Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Gentester gjør ikke sporbarheten komplett

- Vi har ikke tatt stilling til om Lilleøien er nødt til å avlive og destruere storfe enda, sier Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson. Hun er avdelingssjef i Mattilsynet for region Glåmdal og Østerdal.

- Formålet med sporbarhetsregelverket er å ivareta mattryggheten og dyrehelse, samt forbrukernes tillit til storfekjøttproduktene på markedet, sier avdelingssjef Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i region Glåmdal og Østerdal i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet
- Formålet med sporbarhetsregelverket er å ivareta mattryggheten og dyrehelse, samt forbrukernes tillit til storfekjøttproduktene på markedet, sier avdelingssjef Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i region Glåmdal og Østerdal i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

Vi har bedt Bjerke-Matsson svare på en del spørsmål rundt forflytningsforbudet de har ilagt Ole Reidar Lilleøien, og hvorfor de ikke vil godta DNA-prøvene.

- Hvor mange dyr var det som ikke hadde øremerke i noen av ørene da dere hadde deres inspeksjon hos Lilleøien 7. april 2020?

- Den 7. april 2020 var det ikke mulig å få oversikt over antall storfe uten merker, fordi en stor del av dyra gikk på et område hvor gjerdet hadde falt ned, slik at flere av dyra befant seg i skogen utenfor gården. Vi så imidlertid at det var mange umerkede dyr og fattet av den grunn vedtak om forflytningsforbud. Den 5. mai 2020 hadde Lilleøien, etter pålegg fra Mattilsynet, samlet alle dyra innenfor gjerdet slik at det var mulig å kontrollere dyrene. Kontrollen denne dagen viste at det hadde vært minst 46 umerka storfe, som i henhold til regelverket skulle vært merket, i besetningen da det ble gitt forflytningsforbud. I tillegg var det fire storfe som var blitt merket med feil type øremerker. Det var også av vesentlig betydning at det var store avvik mellom bondens registreringer i Husdyrregisteret og de dyra som befant seg i besetningen. Under kontrollen ble det funnet 15 storfe som det ikke fantes opplysninger om i Husdyrregisteret. Videre sto det registrert 39 storfe i Husdyrregisteret, som ikke ble observert i besetningen.

- Hvor mange dyr var det som kun hadde øremerke i ett av ørene under deres inspeksjon 7. april 2020?

- Kontrollen 5. mai viste at det var 38 dyr som bare hadde ett øremerke.

- Hvorfor vil ikke Mattilsynet godta DNA-prøver som bekrefter at avkom og foreldredyr befinner seg i samme flokk, det vil si at flokken er selvrekrutterende?

- Gentester kan kun gi informasjon om slektskap, men det vil ikke kunne gjøre sporbarheten i besetningen komplett. Lagmannsretten har funnet forflytningsforbudet i denne saken gyldig, og skriver i sin dom at gentester ikke uten videre vil erstatte en ajourført dyreholdjournal, øremerking eller registrering i Husdyrregisteret. En DNA-test vil for eksempel ikke kunne si noe om fødselsdato og datoer for dyr som går inn og ut av et dyrehold, som er viktig informasjon for å ivareta sporbarhet. En gentest kan komplementere, men ikke erstatte nødvendige opplysninger.

Annonse

- Hva er logikken i at Mattilsynet godtar DNA-bevis i forhold til avl, men ikke i dette tilfellet?

- Når det gjelder besetningen til Lilleøien, så har det vært store mangler i forhold til sporbarhet over flere år. Mange dyr har ikke vært merket innen gjeldende frister, og mange av dem har ikke blitt merket før de var opptil flere år gamle. Lilleøien har ikke rapportert opplysninger til Husdyrregisteret innen gjeldende frister, og for mange individer har rapporteringstiden vært svært lang. Det har også vært rapportert uriktige opplysninger. Vi vil imidlertid understreke at vedtaket om avslag på søknad om å oppheve forflytningsforbudet på bakgrunn av gen-test er påklaget, og at klagen ikke er behandlet enda. Avgjørelsen er derfor ikke endelig.

- Mener du at det ikke er trygt å spise kjøtt fra de dyra som har fått forflytningsforbud

- Formålet med sporbarhetsregelverket er å ivareta mattryggheten og dyrehelse, samt forbrukernes tillit til storfekjøttproduktene på markedet. For å være i stand til å spore smitteveger, og for å kunne beskytte mennesker og dyr mot sykdommer, er vi avhengig av å kjenne dyrenes identitet og opprinnelse, forflytninger og kontakter med andre dyr. Når sporbarheten ikke er ivaretatt kan vi ikke vite sikkert om det er trygt å spise kjøtt fra dyr.

ANSVAR: - Det er beklagelig at saken tar lang tid å behandle, men årsaken til utfordringene må Lilleøien selv stå til ansvar for, sier Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet
ANSVAR: - Det er beklagelig at saken tar lang tid å behandle, men årsaken til utfordringene må Lilleøien selv stå til ansvar for, sier Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet

- Ønsker Mattilsynet at Lilleøien skal avlive og destruere de 200 dyra som har fått forflytningsforbud?

- Lilleøien har nå omtrent 250 storfe i besetningen. Mattilsynet har gitt tillatelse til at 71 storfe kan slaktes eller selges. Videre er det omtrent 80 kalver som er født siste året, som vi ikke har vurdert sporbarheten for enda. Det er altså nærmere 120 storfe som er vurdert at ikke oppfyller kravene til sporbarhet. Vi vil imidlertid understreke at for flere storfe er vedtak om avslag på søknad om tillatelse til å slakte eller selge dyrene påklaget, saken er ikke klagebehandlet hos klagesaksenheten enda. Avgjørelsene er derfor ikke endelige. Vi har ikke tatt stilling til om Lilleøien er nødt til å avlive og destruere storfe enda.

- Er dere kjent med at dette i tilfelle vil innebære at Ole Reidar Lilleøien taper alt han eier?

- Enhver virksomhet som driver med matproduksjon, har plikt til å sette seg inn i og etterleve reglene som gjelder for virksomheten. Gjør man ikke det så kan konsekvensene dessverre bli store. Vi har forståelse for at dette er en svært vanskelig situasjon for bonden. Det er også beklagelig at saken tar lang tid å behandle, men årsaken til utfordringene må han selv stå til ansvar for, svarer Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i Mattilsynet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Veier storfe i kraftfôrstasjonen