Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jordfeilen sprengte betongkjelleren

VEGA: Tom-Rune Davidsen planla i fjor sommer å slutte i offshore-jobben sin og bli fulltids melkebonde. Nå planlegger han å tømme fjøset for dyr, for han frykter hele konstruksjonen skal ramle ned.

Tom-Rune Davidsen på Vega har fått ødelagt betongen i gjødselkjelleren sin som følge av at ei gjødselpumpe har fungert som jording. Foto: Brønnøysund Avis, Hildegunn Nilsen.

Mest sannsynlig går jeg med i dette dragsuget, men det jeg har funnet ut, må da være av interesse for mine kollegaer. Mister du grunnmuren, har du ingenting igjen, sier Tom-Rune Davidsen.

I 2012 tok han over farsgården sin på Gullsvåg, på øya Vega på kysten av Helgeland. Året før byttet han ut melkegrava med en melke­robot, og i fjor sommer var planen at han skulle slutte i offshore-­jobben for å bli fulltids melkebonde, etter å ha økt kvota fra 120 til 220 tonn. Men det var før han begynte som betongdetektiv. For under en spalteplank fant han noe som skulle gjøre at han bare ett år senere, ble nødt til å vurdere å tømme fjøset for dyr.

– Planen var å slå seg til ro hjemme og drive gård. Men da vi skulle bytte ut noen gamle spalteplanker i fjøset i fjor sommer, fant jeg en sprekk i betongdrageren de lå på, sier Davidsen.

OPPDAGET SKADEN I FJOR SOMMER

Tilbygget på fjøset er fra 1990 og er bygd med gjødselkjeller under hele dyrerommet, som er på 12,9 x 17,2 meter. Under betongdekket ligger det fire betongdragere med 3,6 meters avstand, og midt under dem igjen står det fire betongsøyler. Davidsen oppdaget sprekken midt på som­meren i fjor, og da var kjelleren full av gjødsel, så han fikk ikke inspisert selve kjelleren. Men han meldte uansett det lille han visste om skaden, til for­sikringsselskapet sitt.

Før meisling: Dette bildet er tatt før meisling av drageren, og til høyre er det mulig å se at armeringsjernet har sprengt seg helt gjennom betongkonstruksjonen.
Etter meisling: Samme betongdrager etter meisling. Deler av armeringsjernet i gjødselkjelleren har fungert som en offeranode på en båt, og rustet langt mer og langt raskere enn hva som er normalt.

– Jeg sa fra til dem at kjelleren var full, og at det ikke var noe poeng i å sende en takstmann, men de ville ha en der raskest mulig. Da han kom, hadde jeg lagt tilbake spalteplanken igjen, så vi fikk ikke engang sett skaden. Men vi gikk en runde i fjøset og så på betongdekket ovenfra. Takstmannen forklarte meg til og med at han ikke hadde noen spesiell fagkunnskap på betong, sier Davidsen.

Basert på denne relativt enkle inspeksjonen, skrev takstmannen en rapport, som igjen gjorde at forsikringsselskapet ga Davidsen avslag på krav mot dem. Forsikringsselskapet mente det var en skade som ikke hadde oppstått «plutselig og uforutsett», og da hadde han ikke krav på noe som helst.

– Hvordan kunne de gi avslag på noe de ikke har sett? Jeg klaget på avgjørelsen, og da var i grunnen også forsikringsselskapet enige i at de burde se hele skaden, før det ble tatt noen endelig avgjørelse. Det ble bestemt at vi skulle ta en ny runde i kjelleren når den ble tømt på høsten, forklarer Davidsen.

RANT URIN GJENNOM DEKKET

Og det var først da han skjønte hvor galt det var i kjelleren. For i utgangspunktet trodde han skaden begrenset seg til en betongdrager, men det viste seg å være skade på alle fire betongdragerne og på alle de fire søylene under dragerne. Betongdekket under liggebåsene hadde revnet, og det rant urin igjennom.

– Under der vi hadde melkestall før, var det støpt opp to bærevegger, og da vi banket på dem, var det bare en hul klang i dem. I tillegg var det store skader på betongen rundt gjødselporten, og vi fant merkelige, små sprekker, som nesten så ut som lynnedslag, som hadde kommet ut fra forskalingsstagene som var støpt inn i betongveggene, forklarer Davidsen.

Små sprekker: Rundt porten i gjødselkjelleren hadde oksidert jern sprengt ut sprekker i disse forskalingsstøttene. Davidsen anslår at skadene er så store at hele driftsbygningen må rives.

Skadene var så omfattende og spesielle at fagfolk på betong som var der på befaring, aldri hadde sett noe liknende. Første pekepinn på hva som kunne ha forårsaket skadene, fikk han da han måtte demontere ei gjødselpumpe som sto nede i kjelleren. Skadene på gjødselpumpa var omfattende, alle deler var korroderte og helt svarte, med ett unntak: En styrepinne som sto ned mot gulvet, og var helt blank. Den så ut som om den var blitt galvanisert.

– I ettertid fikk jeg forklart av elektrikeren at det var forårsaket av noe som kalles galvaniske strømninger, på grunn av krypstrøm. Da begynte vi å lure på om alle de andre skadene også kunne relateres til strøm. På pumpestativet kunne vi se hvordan strømmen hadde brent hull i selve konstruksjonen, det så ut som om hullet var sandblåst, sier Davidsen.

