Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Dette er maktmisbruk

- For juristene i Mattilsynet er regelverksetterlevelse viktigere enn å ivareta mattryggheten, sier veterinær Sturla Molden. Som ansatt i Mattilsynet i Midtre Hålogaland opplevde han at hovedkontoret overstyrte lokalkontoret i to sporbarhetssaker.

Veterinær Sturla Molden og kollegene hans i Mattilsynets avdeling i Midtre Hålogaland ønsket å hjelpe to eldre bønder med å merke umerkede dyr og sende disse til slakt, men ble nektet å gjøre dette av hovedkontoret. Dyra på bildet har ikke noe å gjøre med de to besetningene.
Veterinær Sturla Molden og kollegene hans i Mattilsynets avdeling i Midtre Hålogaland ønsket å hjelpe to eldre bønder med å merke umerkede dyr og sende disse til slakt, men ble nektet å gjøre dette av hovedkontoret. Dyra på bildet har ikke noe å gjøre med de to besetningene.

Etter å ha jobbet fire år i Mattilsynets avdeling i Finnmark og i Midtre Hålogaland, har Molden nå begynt som privatpraktiserende veterinær i Grane og Hattfjelldal.

- Som dyrlege er jeg vant til å løse problemer, og ikke til å skape flere problemer enn man allerede har, sier Molden kryptisk.

- Jeg er helt enig med Christoffer Nielsen i at Mattilsynet feiltolker EU-regelverket om sporbarhet. Mattilsynet tar ikke hensyn til formålet med regelverket, som er mattrygghet og dyrehelse. De tillater oss ikke å bruke faglig skjønn og for eksempel ta DNA-analyser. Det er rart at DNA-tester ikke kan brukes i sporbarhetssaker på dyr når de holder i straffesaker. Systemet er tillitsbasert. Selv om det i praksis holder at bonden viser oss sin egen fjøsjournal og påstår at den kalven kommer fra den kua, holder ikke DNA-bevis, sier Molden.

- Uanstendig

Før Molden sluttet i Mattilsynet i Midtre Hålogaland var han inne i to sporbarhetssaker for storfe. I begge tilfellene var dette hos eldre bønder som ikke fysisk var istand til å sette øremerker på voksne dyr.

- Hos den ene lå øremerkene til dyra i vindusposten, men han fikk de ikke på. Den andre hadde støtt på et teknisk problem ved husdyrregisteret som sperret han ute fra å bestille øremerker til kalvene. Vi på kontoret bestemte oss for å hjelpe dem i å ordne opp i dette, slik at dyra kunne sendes til slakt og bøndene kunne avvikle driften og bli pensjonister. Vi ønsket å ta DNA-prøver og sende disse til BioBank på Hamar. For å bekrefte alderen på dyra sjekket vi tennene deres. Vi bestilte også nye øremerker og ville registrere dyra i husdyrregisteret, forteller Molden.

Men før de rakk å sende prøvene til Hamar fikk Molden og hans kolleger beskjed fra en jurist på hovedkontoret at de ikke fikk lov til å merke dyra på nytt.

- Både seksjonssjefen, avdelingssjefen og jeg syntes det var uanstendig å destruere dyrene. Vi hadde avtalt med Homs slakteri at de skulle stille med mannskaper og rydde opp, men vi måtte avlyse dette etter beskjeden fra Oslo, sier Molden.

–  Jeg synes det var veldig trist å gi bøndene beskjed om at de ikke fikk lovå sende dyra til slakt, sier veterinær Sturla Molden, som tidligere jobbet i Mattilsynet.
– Jeg synes det var veldig trist å gi bøndene beskjed om at de ikke fikk lovå sende dyra til slakt, sier veterinær Sturla Molden, som tidligere jobbet i Mattilsynet.

Vanskjøttet

Den ene saken utviklet seg etterhvert til en dyrevernsak fordi flere dyr sultet i hjel i løpet av vinteren. Da Mattilsynet oppdaget dette ble dyra avlivet og sendt til destruksjon.

- Hvordan opplevde du å måtte gi beskjed til disse bøndene at de likevel ikke fikk lov å merke dyra sine og sende dem til slakt?

- Jeg synes det var veldig trist. Den ene saken hadde aldri blitt en dyrevernsak med døde dyr hvis vi hadde fått ryddet opp i fjor sommer. Istedenfor for å pensjonere seg med et greit oppgjør fra slakteriet, fikk begge bøndene en stor regning for å sende dyra til destruksjon. Den ene bonden ble også politianmeldt etter avviklingen.

