Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Gi overskuddsmassen til bøndene

- Det er bøndene som har bruk for overskuddsmasser. Å dumpe massene i tilfeldige hull i skogen er i beste fall rent ressurssløseri. I verste fall fører det til et miljøproblem, sier NLR-rådgiver Trygve Torsteinsen.

REKKEFØLGE: - Det er avgjørende å ha kunnskap om jord for å få et vellykket resultat. Den beste jorden ligger som oftest på toppen. Den bør legges til side og legges på toppen der det skal bygges ny matjord. Foto: Trygve Torsteinsen
REKKEFØLGE: - Det er avgjørende å ha kunnskap om jord for å få et vellykket resultat. Den beste jorden ligger som oftest på toppen. Den bør legges til side og legges på toppen der det skal bygges ny matjord. Foto: Trygve Torsteinsen

NLR Vest og kommunene Alver og Austrheim fikk fredag den nasjonale jordvernprisen for det de har oppnådd gjennom prosjektet “Jordmasser - fra problem til ressurs - Ta vare på matjorda”.

– Når det først er besluttet at jord skal omdisponeres, er det flott at den kan brukes andre steder. Gjenbruk er fint, sa Landbruksminister Olaug Bollestad da hun delte ut prisen.

VERN av matjord utgjør, ifølge prosjektleder Trygve Torsteinsen, bare en del av prosjektet.

- Jeg har vært involvert i 60 prosjekter på fem år, og det er bare fire av disse som har dreid seg om at eksisterende matjord skal bygges ned. Hovedarbeidet for meg og kommunene har vært å forsøke å ta vare på de enorme mengdene med udyrka overskuddsmasser fra utbygging av veier, boliger og næringsarealer. Disse må uansett lastes opp på en bil og kjøres vekk. Vi ser at ved å planlegge godt fra starten av kan vi bruke slike “skrotmasser” til å lage svært gode jordbruksarealer, sier Torsteinsen. Han forteller at prosjektet har bidratt til det i Alver og Austrheim bygges nye jordbruksareal fortere enn private og offentlige utbyggere klarer å omdisponere dyrka mark.

OVERSKUDDSMASSE: Dette var tidligere ca 3 dekar med skrinn og vassyk beitemark, som nå er fulldyrka veldrenert slåttemark. Massene kom fra nabotomten. Foto: Trygve Torsteinsen
OVERSKUDDSMASSE: Dette var tidligere ca 3 dekar med skrinn og vassyk beitemark, som nå er fulldyrka veldrenert slåttemark. Massene kom fra nabotomten. Foto: Trygve Torsteinsen
Annonse

KOSTNADENE ved å flytte overskuddsmassen betales av utbygger.

- Dette håndteres som regel på to måter: Enten er det en aktiv bonde som driver tippen og som tar imot betaling fra utbygger for hvert lass som tippes, eller så stiller bonden et areal til disposisjon for en entreprenør som overleverer arealet ferdig kostnadsfritt. For bonden er dette økonomisk gunstig, sier Torsteinsen.

GÅRDBRUKER Magnar Askeland er en av dem som har tatt imot mye overskuddsmasse fra store næringsområder.

- Han har knapt areal igjen på gården som ikke er fylt opp. Han startet med en typisk liten vestlandsgård og har hatt en betydelig økning og forbedring av arealet, både det som er fulldyrket og beitene. Han har brukt mye av steinmassene til å lage gårdsveier mellom jordene, forteller Torsteinsen.

PLANLEGGING: - Kommunene må sette av arealer til massedisponering, sier NLR-rådgiver Trygve Torsteinsen. Her er han ute i felt og vurderer et aktuelt sted for deponi.  Foto: NLR Vest
PLANLEGGING: - Kommunene må sette av arealer til massedisponering, sier NLR-rådgiver Trygve Torsteinsen. Her er han ute i felt og vurderer et aktuelt sted for deponi. Foto: NLR Vest

NLR-RÅDGIVEREN sier de vil bruke Jordvernprisen til å skape blest om problematikken med overskuddsmasser.

- Vi må få kommunene til å øke innsatsen i arealplanleggingen. Om en utbygger får igangsettingstillatelse uten å ha en klar plan om hvordan overskuddsmassene skal disponeres, fører dette svært ofte til dårlige løsninger. Vi kommer aldri i mål med dette før kommunene på forhånd setter av areal til massedisponering. Dette må være en del av en reguleringsplanen. Det holder ikke at det står en generell formulering om at overskuddsmassene skal kjøres til godkjent deponi, for disse finnes som regel ikke, sier Torsteinsen.

NLR Vest har laget en egen veileder for bruk av overskuddsmasse, som det kan være nyttig å lese hvis du planlegger å ta imot masse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bygde alt nytt da jernbanen tok tunet