Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet svarer på kritikken

- Vi må forvalte regelverket korrekt og med nødvendig strenghet, sier Inge Erlend Næsset i Mattilsynet. I dette intervjuet kommenterer Næsset den kritikken som har kommet mot Mattilsynets håndtering av flere saker om sporbarhet på storfe.

–  Det er veldig leit at man havner i en slik situasjon, men vi kan ikke sette regelverket til side og si at det ikke skal gjelde i denne sammenhengen, sier Inge Erlend Næsset i Mattilsynet når vi ber han kommentere forflytningsforbudet Mattilsynet har gjort i forhold til 200 storfe på gården til Ole Reidar Lilleøien.
– Det er veldig leit at man havner i en slik situasjon, men vi kan ikke sette regelverket til side og si at det ikke skal gjelde i denne sammenhengen, sier Inge Erlend Næsset i Mattilsynet når vi ber han kommentere forflytningsforbudet Mattilsynet har gjort i forhold til 200 storfe på gården til Ole Reidar Lilleøien.

Norsk Landbruk har i en serie artikler skrevet om ammekuprodusenten Ole Reidar Lilleøien på Tynset, som har fått forflytningsforbud på 200 storfe.

To tidligere ansatte i Mattilsynet har uttalt at Mattilsynet sentralt har vrangtolket EU-regelverket om sporbarhet.

Vi har bedt administrerende direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet om å kommentere kritikken, men hun ønsket ikke å stille til intervju. Vi har derimot fått et intervju med Inge Erlend Næsset, som er direktør for avdeling regelverk og kontroll i Mattilsynet.

Godtar ikke DNA-tester

- Hvorfor er ikke DNA-tester god nok dokumentasjon for Mattilsynet i sporbarhetssakene når dere godtar DNA-bevis i forhold til avl, og domstolene i Norge legger avgjørende vekt på DNA-prøver i draps- og voldtektssaker?

- Det er slik at det regelverket som gjelder krever en registrering og en sporbarhet som også inneholder en dyreholdjournal. Denne skal ha informasjon om historien til det enkelte dyret og om hendelser som kan påvirke mattryggheten og dyrehelsen. En gentest svarer ikke ut de grunnleggende kravene som ligger i regelverket, og vil ikke kunne rekonstruere de opplysningene som regelverket krever for at et storfe skal være sporbart, blant annet merking og registrering i Husdyrregisteret innen gitte frister, og en dyreholdjournal som inneholder informasjon om hendelser hos dyret.

- Men kombinert med dokumentasjon fra bondens veterinær får man vel informasjon om hva som er gitt av medisiner og behandling til hvilke dyr:

- Det er nettopp det dyreholdjournal er til for å dokumentere.

- Er den egentlige grunnen til at dere nekter å forholde dere til DNA-tester at dere frykter at regelverket da vil bli nullet ut?

- Nei, det er absolutt ikke riktig. Vi forholder oss til det regelverket som det gjelder og forvalter dette etter beste evne korrekt. Det er absolutt ikke noen bakenforliggende årsak til de tolkningene.

Regelverksetterfølgelse

- Tidligere rådgiver i Mattilsynet, Sturla Molden, sier regelverksetterfølgelse er viktigere for juristene i Mattilsynet enn mattrygghet:

- Det er en påstand vi ikke kan stå inne for. Regelverket har et formål om å sikre mattrygghet og dyrehelse. Vår oppgave er å påse at regelverket følges.

- Tidligere seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer Nielsen, hevder at Mattilsynet har vrangtolket EU-regelverket om sporbarhet, og ikke tar hensyn til formålet, som er mattrygghet og dyrehelse:

- Nei, det finnes det ikke grunnlag for å hevde. Det begrunner jeg først og fremst med at vår praksis nå er grundig prøvd i domstolene i Norge. Det finnes to nylige rettskraftige dommer som sier tydelig at vår tolkning har vært korrekt, og at våre vedtak har vært både nødvendige og forholdsmessige i de sakene som har vært vurdert.