- Betyr ikke dette at Mattilsynets praksis kan bidra til at dyr vanskjøttes og at eierne kan komme i fengsel?

Annonse

- Den ene saken viser at resultatet kan bli begge deler, svarer Molden og legger til: - Dette gjør meg ganske sint.

Regelverket

- Hvilke argumenter brukte juristen på hovedkontoret mot å godta DNA-prøver i sporbarhetssaker?

- Han sa at det ville nulle ut regelverket dersom vi tillot DNA-prøver. Slik jeg oppfattet han er regelverksetterfølgelse viktigere enn mattrygghet. Jeg tror kanskje Mattilsynet frykter reaksjoner fra ESA dersom regelverket blir praktisert mer pragmatisk. I håndhevelsen av EØS-regelverk er vi mer katolske enn paven.

- Mener du at kjøttet fra disse dyra var trygt å spise?

- Ja, jeg mener det var trygt å spise. Begge besetningene var isolerte populasjoner med Angus. Vi visste at de ikke hadde vært i kontakt med andre dyr, og vi visste hvor dyra kom fra. Vi kunne finne ut hvem som var i slekt med hvem. Legemiddelbruk hadde vi kontroll på gjennom veterinærene. Dyretransporter hadde vi kontroll på gjennom Horns slakteri og Nortura. Det er også mulig å ta BSE-prøver av voksne dyr. Sporbarheten og mattryggheten hadde ikke vært bedre om bonden merket dyra selv og noterte det i sin journal. Disse dyra ble destruert helt unødvendig. svarer Molden.

Skyte spurv med kanon

- Maktmisbruk er forbudt etter norsk lov. Staten har ikke lov til å skyte spurv med kanon. Mattilsynet skal bruke opptrappende virkemidler, men virkemidler skal aldri være mer inngripende enn nødvendig. Jeg synes destruksjon er et uforholdsmessig sterkt virkemiddel i disse sakene. Det burde holde at Mattilsynet merket og registrerte dyrene for eiers regning.

- Hvordan vurderer du ankemulighetene til bønder som vil klage på vedtak?

- I følge forvaltningsloven skal du kunne anke sakene opp til et uavhengig nivå. Jeg er ikke så sikker på om det er uavhengig når hovedkontoret har instruert nedover hvordan lokalkontorene skal forstå regelverket, og klagesaksbehandlerne også sitter på hovedkontoret. Klagene burde vært behandlet i departementet, foreslår Molden.

I 2019 opplevde John Kjølen at Mattilsynet kom og avlivet 350 storfe, og sende disse til destruksjon. Kjølen anslår at slakteverdien av dyra var på mellom 7 og 8 millioner kroner. I tillegg til dette tapet fikk han en regning på 2,3 millioner kroner for destruksjon. Foto: Kaja Wigaard Kjølen
I 2019 opplevde John Kjølen at Mattilsynet kom og avlivet 350 storfe, og sende disse til destruksjon. Kjølen anslår at slakteverdien av dyra var på mellom 7 og 8 millioner kroner. I tillegg til dette tapet fikk han en regning på 2,3 millioner kroner for destruksjon. Foto: Kaja Wigaard Kjølen

Forskjellsbehandling

Sturla Molden sier det er mye som tyder på at sporbarhetssakene behandles ulikt fra landsdel til landsdel.

- Da jeg jobbet i Mattilsynet fikk jeg og noen kolleger innsyn i alle sporbarhetssakene som har vært i Mattilsynet. Vi oppdaget at det ble reagert med destruksjon i Region Øst og Region Midt, men fant ikke at det hadde vært slike saker i Region Sør og Region Vest. I Region Nord hadde vi kun de to sakene jeg jobbet med.

- Hvordan forklarer du disse forskjellene?

- Det at det i to regioner ikke var registrert noen sporingssaker tyder på at Mattilsynet her har håndtert dette mer fleksibelt og kanskje gått inn og hjulpet bøndene med å merke dyra, sier Molden.

Vi har bedt om å få et intervju med administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet for at hun kan svare på kritikken som er fremkommet mot Mattilsynet i våre artikler om Ole Reidar Lilleøien-saken, øremerker og sporbarhet. Mattilsynets pressevakt har bedt oss sende spørsmålene på mail. Dette har redaksjonen avvist å gjøre fordi vi ønsker å få svarene direkte fra Ingunn Midttun Godal, og ikke svar som er skrevet av byråkratene i Mattilsynet. Vi venter fortsatt på å få en intervjuavtale.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Vi etterlyste en mer pragmatisk holdning