Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
OMDISPONERING: Den eldste låven på Syverstad gård er ombygd til selskapslokale. Per Simen Fossum og Gyda Askestad sier restaureringa har blitt en bra investering, selv om det kom ekstrakostnader på drøyt én million kroner etter at de trodde byggeprosessen var ferdig.
OMDISPONERING: Den eldste låven på Syverstad gård er ombygd til selskapslokale. Per Simen Fossum og Gyda Askestad sier restaureringa har blitt en bra investering, selv om det kom ekstrakostnader på drøyt én million kroner etter at de trodde byggeprosessen var ferdig.

Ingen dialog, store ekstrakostnader

ASKER: Da Simen Fossum og Gyda Askestad søkte kommunen om å få omdisponere den gamle låven til selskapslokale, fikk de ingen veiledning. Etter at låven var satt i stand, kom kommunen med nye krav, som kostet dem til sammen én million kroner.

Vi møter Gyda og Simen hjemme på Syverstad gård i Asker. Gården ligger på en liten høyde. Fra tunet ser vi ned på E18 på den ene siden og fylkesvei 165 på den andre. Midt mellom de to trafikkerte veiene, ligger det også et boligområde med villaer. Mellom gårdstunet og veiene er det jorder.

Det var oldeforeldrene til Simen som kjøpte Syverstad gård i 1920. Simen overtok drifta i 1992.

ULLGRIS: Her står Simen Fossum sammen med de to rånene på gården.
ULLGRIS: Her står Simen Fossum sammen med de to rånene på gården.

I dag produseres det korn og gras på gården, i tillegg til kjøtt fra sau og gris, og litt egg. Dette selges i gårdsutsalget. Her selges også egenprodusert honning, kanelboller, saueskinn og mel fra eget korn, som er malt opp på Hurum Mølle, samt diverse interiørprodukter.

Dårlig forfatning

Det er åtte bygninger på gården. Etter at de nylig fikk godkjent den gamle drengestua som bolighus, er det nå fire boliger på tunet, i tillegg til to gamle fjøs med låver, et forfallent stabbur og et lite hønsehus.

– Gammelfjøset var i veldig dårlig forfatning. Da vi sto inne i det i 2016, vurderte vi om vi bare skulle ta taket eller søke om bruksendring og restaurere bygget, forteller Simen.

RÅTE: Mye av tømmeret både i taket og veggene måtte skiftes.
RÅTE: Mye av tømmeret både i taket og veggene måtte skiftes.

Da de bestemte seg for å søke om bruksendring til selskapslokale, sendte Simen en mail til Asker kommune, der han ba om å få en forhåndskonferanse.

– Det vet søker!

– Tilbakemeldinga jeg fikk fra kommunen, var en mail der de spurte meg om hva spørsmålet mitt var. Jeg forklarte da i en ny mail at det var derfor jeg kontaktet dem. Jeg ønsket å få informasjon om hva kommunen måtte ha for å levere en komplett søknad. I det nye svaret fra kommunen skrev de bare «det vet søker».

Selv om Simen er tømrer, kunne han ikke være søker selv.

– Heller ikke arkitekten vår visste hvilke krav kommunen ville stille ved ombygging og omdisponering av en gammel låve. Derfor tok jeg på nytt kontakt med kommunen, og spurte om de kunne gi meg informasjon om hva jeg måtte levere. Også i det nye svaret fra kommunen var budskapet det samme: Det vet søker. Jeg opplevde at det var totalt fravær av dialog mellom Plan og bygg i kommunen og oss som søkere, sier Simen.

Fram og tilbake

Siden bygningsavdelinga i Asker kommune ikke ville gi informasjon om hva som måtte være med i en søknad om omdisponering, laget Simen i samarbeid med arkitekt og entreprenørfirma, en søknad med det de trodde Asker kommune ville etterspørre. Denne ble levert våren 2018.

