Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer gras og mindre korn i kornområdene

En fersk rapport tar for seg endringene i arealbruk i Norge mellom 2004 og 2018. Der kommer det fram at totalt jordbruksareal har blitt redusert med 5,2 prosent, i denne perioden.

Størst arealendringer har det vært i de såkalte kornområdene, hvor en del kornareal har blitt erstattet med grasproduksjon. Arkivfoto: Norsk Landbruk
Størst arealendringer har det vært i de såkalte kornområdene, hvor en del kornareal har blitt erstattet med grasproduksjon. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Rapporten, som er publisert av Agri Analyse, ser på arealendringene fordelt på de sju arealtilskuddssonene. Mellom 2004 og 2018 har totalt kornareal blitt redusert med 14 prosent, fra 3,4 millioner til 2,9 millioner dekar. Størst reduksjon er det i sone 7, som rommer Finnmark og deler av Troms. Der er kornarealene redusert med 70 prosent på 14 år, til skarve 49 dekar i 2018.

MINDRE KORN I KORNOMRÅDER

I 2018 stod sonene 1 og 3, som rommer store deler av Østlandet, for 81 prosent av kornarealet. I disse to sonene har kornarealet blitt redusert med til sammen 343 000 dekar siden 2004. Dette vil si at sone 1 nå har 12 prosent mindre kornareal enn for 15 år siden, mens sone 2 har fått 14 prosent mindre kornareal.

Annonse

Samtidig har det totale grasarealet i landet økt med 1 prosent. Størst er økningen i sone 1, som har gått fra rundt 350 000 til omtrent 442 000 dekar med gras siden 2004. Dette er en økning på 26 prosent. Nest størst økning har sone 3, med 22 prosent. Sone 1 og 3 har tilsammen derfor en økning i grasareal på 216 000 dekar. Bortsett fra sone 2 og 5A, som har lite eller ingen økning, har alle de resterende sonene en reduksjon i grasarealet.

Ifølge rapporten er reduksjonen i kornareal nesten like stor som reduksjonen i totalt jordbruksareal. I de såkalte kornområdene, hovedsakelig sone 1 og 3, blir reduksjonen i kornareal delvis erstattet med grasproduksjon. Dette vil si at det nå dyrkes gras på 56 prosent av det reduserte kornareal i sone 1, og tilsvarende 70 prosent for sone 3.

MER KJØTT OG MINDRE MELK

Rapporten tar også for seg endring i antall mordyr av storfe og sau siden 2004. Det kommer fram at det har vært en nedgang i antall melkekyr i alle arealtilskuddssonene i perioden, mens det derimot har blitt flere ammekyr i hele landet. For mordyr av sau har det vært en økning i alle soner, med unntak av i sone 7.

Det er Torbjørn Tufte og Astrid Een Thuen som har skrevet rapporten.

Neste artikkel

Kan tvangsmodne kornet