Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet mener de tolker regelverket riktig

– Om en prøve viser null restverdier i dyret vil det ikke endre på konsekvensene i det hele tatt, sier fagdirektør Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet. Han sier alle produksjonsdyr som en gang har fått kloramfenikol skal avlives og destrueres.

- Kloramfenikol er forbudt å bruke til matproduserende dyr, og da kan de aldri komme inn i matkjeden, sier Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i Mattilsynet.
- Kloramfenikol er forbudt å bruke til matproduserende dyr, og da kan de aldri komme inn i matkjeden, sier Ole-Herman Tronerud, fagdirektør i Mattilsynet.

Vil det finnes spor av kloramfenikol i et dyr som fikk øyesalven for fem år siden?

– Det kan jeg ikke svare på, men det er irrelevant. Dette reguleres av restkontrollforskriften. Der står det helt klart i paragraf 6 at det ikke er tillatt å importere, holde eller omsette produksjonsdyr og fisk som har fått tilført forbudte stoffer, eller som har fått ulovlig behandling. Og de stoffene som gjelder er listet opp i forordning 37 i 2010 i tabell 2. Kloramfenikol er et av ni stoffer som ligger der, og som er spesifikt forbudt. Så lenge dyr har fått det og det er dokumentert, så er det ingen vei tilbake, sier Ole-Herman Tronerud.

Du har tidligere sagt at det ikke finnes noen nedre grenseverdier for kloramfenikol, men ifølge kommisjonsforordning (EU) 2019/1871 er det en grenseverdi, og denne er 0,15 μg/kg?

– Dette er en helt annen forordning, som har med laboratoriekontroll å gjøre, og hvordan det skal legge en list for når man skal påsi at man har påvist eller ikke i forbindelse med overvåkingsprogrammet. Den trer egentlig ikke i kraft i dette tilfellet.

Er du sikker på dette?

– Ja, dette er et regelverk vi føler vi har ganske god kontroll på. Kloramfenikol er forbudt. Hadde det vært gitt en restmengdetillatelse, så ville man teoretisk sett ha fjernet det forbudet. For det vil si at bare du bruker det lite nok, at det ikke kommer over det nivået så er det lov å bruke det likevel, men sånn er det ikke. Det er forbudt å bruke det til matproduserende dyr, og da kan de aldri komme inn i matkjeden.

– Internasjonale forpliktelser

– § 6 i restkontrollforskriften, som sier det er forbudt å holde produksjonsdyr som er tilført forbudte stoffer, er nasjonalt regelverk. Det vil si at det ikke er direkte hjemlet i EØS-avtalen. Dette er ikke en ren EØS-forskrift. I § 22 i restkontrollforskriften er det en dispensasjonsadgang, som betyr at Mattilsynet har lov til å bruke skjønn i saker som gjelder den nasjonale delen av regelverket. Burde ikke Mattilsynet brukt skjønn i disse sakene og vurdert de i forhold til EØS-tiltaksgrensen for kloramfenikol?

Annonse

– I disse tilfellene var det allerede etablert at det ulovlige stoffet kloramfenikol var brukt. Da må det gjøres tiltak for å hindre at produkter av dyr som har vært behandlet med ulovlige produkter kommer på markedet. § 6 i restkontrollforskriften regnes ikke som nasjonalt regelverk siden det er basert på Direktiv 96/23 (EU). Dersom Mattilsynet hadde gitt tillatelse til at dyr som hadde vært behandlet med forbudte stoffer skulle omsettes som mat, hadde det vært i strid med våre internasjonale forpliktelser. I tillegg ligger det bestemmelser i forskrift nr. 705 av 4. mars 20202 om offentlig kontroll – virkemidler ved funn av farmakologiske virksomme stoffer i dyr og animalske næringsmidler forordning (EU) 2019/2020 som sier noe om oppfølging av ulovlig behandling.

– EØS-regelverket står som kjent over vårt nasjonale regelverk. Hva ville blitt konsekvensen dersom en bonde på eget initiativ hadde tatt prøver av dyra sine og dokumentert at de var under tiltaksgrensen i EØS-regelverket? Ville ikke EØS-forordning 2019/1871 artikkel 5 overstyrt det nasjonale regelverket i restkontrollforskriften og medført til at det deretter ikke var lov å nekte dem adgang til matkjeden?

– I dette tilfellet har det vært etablert at det har vært brukt et ulovlig stoff etter EØS-regelverket. Da må tiltakene gjøres etter forpliktelsene Norge har etter EØS-avtalen. I dette tilfellet var det allerede etablert at det dyrene var behandlet med ulovlig stoff. Det er da ingen muligheter etter EØS-regelverket å gjøre unntak, som f.eks. å analysere dyrene. Det finnes ingen grenseverdier for kloramfenikol i matvarer siden det er forbudt stoff. Forordning 2019/1871 er ikke relevant når det allerede er etablert at det har foregått ulovlig behandling i besetningene. I mange av tilfellene var det også mangelfulle journaler som gjorde at det ikke kunne bestemmes hvilke av dyrene som hadde fått behandling av ulovlige stoffer.

En sau ble behandlet, må avlive 170

– I et vedtak i en av disse kloramfenikol-sakene skriver dere: «Matproduserende dyr som har blitt behandlet med kloramfenikol kan ikke brukes videre i avl, men behandlede dyr som nylig har fått avkom eller er drektige, kan stå i besetningen til avkommet er avvent, og skal deretter avlives og destrueres. (...) Avkom av dyr som har blitt behandlet før eller under drektighet blir ikke pålagt avliving og kan inngå i næringskjeden.» Ligger det ikke en logisk brist i at avkommet til dyr som er behandlet med kloramfenikol kan leve videre og brukes til mat, samtidig som dyr, som er behandlet med det samme, ikke kan brukes videre i avl?

– Hvis du vil ha det utredet, kan vi skrive en avhandling om hvordan vi prøvde å ta hensyn til forholdene vi var i. Jeg kan ikke svare deg kort på dette, fordi det er en lengre vurdering som ligger bak vurderingene om å avlive de dyra vi måtte avlive, og gjøre unntak for andre.

En av sauebøndene skrev ved en misforståelse feil dato for når han ga én sau kloramfenikol øyesalve. Han har fått pålegg om å avlive og destruere 170 sauer. Er ikke dette å skyte spurv med kanon?

– Dette er detaljer i et eller annet vedtak som jeg ikke kjenner til, så det er dessverre umulig for meg å uttale meg om dette.

Kan du forstå at mange bønder oppfatter at Mattilsynet, i denne og lignende saker, er ekstremt firkantede og urimelige?

– Det kommer an på hva du mener. Hvis du tenker i forhold til å ha brukt kloramfenikol som øyesalve til matproduserende dyr, som har vært forbudt siden 1995, så skjønner ikke jeg at dette er noe urimelig vedtak. Men for dem som har gjort det, og i tillegg ikke har dokumentasjon for hva de faktisk har gjort, så blir konsekvensene voldsomme. Det kan jeg forstå virker inngripende, svarer Ole-Herman Tronerud.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bli med på lam 2023