– Det var mye fram og tilbake. Etter en stund ringte saksbehandler meg og sa at de var seint ute, og at vi derfor skulle slippe å betale gebyr for denne søknaden. Men i august fikk vi ny beskjed om at vi måtte endre til en annen type søknad, og at vi derfor likevel måtte betale gebyret, minnes Simen.

VANNTANK: I bakken under denne blomsterkassa måtte  Simen og Gyda grave ned en tank på 72 kubikkmeter til brannvann.
VANNTANK: I bakken under denne blomsterkassa måtte Simen og Gyda grave ned en tank på 72 kubikkmeter til brannvann.

Krav om vanntank

Da restaureringa og ombygginga av den gamle låven var ferdig, og kommunen kom på ferdigstillelsebefaring, fikk Gyda og Simen et nytt og uventet krav.

– Da fikk vi beskjed om at det også var et krav om at det måtte være nok brannvann tilgjengelig til at man kunne bruke 20 liter i sekundet i én time. Dette tilsvarer 72 kubikkmeter med vann, forteller Simen.

Dermed måtte de kjøpe og grave ned en tank på 72 kubikkmeter nedenfor den gamle låven.

– Brannvesenet har senere vært her og sagt at de ikke kommer til å bruke denne vanntanken, fordi de ved en eventuell brann uansett vil koble seg på den offentlige kummen, som ligger nede i veien ved postkassa vår, sier Simen.

– Det virker som bygningsetaten i kommunen ikke snakker med brannvesenet, kommenterer Gyda, og legger til:

– Hadde vi hatt mer penger, hadde vi laget svømmebasseng der tanken nå ligger.

Dette svarer Asker kommune på kritikken

- Omdisponering av landbruksbygg er krevende prosjekter. Derfor er det viktig at tiltakshavere ber profesjonelle aktører foreta søkeprosess, prosjektering og utførelse, sier Malvin Bjorøy, som er virksomhetsleder for byggesak i Asker kommune.

Vi har bedt Bjorøy kommentere utsagnene til Per Simen Fossum og Gyda Askestad om dialogen med Asker kommune.

- Stemmer det at Asker kommune skrev "Det vet søker" når Simen Fossum ba om å få en forhåndskonferanse der han kunne få vite hva han måtte levere i forbindelse med en søknad om omdisponering av den gamle låven?

- Dette er vel «kortformen» av at kommunen mente at det vet en ansvarlig søker og ikke tiltakshaver. Fossum burde da ha engasjert en ansvarlig søker for å be om forhåndskonferanse.

- Stemmer det at saksbehandler ringte Simen og sa at siden kommunen var seint ute med å behandle søknaden skulle de slippe å betale gebyret. Men at de senere fikk beskjed om å endre til en annen type søknad, og at de da likevel måtte betale gebyret?

- Det er ikke noe som saksbehandler kan huske å ha sagt noe om.

- Hvorfor fikk bøndene på Syverstad gård først beskjed om at de måtte grave ned en tank på 72 kubikkmeter under ferdigstillelsesbefaringen?

- Det er noe som eventuelt angår brannprosjektering og som ikke byggesak har noe med.

- Tok saksbehandler i bygg kontakt med brannvesenet for å sjekke om de ville bruke denne tanken, før kravet ble fremsatt for Simen Fossum?

- Dette er ikke noe som byggesak/kommunen har noe ansvar for.

- Hva er din kommentar til at Simen Fossum sier han opplevde at det var totalt fravær av dialog mellom Asker kommune og de som søkere?

- Jeg har vært i kontakt med mine medarbeidere og laget en oversikt over dialogen vi har hatt med dem. Denne viser at det har vært tett kontakt hele tiden med søker. Det er her det er viktig at det engasjeres ansvarlig søkere som kan håndverket.

- Sett i ettertid: Er det noe Asker kommune burde gjort annerledes i dialogen med bøndene på Syverstad gård?

