Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lite antibiotikaresistens i Norge

Men trusselen vokser globalt.

FOR MYE: Resistente bakterier skapes i all hovedsak av overdreven og uforsvarlig forbruk av antimikrobielle legemidler. Arkivfoto: Norsk Landbruk.
FOR MYE: Resistente bakterier skapes i all hovedsak av overdreven og uforsvarlig forbruk av antimikrobielle legemidler. Arkivfoto: Norsk Landbruk.

– Hvert år tar Mattilsynet flere tusen prøver av mat, dyr, fisk, omgivelser, vann og fôr. En av de tingene vi leter etter er antibiotikaresistente bakterier, skriver de i en pressemelding.

Årets oppsummering viser få funn i Norge, men problemet vokser internasjonalt.

– Dette er en av fremtidens største utfordringer, sier Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet.

Resistente bakterier skapes i all hovedsak av overdreven og uforsvarlig forbruk av antimikrobielle legemidler. Derfor er det svært viktig å kun bruke antibiotika når det er tvingende nødvendig.

LEDER: Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. Foto: www.gudim.no
LEDER: Ingunn Midttun Godal, administrerende direktør i Mattilsynet. Foto: www.gudim.no
Annonse

Ingen enkle løsninger

I Norge er forekomsten av bakteriellresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antimikrobielle midler, et varsomt forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier.

-Den fordelaktige tilstanden og utviklingen i Norge er takket være langsiktig og systematisk innsats fra både dyreeier, næring, forvaltning og forskning. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen, sier Godal.

- Mattilsynet, sammen med Veterinærinstituttet, har i mange år gjennomført undersøkelser for å få mer kunnskap om forekomsten av antibiotikaresistens. Vi tar ut prøver som analyseres for resistente bakterier, sjekker hvor mye medisiner som brukes i landbruket og overvåker tilstanden. Årets rapport viser heldigvis at vi er på rett vei i Norge, sier Godal

Må utvide innsatsen

- Tiltak mot resistens bør i nær framtid utvides til å omfatte andre områder enn humanhelse og dyrehelse, nemlig miljøet. Én-helse tilnærming kommer til å få mer plass i fremtidens strategi for å redusere forekomsten av resistens. Kunnskap om resistenskilder i miljøet, og eventuell spredning mellom miljø, dyr og mennesker er viktig for å kunne vurdere de riktige tiltakene og bestemme hvordan funn skal håndteres. Gode data fra blant annet kartlegging i miljø er viktig for å styrke kunnskap og forståelse om forekomst og spredning av resistens, sier Godal

Neste artikkel

Newcastle disease påvist i fjørfebesetning