BEDRE JORDING I GJØDSELPUMPA

For å følge saken videre, tilkalte Davidsen en elektriker, som først sjekket selve gjødselpumpa og fant ut at den var helt fin. Så koblet han bort gjødselpumpa, og rigget seg til for å sjekke om det var noe jordfeil på det elektriske anlegget på gården.

– Som et referansepunkt stakk elektrikeren et jordspyd en halvmeter ned i bakken, og der målte han tre ganger bedre jording enn i hovedjordinga på gården. Etterpå koblet han til gjødselpumpa igjen, og også der var det bedre jording enn i hovedjordinga på gården. Strømmen er nå en gang sånn at den følger minste motstands vei, så gjødselpumpa har fungert som jording for hele det elektriske anlegget gården, forklarer Davidsen.

Annonse

det var ingen som fanget opp at det var gjødselpumpa og selve gjødselkjelleren som var jordinga mi

Det som da har skjedd, er at jordstrøm har tatt veien gjennom gjødselpumpa og ned i deler av armeringsjernet i gjødselkjelleren. Armeringsjernet har så fungert som en offeranode, eller en sinkanode på en båt, og jernet på de anodiske områdene har begynt å ruste. Rust har et større volum enn jern, og det gjør at betongen sprenges i stykker innenfra.

– Jeg har jo hatt jevnlige kontroller av det elektriske anlegget på gården, både el-kontroller og kontroller gjennom kraftlaget. Og da har jeg til og med fått skryt for å ha god jording. Og det var det nok, men det var ingen som fanget opp at det var gjødselpumpa og selve gjødselkjelleren som var jordinga mi, sier Davidsen.

Elektrikeren mente til og med at mest sannsynlig hadde jordfeilen blitt oppdaget, om ikke bare gjødselpumpa tok over og gjorde en bedre jobb enn den opprinnelige jordinga på gården.

KLAGE TIL INGEN NYTTE

Forsikringsselskapet sendte på ny samme takstmann, som gikk seg en runde i kjelleren, tok noen bilder og skrev en ny rapport, der omfanget av skadene var bedre beskrevet og det var lagt inn referanser til hva Davidsen selv hadde klart å finne ut om jordfeilen. Men nok en gang vurderte forsikringsselskapet det dithen, at dette ikke var en skade de dekket, og ga ham avslag.

selve jordfeilen kan jo godt ha oppstått plutselig, eksempelvis ved et lynnedslag

– Det de konsekvent gjemmer seg bak, er denne formuleringa om en plutselig skade. Men selve jordfeilen kan jo godt ha oppstått plutselig, eksempelvis ved et lynnedslag, selv om skaden har skjedd over tid, mener Davidsen.

Han fikk med seg betongekspertise fra selskapet Protector og fra T. Noasson AS, for å skrive rapporter på hva som hadde skjedd i kjelleren hans, og klaget avslaget fra forsikringsselskapet inn for Finansklagenemnda nå i vår, men til ingen nytte.

– Finansklagenemnda vektla kun rapporten fra takstmannen, som var inne i kjelleren i ti minutter. Det er så en føler seg rettsløs, og at de bare beskytter sine egne, sier Davidsen.

Da han tok over gården i 2012, tegnet han fullverdiforsikring på både gjødselkjeller og driftsbygning, men nå ser det ut til at han altså ikke får igjen ei krone på forsikringa, i tillegg til en totalskadd driftsbygning.

Tømte kjelleren: At alle de fire betongdragerne som holder dekket i fjøset oppe, hadde store, langsgående sprekker, oppdaget Tom-Rune Davidsen da han fikk tømt fjøset i fjor høst.

– Jeg har forhørt meg om det er noe poeng i å prøve å utbedre skadene med å meisle ut den skadde betongen, og dekke det til med sprøytebetong igjen, men det vil bare holde noen år, før en er nødt til å gå i gang med samme prosess igjen. Jeg er nødt til å ha ny driftsbygning, og det vil koste mellom ti til tolv millioner kroner. De fleste skjønner at hvis jeg ikke får ei krone på forsikringa, har du ikke råd til det, sier Davidsen.

SPISER SEG GJENNOM BETONGEN

Nå har han hyra inn en advokat for å se på saken sin, men melkebonden er langt fra sikker på at det er noen vits i å forfølge saken videre. Og i mellomtida har han dyr gående i en driftsbygning som stadig blir verre.

– Jeg har kjent på det lenge nok, det er ikke en god følelse å gå rundt i fjøset når du vet hvilke skader som ligger i betongkonstruksjonen. Det føles ikke trygt lenger. Og når jeg snakker med dem som kan betong, er det ingen som kan gi meg noen garanti. Skaden fortsetter bare å spise seg inn gjennom betongen, den fortsetter bare å sprenge, fortsetter bare å svekke konstruksjonen, forklarer han.

Da Norsk Landbruk prater med ham i slutten av mai, er han bare dager unna å måtte ta en beslutning på å ta dyrene ut av fjøset.

– Kanskje fører min historie til at flere får sjekket jordinga si, og at folk går gjennom vilkårene til forsikringsselskapet sitt, sier Davidsen.

Denne saken stod på trykk i Norsk Landbruk nr. 11. Ønsker du å lese flere slike artikler kan du tegne et abonnement på denne siden.

Neste artikkel

Jubler over ekstratilskudd for å bygge driftsbygninger i tre