Avviser å ha gitt instruks

- Da Sturla Molden var ansatt i Mattilsynets avdeling i Midtre Hålogaland jobbet han med to sporbarhetssaker hos eldre bønder. I begge disse sakene ønsket både lederne i avdelingen og han å hjelpe bøndene med å ordne opp i sporbarheten ved blant annet å ta DNA-tester av dyra. Men i begge disse sakene ble de instruert av Mattilsynet sentralt at de ikke fikk lov til å gjøre det de hadde planlagt:

- Hva Molden har tolket og mener om det må stå for hans regning. Avdelingsledelsen der oppe er helt tydelige på at det ikke har vært noen instruks fra hovedkontoret om hvordan de skal håndtere det, men det har vært en veldig grundig avklaring av hvordan regelverket prinsipielt skal tolkes og forstås. I den sammenheng var det flere diskusjoner og vurderinger på et prinsipielt grunnlag som ble overbrakt til alle avdelinger, men det var ingen instruks om hvordan de skulle håndtere det. Avdelingsledelsen kjenner seg ikke igjen i at de skal ha vært overstyrt fra hovedkontoret eller jurister på hovedkontoret.

Kan det brukes skjønn?

- Er det ikke mulig for dere å vise mer skjønn i disse sporbarhetssakene for å finne frem til løsninger?

- De sakene som er prøvd for retten viser at vi har gjort en ordentlig innsats med både å veilede og prøve å finne løsninger, men vi kan ikke sette regelverket til side. Vår oppgave er å forvalte regelverket korrekt, og med nødvendig faglig skjønn. Selv om det noen ganger kunne ha vært vært behagelig å bare sette regelverket litt til side for å slippe å ta vanskelige beslutninger, så kan ikke Mattilsynet gjøre det.

- Selv ikke når fagfolk sier at dette kjøttet er helt trygt å spise:

- Det er ingen fagekspert som kan vedta eller si dette sikkert når man mangler helt grunnleggende elementer i det å kunne dokumentere sikkert hva som har skjedd. Det er dette som er kjernen i dette problemet.

- I Danmark og Finland får dyr som har sporbarheten på plass, for eksempel i en egenrekruttert besetning, men har ukjent identifikasjon, ny identitet for eiers regning. De blir da basisregistrert samtidig som de får forflytningsforbud frem til slakting. Hvorfor kunne dere ikke gjort dette i forhold til besetningene til John Kjølen og Ole Reidar Lilleøien?

- Vi er ikke kjent med at det finnes en etablert praksis i Danmark og Finland som ville ha medført andre konklusjoner enn det vi har kommet til i de to konkrete sakene du nevner. Lagmannsrettens vurdering er at Mattilsynets behandling av disse sakene har vært korrekt.

- I den ene av de to sporbarhetssakene fra Midtre Hålogaland endte det med at flere storfe sultet ihjel i løpet av vinteren. Viser ikke dette at Mattilsynets strenge praksis på dette området kan bidra til at dyr vanskjøttes?

- Jeg kjenner ikke detaljene i den enkeltsaken. Det er Mattilsynets oppgave å håndheve regelverket på en korrekt måte. Og så er det dyreeiers ansvar å ivareta dyrevelferden og gjøre de tingene som er nødvendig for å ivareta dyrevelferden. Mattilsynet kan ikke ta over det ansvaret selv om vi fatter noen vedtak som får store konsekvenser. Det er fortsatt dyreeiers ansvar å ivareta dyrevelferden.

Skyte spurv med kanon

- Å kreve avliving og destruksjon i disse sporbarhetssakene, der det er mulig å få bekreftet slektskapet med DNA-prøver, er ifølge Sturla Molden å skyte spurv med kanon. Han sier at Mattilsynet skal bruke opptrappende virkemidler, men virkemidler skal aldri være mer inngripende enn nødvendig. Er ikke avliving og destruksjon et uforholdsmessig sterkt virkemiddel i disse sakene?

- Igjen er det slik at retten har prøvd vår praksis veldig grundig og kommet til at vi håndterer det med nødvendige og forholdsmessige vedtak. Regelverket som er til for å sikre mattryggheten og dyrehelsen er veldig strengt og gir veldig klare føringer for hva som må gjøres ved brudd på regelverket.

- Risikerer ikke Mattilsynet at mange bønder mister tiltroen til dere og oppfatter Mattilsynet mer som en motstander enn en samarbeidspartner når dere opptrer så firkantet som i disse sakene?

- Vi er veldig opptatt å få frem at Mattilsynet har et sterkt ønske om å bidra til et bærekraftig norsk landbruk med god mattrygghet og dyrehelse. Vi legger veldig stor vekt på å jobbe godt med veiledning og bidra til at det skal være enkelt å gjøre rett og forstå regelverket. Det er vårt håp at flertallet i norsk landbruk som driver på en veldig seriøs og profesjonell måte ser at det er nødvendig å håndheve et så elementært regelverk som har så grunnleggende betydning for å kunne dokumentere mattryggheten, og ha tillit til mattryggheten i befolkningen.

