Siden Innovasjon Norge i høst ba om at gårdbrukerne ventet med å sende inn søknader om investeringsstøtte til etter nyttår, ligger det i øyeblikket få søknader til behandling hos Innovasjon Norge.
– Hvis interessen for å søke er like stor som i fjor, vil vi gå tomme for midler når det nærmer seg sommeren, sier spesialrådgiver Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge.
Leveringsavtale
I fjor tildelte Innovasjon Norge landbruket 513 millioner kroner via fylkene. I tillegg var 74 millioner kroner øremerket frukt og grønt. I år er det 497 millioner kroner i fylkesmidler, og 125 millioner som er øremerket frukt og grønt.
– For å kunne søke om investeringsmidler innen frukt og grønt, må du ha en leveringsavtale. Dette er ikke nødvendig for produsenter av kjøtt, siden Nortura er forpliktet til å ta imot det som produseres, forteller Bruvoll.
– Tidligere har en stor del av investeringsmidlene gått til melkeprodusenter som vil bygge løsdriftsfjøs med melkerobot. Tror du det vil komme mange søknader om dette også i 2021?
– Ja, absolutt. Løsdriftskravet slår inn for fullt fra 2034, og noen krav slår også inn fra 2024, svarer Bruvoll.
Bedre dyrevelferd
– Hvordan er mulighetene for sauebønder og svineprodusenter til å få investeringstilskudd?
– Sau er prioritert i grasområdene i distriktene, men sau er ikke prioritert i de sentrale områdene på Østlandet. Når det gjelder gris, ønsker vi ikke at det skal bli født flere grisunger. Derfor er investeringer som innebærer en utvidelse av svineproduksjonen, ikke prioritert.
– Hva om investeringa gjøres for å bedre dyrevelferden, og ikke øke produksjonen?
– Prosjekter som bedrer dyrevelferden, er prioritert. Og svinevelferden er like viktig som andre dyrs velferd, svarer Bruvoll.