- Det er alltid rom for forbedring. Det er ofte slik i slike prosesser at tiltakshaver har et syn på saken og mener noe om hva som er aktuelt og det møter da virkeligheten når kommunen ber om krav som må være til stede. Slike prosjekter er krevende og derfor er det viktig at tiltakshavere ber profesjonelle aktører foreta søkeprosess, prosjektering og utførelse, svarer Bjorøy.

Stor investering

Selv om Simen la ned drøyt 1 000 timer arbeid i den gamle låven, kom selve restaureringa på rundt 3,5 millioner kroner. I tillegg kom 500 000 kroner til vanntanken. Men «følgekravene» av restaureringa av låven stoppet ikke der.

– Et halvt år etter at vi hadde fått ferdigstillelsesattesten, fikk vi pålegg om at alle bygningene på gården måtte koble seg på det offentlige kloakknettet. Vi hadde da egen kloakktank som fungerte helt greit. Begrunnelsen for det nye kravet var at siden de nye toalettene i låven hadde blitt koblet til det offentlige kloakknettet, måtte alle bygningene på gården gjøre det samme. Dette kostet oss ytterligere 500 000 kroner i gebyrer og arbeid, forteller Gyda.

Drifta på gården

Gårdsnavn: Syverstad

Drives av: Simen Fossum og Gyda Askestad

Produksjon: Korn, gras, kjøtt og Inn på tunet m.m.

Areal: 100 dekar fulldyrka

H.O.H.: 37 meter

Nedbør: 423

Graddager: 1512

– Det var ikke noen miljøgevinst ved at vi frakoblet oss den tanken vi hadde. Påkoblingsavgifta avhenger av antall kvadratmeter, så siden vårt gamle hus er på 400 kvadratmeter, ble avgifta ganske høy, sier Simen.

For å klare å betale den kraftige budsjettsprekken, måtte Simen og Gyda få forskudd på arv fra foreldrene sine.

– Vi var fryktelig slitne etter oppussinga, så vi gjorde det kommunen krevde. På dette tidspunktet hadde vi ikke energi til å jobbe politisk med dette, fordi vi møtte så liten forståelse fra Plan og bygg. I dag hadde vi nok skrevet brev til ordføreren og bedt om at saken ble behandlet politisk, sier Gyda.

– Snakket ikke sammen

Selv om Simen og Gyda opplevde at det ikke var mulig å få til et konstruktivt samarbeid med Plan og bygg i Asker kommune, sier de at landbrukskontoret og politikerne i Asker hele veien har vært positive til det de driver med på gården.

– Det var dessverre ikke noen dialog mellom etatene i kommunen. Hadde Plan og bygg snakket sammen med de andre etatene i kommunen, for eksempel landbrukskontoret og brannvesenet, kunne mye ha vært løst. Og hadde vi fått vite om kravene til vanntank og påkobling av de andre bygningene til det offentlige kloakknettet på forhånd, hadde vi sluppet å grave opp igjen grøfta vi laget da vi koblet toalettene i selskapslokalet på låven til det offentlige kloakknettet, sier Gyda.

– Jeg opplevde at det var totalt fravær av dialog mellom Plan og bygg i kommunen og oss som søkere, sier Simen. Her står han sammen med Gyda i den restaurerte låven.
– Jeg opplevde at det var totalt fravær av dialog mellom Plan og bygg i kommunen og oss som søkere, sier Simen. Her står han sammen med Gyda i den restaurerte låven.

God investering

Sett i ettertid mener Simen og Gyda at ombygginga av den gamle låven til selskapslokale, har vært en bra investering. I dette lokalet arrangeres det blant annet brylluper, fester, feiringer av runde dager og minnestunder. To dager i uka inviterer også Gyda til yoga på låven.

De som leier selskapslokalet, ordner selv med mat og drikke, og kan bruke det godt utstyrte kjøkkenet og lydanlegget. Når det er satt ut bord og stoler, er det plass til 100 gjester.

