Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Importen av ost øker kraftig

Osten vi importerer tilsvarer 135 millioner liter melk.

FETA: Arla sin fetaost er en av ostetypene som øker i popularitet. Foto: Skjermdump
FETA: Arla sin fetaost er en av ostetypene som øker i popularitet. Foto: Skjermdump

Selv om Tine har økt salget av ost med fem prosent har konkurransekraften med utlandet blitt svekket. Det viser importtallene for første halvår.

I en podkast fra Tine forklarer fagsjef Helle Huseby at importen av ost har økt med ni prosent i første halvår av 2020, og utgjør nå 16,5 prosent av all osten vi spiser. I et vanlig år vil grensehandelen komme på toppen av dette.

– Dette synes vi er krevende. Det er mye melk i en kilo ost, sier Huseby, og opplyser at når vi legger erstatningsost på toppen går norske melkebønder glipp av å produsere 135 millioner liter melk.

Tines podkast:

Det er på ferskoster, fetaoster og spesialoser importen øker mest, med henholdsvis 19, 16 og 10 prosent. Det positive for norske melkeprodusenter er at dette for en stor del er italienske spesialoster.

I tillegg er det en stor økning i revet ost. Økningen fra 801 til 854 tonn utgjør en vekst på 7 prosent.

Her mener Huseby at det er et stort potensiale for en vekst på nye oster for Tine. En konkurrent til Arla sin fetaost vil være norsk salatost, siden norsk ost ikke har lov til å kalle osten feta.

Annonse

For å bedre konkurransekraften mot utenlandsk ost går det fram i podkasten at Tine vil arbeide for å fjerne tre konkurransepolitiske tilskudd, som koster norske melkebønder nærmere 200 millioner kroner.

– Vi har noen reguleringer som bidrar til å gjøre norsk melk mindre konkurransedyktig enn norsk melk kan være, samtidig som det ikke er noen landbrukspolitisk begrunnelse for de ordningene, sier Lise Sandsbråten, som også er fagsjef, politikk og samfunnskontakt i Tine.

MELK: Importen av ost og erstatningsost tilsvarer 135 millioner liter melk som norske melkekyr kunne produsert. Arkivfoto: Norsk Landbruk
MELK: Importen av ost og erstatningsost tilsvarer 135 millioner liter melk som norske melkekyr kunne produsert. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Ordningene Tine vil ha fjernet ble innført mellom 2003 og 2008, og de hadde som formål kompensere Q-meieriene. Nå mener Tine at disse forutsetningene for tilskuddene er foreldet og ikke lenger til stede. Det gjelder både et distribusjonstilskudd som utgjør 50 millioner kroner, et generelt tilskudd som utgjør 74 millioner kroner og et kapitaltilskudd som Tine antar utgjør rundt 55 millioner kroner.

– Dette vil utgjøre 12 øre per liter på melkeprisen, og betyr mye for prisen forbrukeren må betale, sier Sandsbråten.

I motsetning til importen av ost har importen av yoghurt gått ned med 5 prosent i et marked der det totale forbruket har økt med 1,4 prosent.

Forbruket av hvit melk og fløte har også gått opp for første gang på mange år i den første halvdelen av 2020. Årsaken til at importen av melk ikke har økt er at Norge har prosenttoll på hvit melk og fløte. Tollen på smakstilsatt melk er mye lavere, men importen har likevel gått ned fra 3 291 tonn til 2 705 tonn..

– Det er en gledelig reduksjon, men vi vet ikke hvorfor og jeg ser ikke bort fra at den gode utviklingen sett med norske øyne ikke vil fortsette, sier Helle Huseby i podkasten.

Neste artikkel

Anslår forholdstall på 1,07