale, men da skal ikke den enkelte gård kunne identifiseres, sier Skøien.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Coop Sverige lanserer lavmetan-kjøtt