Ifølge kalenderen er 45 av 52 helger i år hittil booket.

Første ledige helg er lørdag 2. desember. Da fyller jeg 50, og har tenkt å ha eget selskap der, sier Simen.

Paret fikk 600 000 kroner i støtte til prosjektet fra Innovasjon Norge, 250 000 kroner fra Kulturminnefondet og 40 000 kroner fra Akershus fylkeskommune.

GÅRDSBUTIKK:  Her står Gyda foran gårdsutsalget på Syverstad gård.
GÅRDSBUTIKK: Her står Gyda foran gårdsutsalget på Syverstad gård.

Flere aktiviteter

Gyda og Simen har klart å lage to arbeidsplasser til seg selv på gården.

I tillegg til det tradisjonelle landbruket, selskapslokalet og gårdsbutikken har de også et Inn på tunet-tilbud. Tre dager i uka kommer til sammen seks elever til gården.

Paret leier også ut en del lagerplass, både ute og inne. På «baksiden» av den nyeste og største låven leier en hundebarnehage både lokaler og utearealer. Her er det til daglig 45 hunder.

Stabburet neste

Det mest slitne bygget på Syverstad gård i dag, er det gamle stabburet. Her er verken taket eller veggene tette.

PROSJEKT: – Skal vi bruke 1,5 millioner kroner på å sette dette stabburet i stand, må det bli en eller annen business ut av det, sier Gyda.
PROSJEKT: – Skal vi bruke 1,5 millioner kroner på å sette dette stabburet i stand, må det bli en eller annen business ut av det, sier Gyda.

– Stabburet faller sammen hvis vi ikke pusser det opp nå, men vi kan ikke forsvare å bruke masse penger på å rehabilitere dette bygget, uten å få inntekter på det. Skal vi bruke 1,5 millioner kroner på stabburet, må det bli en eller annen business ut av det. Vi vurderer å ha overnatting på stabburet, men da må vi også kunne tilby kjøkken, bad og WC. Et slikt sanitæranlegg planlegger vi å ha i den nyeste låven, sier Gyda.

De har allerede søkt om midler til dette prosjektet fra Innovasjon Norge og søkt kommunen om omdisponering.

– Nå kan de ikke komme med noe krav om brannvann, for det har vi allerede. Det som trolig vil bli den største utfordringa, er at vår nettleverandør Hafslund, kan kreve at vi skal bekoste at det settes opp en ny trafo for hele nabolaget. Et slikt krav kan i verste fall velte hele prosjektet.

TILBUD: I det nyeste fjøset ønsker Gyda og Simen å installere sanitæranlegg, kjøkken, yogarom m.m. Fra før er det blant annet gårdsbutikk, lager og hundebarnehage i denne bygningen.
TILBUD: I det nyeste fjøset ønsker Gyda og Simen å installere sanitæranlegg, kjøkken, yogarom m.m. Fra før er det blant annet gårdsbutikk, lager og hundebarnehage i denne bygningen.

Råd til andre

Hvilke råd vil dere gi til andre bønder som vurderer å bygge om låven eller en annen bygning på tunet, og søke om bruksendring?

– Forbered deg godt, og snakk med andre som har erfaring med å ha gjort dette. Du kan jo også håpe på at du er litt heldigere med dialogen med kommunen din, enn det vi var, sier Simen.

– Be om at alle de berørte etatene i kommunen kommer på befaring samtidig, og få dem til å snakke sammen, supplerer Gyda.

I rammesaken "Dette svarer Asker kommune på kritikken" som ligger lenger oppe i artikkelen kan du lese kommentarene Malvin Bjorøy, som er virksomhetsleder for byggesak i Asker kommune, gir til kritikken fra Simen Fossum og Gyda Askestad.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bodutleie betalte totalrestaurering