Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lite snø og mye tele i nord

Det har til nå i vinter vært minimalt med snø i Nord Norge. Dermed går telen dypt ned i jorda. Mange bønder har mistet vannet.

OMVENDT: I fjor var det rekordmye snø i Bardu, mens det i år er rekordlite. Bildet er tatt 5. juni 2020 og viser at snøen fortsatt dekker mange av jordene til Rune Håkstad. Foto: Knut Houge
OMVENDT: I fjor var det rekordmye snø i Bardu, mens det i år er rekordlite. Bildet er tatt 5. juni 2020 og viser at snøen fortsatt dekker mange av jordene til Rune Håkstad. Foto: Knut Houge

- Mange steder i Troms og Nordland er det nesten bart for snø, forteller NLR-rådgiver Kristin Sørensen. Hun har siden slutten av 90-tallet gjort telemålinger i Nord Norge.

- Disse målingene har lært oss at tela tiner lite og ingenting, så lenge snøen ligger. Hvis det er dyp tele tiner det også minimalt nedenfra. Telemålerne våre viser nå at tela går ned mot èn meter på mineraljord, sier Sørensen.

UNORMALE høye temperaturer i november bidro også til at graset tæret mye på opplagsnæringen.

Bildet er tatt på Storeslett 6.januar. Foto:  Fredrikke Fjellberg Moldenæs.
Bildet er tatt på Storeslett 6.januar. Foto: Fredrikke Fjellberg Moldenæs.

Nord Norge har heller ikke hatt nedbør som regn i vinter. Dette har ført til at telen er , som iskrystaller i jorda og ikke har dannet tette sjikt.

- Fortsetter det slik vil telen gå raskt til våren, sier Sørensen.

NLR-RÅDGIVEREN frykter mildvær og regn. Da vil det danne seg issjikt både nede i og oppå jorda.

- Ifølge værmeldingen skal det fremover komme litt snø, og dette passer godt, sier Sørensen. Hun sier at man først i slutten av mars eller begynnelsen av april kan si hvordan årets vinter har påvirket enga. I fjor lå det mye snø, lenge utover våren, noe som gjorde at våronnen først kunne starte 2 - 3 uker senere enn normalt mange steder.

Rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Nord Norge, Kristin Sørensen.
Rådgiver i Norsk Landbruksrådgivning Nord Norge, Kristin Sørensen.

- Det førte til problemer med overvintringssopp og uttynning av enga.

Annonse

SVARTKALK har vist seg å være effektivt for å stimulere til raskere snøsmelting.

- Det kan være lurt å innstille seg på snøåting dersom det skulle komme mye snø, sier Sørensen. Snøåting innebærer at man sprer svartkalt eller sand på snøen, slik at snøen smelter raskere.

Den dype tela kan ifølge Sørensen også føre til at vannet kan ta nye veier når snøsmeltingen starter til våren, siden mange grøfter og stikkrenner er fulle av is.

- Dette må bøndene følge med på, og prøve å forebygge skader der det er mulig, sier Sørensen.

VANNTILFØRSELEN til mange gårdsbruk er nå borte.

– Vannkilden vår har tørket bort å grunn av frosten, sier Rune Håkstad i Snøhetta Melk DA i Bardu. Samdriften har fordelt dyra på to gårder, og disse har behov for mellom 20 og 25 kubikkmeter vann i døgnet.

VANNTILFØRSEL: Dyra i Snøhetta Samdrift trenger melleom 20 - 25 kubikkmweter med vann i døgnet, forteller Rune Håkstad Foto: Knut Houge
VANNTILFØRSEL: Dyra i Snøhetta Samdrift trenger melleom 20 - 25 kubikkmweter med vann i døgnet, forteller Rune Håkstad Foto: Knut Houge

Håkstad forteller at Brann- og redning i kommune kommer med vann to ganger i døgnet. Når vi snakker med han har vannkilden deres vært tom for vann i fire uker.

– Jeg kjenner ikke til at det har vært slike forhold her non gang tidligere, sier Håkstad.

Gårdbrukerne som er avhengig av å få tilkjørt vann fra kommunen må betale for dette, men de regner med at dette også er en forsikringssak.

I går og i dag har det falt 10 centimeter med snø i Bardu.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vil løyse teknotrøbbel