Ole Reidar Lilleøien på Tynset har fått forflytningsforbud på 200 storfe.
Ole Reidar Lilleøien på Tynset har fått forflytningsforbud på 200 storfe.

Veiledning

- Ole Reidar Lilleøien på Tynset sier han aldri opplevde at de inspektørene fra Mattilsynet som besøkte han ga han råd om hva han kunne gjøre?

- Det er hans subjektive oppfatning. Men rettens vurdering i den saken er at Mattilsynet tvert imot strakk seg veldig langt i å gi veiledning. Vi brukte veldig mye ressurser på å prøve å oppklare de manglene som var, slik at man kunne redusert konsekvensene av regelverksbruddene. Retten slo fast at det var grunnløst å si at Mattilsynet ikke hadde gitt veiledning.

Annonse

- I følge Ole Reidar Lilleøien ble det aldri skrevet en sanntidsrapport da Mattilsynet var på inspeksjon. Stemmer dette?

- Det har vært noen prinsipielle diskusjoner om hva som kan ansees som en sanntidsrapport. Vi står støtt i det.

- Tidligere seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer Nielsen, sier at uten en sanntidsrapport holder ikke denne saken juridisk. Hva er din kommentar til dette:

- Jeg har ikke detaljene i den vurderingen, så jeg kan ikke si noe om det. Hvis det hadde vært sant det Nielsen hevder forutsetter jeg at domstolene ville tatt dette opp som et problem.

- Tøffe beslutninger

- Ole Reidar Lilleøien har fått forflytningsforbud på 200 storfe. Ser du at dette forbudet setter han i en umulig situasjon der dårlig dyrevelferd etterhvert vil bli konsekvensen?

- Ja, det får helt åpenbart store konsekvenser. Det er veldig beklagelig at det blir konsekvensene. Det er også Lilleøiens og enhver som skal produsere mat og drive med husdyrhold sin plikt å sette seg inn i regelverket. Det er ganske grunnleggende og basale bestemmelser som gjelder for alle som skal drive med storfe. Det er veldig leit at man havner i en slik situasjon, men vi kan ikke sette regelverket til side og si at det ikke skal gjelde i denne sammenhengen. Det blir tøffe beslutninger og vanskelig å håndtere, men dette er konsekvensen av manglende regelverksetterlevelse på veldig viktige områder.

Ole Reidar Lilleøien hevder at øremerkene faller lett av dyra. Her holder han noen av øremerkene han har funnet langs gjerdene.
Ole Reidar Lilleøien hevder at øremerkene faller lett av dyra. Her holder han noen av øremerkene han har funnet langs gjerdene.

- Lilleøien har sendt en klage til Mattilsynet som gjelder vedtak på 45 dyr. Han fikk nylig beskjed fra Mattilsynet om at han først kunne forvente svar på klagen i april 2023. Synes du dette er en akseptabel behandlingstid?

- Det gjøres en stor jobb med prioritering og kritikalitet i disse sakene. Jeg kan ikke uttale meg om denne saken. Klagesaksenheten jobber så godt de kan gjennom alle klagesakene.

Klagesaksenheten

- I følge forvaltningsloven skal man kunne anke en en sak til et uavhengig organ. Er det troverdig at klagesaksenheten, som sitter på Mattilsynets hovedkontor, er uavhengig når juristene på hovedkontoret instruerer de lokale avdelingskontorene hvordan de skal håndtere saker lokalt?

- Jeg mener premisset i spørsmålet ditt er feil, for juristene på hovedkontoret har ikke instruert lokale avdelinger, men kun bidratt til å avklare hvordan regelverket skal tolkes og forstås på prinsipielt grunnlag. Og så har avdelingene håndtert dette med det nødvendige skjønnet og detaljkunnskapene i de ulike sakene. Det at man har etablert en separat klagesaksenhet og omorganisert hovedkontoret er nettopp grep man har gjort for at det skal være uavhengighet i klagesaksbehandlingen. Min opplevelse er at dette fungerer godt.

Avviser forskjellsbehandling

- Sturla Molden sier det er grunn til å anta at sporbarhetssakene behandles ulikt fra landsdel til landsdel, siden det ikke er registrert noen slike saker i Region Sør og Vest. Er du kjent med at det er regional forskjellsbehandling i disse sakene?

- Det er jeg ikke kjent med. Vi gjør tvert imot det vi kan for å påse at regelverket blir tolket likt hos alle. Det er en hypotetisk påstand å si at fordi man ikke har funnet saker så er det forskjell i behandlingen.

