Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grågåsa kan spise halve grasavlingen

- Med skadefelling er det mulig å fjerne beiteskadene fra grågåsa fullstendig, sier forskningssjef Jo Jorem Aarseth ved Divisjon for skog og utmark i NIBIO.

- Bestanden av grågås er kjempestor, og det er antatt at den er en klimavinner, sier Jo Jorem Aarseth, forskningssjef ved divisjon for skog og utmark i NIBIO. Foto: Knut Houge
- Bestanden av grågås er kjempestor, og det er antatt at den er en klimavinner, sier Jo Jorem Aarseth, forskningssjef ved divisjon for skog og utmark i NIBIO. Foto: Knut Houge

Grågåsa gjør store skader på eng i Nord Norge. Den er i landsdelen fra mars til oktober.

- Grågåsa, som kan veie opp til 4,2 kilo, er vegetarianer og kan spise opp til ett kilo gras i døgnet. Den fordøyer graset ganske dårlig og avføringen den legger igjen på enga blir liggende hele sesongen, forteller Jorem Aarseth. Han har studert grågåsa sin atferd og beitevaner, og omtaler den som en ku på vinger.

Kjempestor bestand

I et forsøk der to bønder på Musvær utenfor Tromsø og Kjøtta utenfor Harstad ble frikjøpt, for å la grågåsa beite fritt, uten å forsøke å stoppe den, fant forskerne at grågåsa spiste opp henholdsvis 40 og 60 prosent av avlingen. I de samme forsøkene ble det registrert at gåsa la igjen opp mot 100 kilo avføring per daa. I tillegg la den igjen frø fra uønskede planter, som for eksempel hundekjeks.

- Bestanden av grågås er kjempestor, og det er antatt at den er en klimavinner. Grågåsa overvintrer i Sør- og Mellom Europa. Der er det talt mellom fem og syv millioner individer. Når Norge kun er èn av tre trekkruter tror jeg et anslaget på 150.000 individer, som noen forskere anslår, er altfor lavt.

God effekt av jakt

Jo Jorem Aarseth har sett på hvilken effekt ulike tiltak kan ha for å holde grågåsa borte fra eng, og er ikke i tvil om hvilket tiltak som er mest effektivt.

- Hvis du lar en jeger skyte èn gås hver tredje eller fjerde dag vil beiteskadene forsvinne fullstendig. Når flokken letter og ser at det ligger en gås igjen på enga vil de forstå at området er farlig. Hvis du isteden bruker en startpistol vil gåsa være tilbake etter to timer, sier Jorem Aarseth. Han anbefaler jegerne å lage små skjul ved enga der de kan vente på flokkene med grågås. Da vil gåsa aldri kunne vite når jegeren er der.

Annonse

Jo Jorem Aarseth mener det jaktes for lite på grågåsa og tror ikke jegerne har forstått hvor godt kjøtt det er i gåsa.

- Det er cirka ett kilo ren brystfilet på en voksen grågås.

Anbefaler ikke laser

Laser er brukt med god effekt for å skremme gjess fra jorder i Rogaland. Jo Jorem Aarseth vil likevel ikke anbefale at laser brukes i Nord Norge.

I forsøkene ble det registrert at grågåsa la igjen opp mot 100 kilo avføring per daa. Foto: Jo Jorem Aarseth
I forsøkene ble det registrert at grågåsa la igjen opp mot 100 kilo avføring per daa. Foto: Jo Jorem Aarseth

- På Musvær hekker det 45 ulike fugleslag, mange av dem er truet og totalfredet. En laser ville også skremt vekk alle disse, selv om de ikke spiser gras fra enga. Bøndene har heller ikke tid til å gå ut å “skyte” med håndholdt laser 3-4 ganger om dagen. Automatisk laser som sveiper jordet i høyde med gresset er ikke aktuelt av hensyn til andre fugleslag, sier Jorem Aarseth.

Avbøtende tiltak

Utenom jaktsesongen er bøndene avhengige av å få tillatelse fra kommunen for å skyte grågås. Mange kommuner krever at bøndene må dokumentere at de har gjennomført avbøtende tiltak, som å sette opp skremsler, før de gir skadefellingstillatelse på et antall individer.

- De avbøtende tiltakene virker bare i en kort periode, og er ingen løsning, sier Jorem Aarseth. I år har han plassert viltkameraer på alle jordene på Musvær for å registrere når gåsa kommer, hvor ofte den kommer og hvilke deler av sesongen den ikke kommer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bør etterveksten få stå, eller bør den slås?