Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Lønnsomt å satse på biogass

Gode støtteordninger gjør det nå meget lønnsomt å investere i mindre biogassanlegg for gårdsbruk med mange dyr og stort energibehov.

Biogassanlegget skal bygges like bak Martin Toreli. I bakgrunnen sees gårdens gjødselkum. Foto: Bjørn Steinar Skarbø, Landbruk Nordvest
Biogassanlegget skal bygges like bak Martin Toreli. I bakgrunnen sees gårdens gjødselkum. Foto: Bjørn Steinar Skarbø, Landbruk Nordvest

Martin Toreli er kårkall på en stor gård i Hustadvika på Nordmøre. Gården har en melkekvote på 900 tonn og fôrer alle oksekalvene + 100 innkjøpte oksekalver frem til slakt.

- I fjor overtok sønnen min drifta, men jeg har full jobb på gården, forteller Toreli. Han har i tre år vært involvert i et prosjekt der man ønsket å etablere et større regionalt biogassanlegg til drøyt 200 millioner kroner. Dette prosjektet er inntil videre lagt på is.

- Da jeg jobbet med dette prosjektet ble jeg kjent med folkene i BRI Landbruksbygg og Combigas. Min sønn og jeg bestemte oss for å satse på et gårdsanlegg, og for halvannen måned siden bestilte vi biogassanlegget Greenfarm, som den første kunden i Norge, forteller Toreli.

Får solide tilskudd

For å stimulere aktørene i landbruket til å investere i biogassanlegg har myndighetene gitt stadig flere økonomiske gulrøtter til dem som vil satse. Foreløpig har kun en håndfull gårdsbruk bitt på kroken, men dette tror Martin Toreli vil endre seg fort.

- Nå er det blitt meget lønnsomt å investere i gårdsanlegg, sier Toreli.

Bønder som kjøper slike anlegg kan få et investeringstilskudd fra Innovasjon Norge som tilsvarer 45 prosent av totalkostnaden. Når anlegget er i produksjon vil de også få et statlig tilskudd for å sende møkka gjennom biogassanlegget. Dette er på i underkant av 100 kroner per tonn, og tilsvarer 2770 kroner for hver årsku og 950 kroner for ungdyr og okser. For høns utgjør tilskuddet 17.000 kroner per tusen verpehøns. Dette tilskuddet vil gårdbrukere som investerer i biogassanlegg få hvert år.

500 tonn CO2-ekvivalenter

Anlegget til Martin og sønnen vil ta unna 7000 tonn med blautgjødsel i året, og dermed spare miljøet for 500 tonn CO2-ekvivalenter.

- Vi vil motta et gjødseltilskudd på mellom 600.000 og 650.000 kroner i året, sier Toreli.

- Dette høres nesten ut til å være for godt til at det er sant:

- Hvis du regner på besparelsen vi bidrar med i CO2-ekvivalenter og ser på kostnaden på CO2 kvoter, vil du se at prisen er den samme. Man regner med at prisen skal stige til 2000 kroner per tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030. SV har forresten foreslått å heve prisen til 3000 kroner tonnet, forteller Toreli.

Annonse

Omdanner metan til strøm

I et biogassanlegg kjører man blautgjødsel inn i en lukket tank med en gasskuppel over.

- Dette er egentlig en dobbel presenning som er isolert. Det dannes gass mellom blautgjødsla og kuppelen. Med 38 graders temeperatur begynner blautgjødsla å rotne, og da danner det seg metan og CO2. Dette suges deretter gjennom et rørsystem og bli renset for sulfid. Når gassen er renset brukes den i noen gassmotorer som driver en generator som produserer strøm, forklarer Toreli.

Hele prosessen krever mye energi. Totalt vil anlegget til Toreli produsere èn million kwh i året, men når energien til å drive biogassanlegget er trukket fra, vil gården få 300.000 kwh.

- Vi bruker 200.000 kwh i alle bygningene på gården, og kan dermed selge 100.000 kwh ut på nettet. Vi vil ha fire gassmotorer, og kun kjøre en eller to motorer på natta når det er lavest spottpris, og fire motorer når spottprisen er høyest. Jeg skulle gjerne hatt anlegget oppe nå i vinter, Da hadde vi tjent godt.

Bedre gjødsel

Martin Toreli sier at gjødsla som kommer ut av biogassanlegget - også kalt bioresten - er et bedre gjødsel enn vanlig blautgjødsel.

- Bioresten er mye mere tynnflytende enn vanlig blautgjødsel. Alle fibrene er borte og så er den ugrassfri. I løpet av prosessen i biogassanlegget blir alle frøene drept. Nitorgenet blir også mer lettopptakelig for plantene. Dermed trenger gjødsla lettere ned i jorda og det blir litt bedre gjødseleffekt. Man regner med at gjødselverdien stiger med 20 kroner tonnet, forteller Toreli.

Her er Martin Toreli i diskusjon med Vegard Schanche og Bjørn Rygg i BRI  Landbruksbygg på deres stand på Agroteknikk. I midten Elin Aksnes og Pål Kristian Vedeld, som også har bestilt det samme biogassanlegget. Foto: Knut Houge
Her er Martin Toreli i diskusjon med Vegard Schanche og Bjørn Rygg i BRI Landbruksbygg på deres stand på Agroteknikk. I midten Elin Aksnes og Pål Kristian Vedeld, som også har bestilt det samme biogassanlegget. Foto: Knut Houge

- Bedre investering

Combigas ønsket å installere anlegget i mai, men på grunn av våronna har Martin Toreli fått utsatt installeringen til august. Totalkostnaden på biogassanlegget er beregnet til 9,3 millioner + mva.

- Dette er egentlig en mye bedre investering enn et solcelleanlegg. Denne typen biogassanlegg klarer vi å nedbetale på mellom fem og ti år, mens dette ofte tar 20 år for solcelleanlegg.

- Hvilke gårdsbruk er slike anlegg best egnet for?

- De er egnet for gårder som har over 3000 tonn gjødsel. Det er best økonomi i anlegget hvis du kommer opp i 5000 - 6000 tonn. Har man mindre ville jeg sett meg om etter nabobruk man kunne få gjødsel fra, eller oppdrettsanlegg som vil bli av med fiskeslam, svarer Toreli.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bønder kjøper biogassanlegg