Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
GRÅDIG: Hjorten har spist hull på mange av rundballene til melkeprodusent Svein Harald Tveit i Sørum.
GRÅDIG: Hjorten har spist hull på mange av rundballene til melkeprodusent Svein Harald Tveit i Sørum.

– Det er en pågående kolonisering

I vinter har hjorten forsynt seg godt av rundballene til melkeprodusent Svein Harald Tveit i Sørum. – Det er få kommuner på Østlandet hvor det ikke har kommet hjort, sier hjorteforsker Atle Mysterud. Han mener at hjorten har kommet for å bli på Østlandet.

– Innvandringa av hjort har pågått over flere tiår. Fravær av store rovdyr, endringer i jord- og skogbruk, samt bedre kontroll på avskyting, har ført til rask vekst i stammen og veldig mye hjort på Vestlandet. En del dyr søker da til områder med lavere tetthet for å unngå beitekonkurranse, sier Mysterud.

Han er professor ved Universitetet i Oslo og regnes som Norges fremste hjorteforsker. Mysterud er selv en ivrig hjortejeger og jakter hjort både på Østlandet og Vestlandet.

– Hjortene på Østlandet er store dyr, med vekter som gjennomgående er mye høyere enn på Vestlandet, sier Mysterud.

Han forteller at hjortestammen var liten for 100 år siden og begrenset til noen få områder på Vestlandet.

Fra øst og vest

Hjortestammen på Østlandet kommer ikke bare fra vest. Mysterud forteller at det også kommer en front av hjort fra Sør-Sverige. Her er bestanden av hjort i ekspansjon.

– Det er ikke gjort så mange undersøkelser av hjortestammen på Østlandet. Vi skulle gjerne ha tatt flere genprøver, for å se hvor stor del av stammen som kommer fra Sverige.

Det er per i dag kun de nordligste delene av Nord-Norge som ikke har hjort. Ifølge Mysterud finnes det ikke hjort nord for Saltfjellet.

INVASJON: Hjortestammen på Østlandet kommer ikke bare fra vest. En del individer har også innvandret fra Sør-Sverige. Foto: Frida Meyer
INVASJON: Hjortestammen på Østlandet kommer ikke bare fra vest. En del individer har også innvandret fra Sør-Sverige. Foto: Frida Meyer

Lange sesongtrekk

Atle Mysterud har merket mange hjort. Han forteller at de har sett at hjorten på Østlandet, kan ha ganske lange sesongtrekk.

– Vi har merket dyr i Lærdal som trekker til Vang i Valdres om sommeren, og kommer tilbake til Lærdal om vinteren. Vi vet at det er mange dyr som trekker over fjellet. I enkelte overvintringsområder, som for eksempel Tynset, står det mye hjort om vinteren.

Er det bare en myte at der det er elg og rådyr, er det ikke hjort, og omvendt?

– Det er både òg. I beitekonkurransen er hjorten dominant over rådyr. Vi har undersøkelser i andre land som viser at hjorten kan utkonkurrere rådyr, om det blir tette bestander. Erfaringer tilsier også at det kan bli noe mindre elg lokalt der hjorten samler seg, men konkurransen er forholdsvis liten, sier Mysterud.

Spiser av rundballene

Melkeprodusent Svein Harald Tveit i Sørum, som nå er en del av Lillestrøm kommune, ser hver dag ei gruppe på fem hjort ute på jordet sitt. Om vinteren spiser disse dyra av rundballene, som står stablet ikke langt fra tunet.

FORSØK: Svein Harald Tveit har åpnet en rundball i et håp om at hjorten da ikke vil spise av de andre rundballene.
FORSØK: Svein Harald Tveit har åpnet en rundball i et håp om at hjorten da ikke vil spise av de andre rundballene.

Når vi besøker Tveit, ser vi at mange rundballer er punkterte med større eller mindre hull. I et forsøk på å redusere angrepene på rundballene, har Tveit kjørt en rundball et stykke ut på jordet og skåret et stort hull i siden på denne, slik at graset her er lettere tilgjengelig. Men selv med en åpen rundball har hjorten fortsatt å forsyne seg godt av plasten på flere av ballene i stabelen.

På Vestlandet har det lenge vært et stort problem for bøndene at hjorten beiter på grasballene om vinteren.