- Christoffer Nielsen hevder at Mattilsynet er “greie med snille bønder, mens bønder som har det rotete på tunet og ikke passer inn i bildet av den norske bonden tar man hardt”:

- Det er ikke mitt inntrykk at det er sånn vi opererer. Dommen i forhold til Lilleøien fastslår at vi har behandlet hans sak korrekt i forhold til det regelverket som finnes. Vi var grundige med å veilede han og prøve å oppklare de problemene som var i den saken. Vi behandler folk likt etter regelverket enten de er slik eller slik.

Kan kjøttet brukes som dyrefôr?

- Er det ikke et etisk problem å vedta destruksjon av kjøtt som mange fagfolk sier er helt trygt å spise?

- Hva enkelte fagfolk mener er dårlig basis for den vurderingen. Det er slik at regelverket stiller de kravene som må stilles for å sikre at mattryggheten og dyrehelsen kan dokumenteres. Når det mangler kan ikke folk som ikke kjenner saken hevde at maten er trygg. Selvfølgelig gjør det vondt også for Mattilsynet å se store matressurser gå til spille, hvis det er det som skjer. Igjen er regelverket slik som det er, og vi må forvalte dette korrekt og med nødvendig strenghet.

- Hvis dere vedtar at kjøttet fra disse dyra ikke kan brukes til menneskemat; er det ikke da et bedre alternativ å bruke dette som dyrefôr til for eksempel hunder enn å destruere det?

- Animalsk materiale som ikke er godkjent til mat blir definert som animalske biprodukter. Etter gjeldende forskrifter blir slike biprodukter delt inn i ulike risikoklasser, avhengig av dyrenes tilstand, om de har blitt kontrollert og slaktet for konsum eller har dødd på annen måte, osv. Risikoklassen avgjør i neste omgang hva de aktuelle biproduktene kan brukes til. Tilsynsavdelingen må ta stilling til hvordan dette kan håndteres ut fra gjeldende regelverk.

- Dette ville jo hatt stor betydning for John Kjølen som fikk en regning på 2,3 millioner kroner for avliving og destruksjon av 350 storfe:

- Jeg vet ikke hvilke vurderinger som ble gjort i den saken.

I diskusjoner på facebook forteller mange bønder at øremerkene fra OS ID faller lett av storfe. Bildet her er av noen av dyra til Ole Reidar Lilleøien.
I diskusjoner på facebook forteller mange bønder at øremerkene fra OS ID faller lett av storfe. Bildet her er av noen av dyra til Ole Reidar Lilleøien.

Øremerkene faller av

- Mange bønder klager på at øremerkene fra OS ID detter veldig lett av. Har dere registrert dette problemet?

- Vi har registret at det har blitt omtalt.

- Har Mattilsynet gjort noe initiativ overfor OS ID for å få disse til å produsere øremerker med bedre kvalitet?

- Meg bekjent har vi ikke det, men vi har sett svarene OS ID har gitt om saken.

- Hva bør dyreholdere som opplever at storfe har mistet begge øremerkene gjøre når de oppdager dette?

- De bør sette igang tiltak for å gjenopprette de manglene som er der, altså bestille erstatningsmerker og sette dem inn så snart som mulig, og ta kontakt med Mattilsynet ved behov, for eksempel hvis det er behov å nødslakte eller hasteslakte et dyr der begge øremerkene har falt ut.

- Vil dere pålegge disse bøndene å avlive dyra og sende skrottene til destruksjon?

- Det er umulig for meg å sitte her og si hva som vil skje i hvert enkelt tilfelle. Det er helt avhengig av hva slags situasjon og hva slags dokumentasjon og praktiske omstendigheter som foreligger. Her vil jo Mattilsynet forholde seg til regelverket og være forholdsmessig og bruke det handlingsrommet som finnes i regelverket for å finne gode løsninger med de som eventuelt har fått problemer.

- En klauvskjærer som har vært i bransjen i 42 år sier i et intervju med Norsk Landbruk at han ofte opplever at en tredel av dyra han skjærer klauvene på mangler ett eller begge øremerkene. Tyder ikke også dette på at kvaliteten på øremerkene er altfor dårlig?

- Det ville være problematisk hvis det var sånn. Det er vanskelig å forestille seg at det er sånn i og med at de fleste dyrene før eller siden havner på slakteri og der blir kontrollert. Jeg har ikke noe grunnlag for å tenke at det er kjempestore problemer der ute. Vi har ikke indikasjoner på at det skal være så store problemer med øremerker hos storfe, svarer Inge Erlend Næsset.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sju dyr manglet øremerker, fikk forflytningsforbud på 100 storfe