Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Framtidas gårdbrukere trenger mer utdanning

Klimaendringer og ny teknologi fører, ifølge Anne Strøm Prestvik i NIBIO, til at gårdbrukerne vil ha behov for økt kompetanse. Samtidig svikter søkninga til høyere utdanninger i landbruket.

FLEKSIBEL: – Skal vi lykkes med å få flere yrkesaktive bønder til å ta videre utdanning, er det helt avgjørende å ha digitale og fleksible studier, sier Anne Strøm Prestvik i NIBIO. Foto: Erling Fløistad
FLEKSIBEL: – Skal vi lykkes med å få flere yrkesaktive bønder til å ta videre utdanning, er det helt avgjørende å ha digitale og fleksible studier, sier Anne Strøm Prestvik i NIBIO. Foto: Erling Fløistad

I en ny rapport fra NIBIO har forskere sett på hva som vil påvirke behovet for kompetanse i landbruket i framtida. Rapporten bygger på tidligere studier og statistikk, og forskerne har intervjuet en rekke aktører i næringa.

Hvordan vil klimaendringene påvirke behovet for ny kompetanse?

– Det er avgjørende at gårdbrukerne har god kjennskap til jorda og gården sin, slik at de vet hvordan de skal håndtere økt nedbør og tørkeperioder, og samtidig forstå helheten. Det er store forventinger til økte avlinger og mer klimavennlig produksjon. I tillegg forventes det at ny kunnskap og teknologi, kan bidra til å løse utfordringene med nye skadegjørere og dyrehelse. Da må gårdbrukerne evne å omstille seg, og ta i bruk ny teknologi, sier Prestvik.

FORSKEREN sier at teknologien er en viktig driver for framtidas utdanninger. Som et eksempel viser hun til et nytt fagskoletilbud for melkeprodusenter som har melkerobot.

– De agronomiske kunnskapene er ikke blitt mindre viktige, men de må kombineres med annen kompetanse. Driver du med melk, må du både være flink på grovfôrproduksjon og melkeproduksjon, i tillegg til foretaksøkonomi. På den annen side er det ikke nok å kunne N-sensoren ut og inn. Skal du klare å benytte den riktig i drifta, må du kombinere god, gammel agronomisk kunnskap med ny teknologi.

Kan gårdbrukere som ikke forholder seg til digitalisering og presisjonslandbruk, overleve i framtida?

– Digitaliseringa tror jeg kommer med generasjonsskifte. De unge forholder seg til det digitale på en helt annen måte. Jeg tror vi vil se en diversitet av gårdsbruk i framtida. Ikke alle kommer til å satse på ny teknologi, men de som skal drive stort, må nok det, svarer Prestvik

Annonse

SØKNINGA til de tradisjonelle jordbruksutdanningene på høyere nivå har gått ned, selv om det ifølge forskeren er mer enn nok av jobber.

– Her på NIBIO er det blitt vanskeligere å rekruttere norske kandidater som kan jord- og plantefag. Det er antakelig både fordi det er få kandidater, og fordi det er lett å få seg jobb i andre sektorer.

Hvorfor tror du færre søker seg til disse studiene?

– Det har antakelig med at jordbrukssektoren er redusert, og at færre ser at de skal inn i jordbruket. Mange av dem som skal overta en gård, vet at de må ha en god inntekt utenfra, og de velger dermed en annen utdannelse og karriere før de skal overta, sier Prestvik.

Hun presiserer at det er store, geografiske forskjeller på hvordan rekrutteringa er til næringa.

– Det finnes eksempler på steder der de skaper et miljø med unge avløsere, som gjør det enklere å rekruttere ungdom. Andre steder i landet sliter de og får ikke tak i avløsere.

OMDØMMET TIL NÆRINGA må ifølge Prestvik styrkes hvis landbruksutdanningene skal tiltrekke seg folk som ikke har førstehåndserfaring med landbruket.

– Den store interessen for bioøkonomi, fornybarhet og sirkulær økonomi kan brukes til å kanalisere ungdom til landbruksutdanningene. Skal vi lykkes i å få flere yrkesaktive bønder til å ta videre utdanning, er det også helt avgjørende å ha digitale og fleksible studier. Jeg tror pandemien har gjort at denne utviklinga vil gå raskere, sier Prestvik.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Føler seg truet etter villsvin-opplæring