– Den første observasjonen av hjort i Sørum ble gjort i 1998, og i 2007 ble den første hjorten skutt. Det er i hvert fall 30 hjort i området rundt her. Fortsetter det slik, må jeg gjerde inn rundballene, sier Tveit.

Han forteller at hans far, som eier en del skog, har registrert store skader på gran.

VILTGJERDE: Dette gjerdet har en gårdbruker i Folldal satt opp, for å hindre elg og hjort i å spise av rundballene. Må gårdbrukerne på Østlandet sette opp tilsvarende gjerder i framtida?
VILTGJERDE: Dette gjerdet har en gårdbruker i Folldal satt opp, for å hindre elg og hjort i å spise av rundballene. Må gårdbrukerne på Østlandet sette opp tilsvarende gjerder i framtida?

– Ekstremt stor skepsis

Selv om Atle Mysterud som hjortejeger synes det er topp at hjortestammen vokser, ser han at hjorten kan gi bøndene og skogeierne betydelige utfordringer.

– Det er ekstrem stor skepsis mot hjort blant grunneierne på Østlandet. Året etter at det ble sett to hjort i Lier, hadde de en jaktkvote på tre dyr. På Vestlandet er alt av frukthager gjerdet inn.

Mysterud forklarer skepsisen med at de som driver aktivt skogbruk, er redde for at rekrutteringa av gran skal stoppe opp, og at bøndene er redde for avlingstap.

Har de ikke god grunn til å være skeptiske?

– Jo, det er en pågående kolonisering. Skadene som hjorten gjør på grana, er mye verre enn skadene fra elg og rådyr, men dette har aldri vært studert skikkelig. I tidligere forsøk i landbruket har vi sett at hjorten i enkelte områder på Vestlandet, kan ta så mye som 50 prosent av grasproduksjonen på engarealer, forteller Mysterud.

AVLINGSTAP: – I enkelte områder på Vestlandet har vi sett at hjorten kan ta så mye som 50 prosent av grasproduksjonen på engarealer, sier professor Atle Mysterud. Foto: Privat
AVLINGSTAP: – I enkelte områder på Vestlandet har vi sett at hjorten kan ta så mye som 50 prosent av grasproduksjonen på engarealer, sier professor Atle Mysterud. Foto: Privat

Inngjerding

Bør gårdbrukerne og skogeierne på Østlandet forberede seg på at de i framtida, vil oppleve mye beiteskader og skade på unggran fra hjorten?

– Vi vet per i dag ikke nok om omfanget av beiteskader på gran. Dette vil avhenge av trekkmønsteret til hjorten. På Vestlandet er skader som barkgnag på gran veldig lokalt i overvintringsområder. Det vi vet mindre om, er omfanget av beiting på nyplantet gran.

Bør man stenge ute hjorten fra innmark og områder med nyplantet gran?

– Frukthager er nok mest utsatt, og der er det aktuelt med gjerding. Ofte svarer det seg ikke økonomisk å gjerde inn for eksempel engarealer for grasproduksjon, sier Mysterud.

INNGJERDING: På Vestlandet har mange gårdbrukere gjerdet inn innmarka for å holde hjorten ute. Dette bildet er tatt i Fjaler.
INNGJERDING: På Vestlandet har mange gårdbrukere gjerdet inn innmarka for å holde hjorten ute. Dette bildet er tatt i Fjaler.

Kan ikke utrydde

Hjortestammen på Vestlandet kunne ifølge Mysterud ikke ha vært så stor, uten tilgangen på innmarksbeiter. Han forteller at i de områdene der det er mye hjortebeiting, går timoteien ut av enga etter få år. Og hvis bøndene fornyer enga, så kommer hjorten tilbake med en gang.

Bør man gjennom jakt hindre at hjorten etablerer seg i områder der den tidligere ikke har vært?

– Det har allerede kommet mye hjort på Østlandet, så hva man gjør lokalt, vil bety lite. Det vil bli mer hjort framover. Det er åpnet for jakt på hjort i veldig mange kommuner på Østlandet. De åpner ofte opp for jakt tidlig, fordi de er redde for store skader på gran, forteller Mysterud.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Dette kan kombineres med annen jobb