Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Nå er det en skjebnetid

Kornprodusent og svinebonde Egil Chr. Hoen fra Hokksund er nykommer i forhandlingsutvalget til Norges Bondelag. – Jeg har alltid hatt en drøm om å oppleve jordbruksoppgjøret fra innsiden, sier Hoen.

Arkivfoto: Norsk Landbruk
Arkivfoto: Norsk Landbruk

Egil Chr. Hoen ble på fjorårets landsmøte i Bondelaget valgt til første nestleder i Bondelaget. Før dette hadde han i flere år vært fylkesleder i Buskerud Bondelag.

– Det er veldig spennende og meningsfylt å delta i forhandlingene, særlig i år når landbruket står overfor ekstraordinære utfordringer. Vi har mange gode diskusjoner i forhandlingsutvalget i Bondelaget sammen med sekretariatet, som framskaffer viktig dokumentasjon. Situasjonen for landbruket i Norge er dramatisk. Det er en skjebnetid for norsk matproduksjon. Uten å få styrket vilkårene for norske bønder, vil matproduksjonen i Norge definitivt bli svekket. Nå er det alvor, understreker han.

Hvordan har du selv merket kostnadsøkningene i egen drift?

– Jeg kjenner dem på kroppen hver dag; hver gang jeg bestiller kraftfôr eller gjødsel, fyller dieseltanken eller når jeg får strømregninga. Jeg ser at risikoen ved det vi driver med, er blitt mye større. Det er en helt annen risiko når du får så høye kostnader på alle driftsmidler.

Hoen har korn på 1 800 dekar og kombinertproduksjon på gris. Han hadde tidligere også ammeku, men avviklet denne produksjonen da engasjementet som tillitsvalgt i Bondelaget, tok for mye tid.

– De siste to åra har det vært best økonomi i gris. Men for tre til fire år siden var det helt motsatt, da var økonomien i gris helt elendig, sier han.

Når vi snakker med Hoen mandag 2. mai, er han hjemme i Hokksund. Uka før presenterte Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag deres felles krav. Dette var på rekordhøye 11 567 milliarder. Landbruks- og matdepartementet varslet at de ville komme tilbake med sitt tilbud onsdag 4. mai. Da starter de reelle forhandlingene.

– Jeg prøver desperat å kjøre våronn nå. Jeg skal dra inn til Oslo i morgen kveld. Jeg har gitt familien beskjed om at jeg regner med å komme hjem igjen 16. mai på kvelden. Det er mye arbeid å vurdere tilbudet og forhandle fram en god avtale, sier han.

Hoen forteller at han får god hjelp av sønnen hjemme på gården.

– Når jeg er i Oslo i forhandlinger, er det han som står for våronna hjemme.

Hva gjør du hvis værprognosene, som sier at det ikke skal komme noe særlig nedbør på Østlandet de nærmeste ukene, slår til?

– Jeg forbereder meg i størst mulig grad på at det blir en tørr forsommer. Derfor har jeg minst mulig jordarbeiding, slik at mest mulig av fuktigheten blir i jorda. Jeg har også et vanningsanlegg, som kan nå cirka halvparten av arealet mitt, forteller han.

Hoen har sådd mye høstbygg, høsthvete og høstrug. I vår sår han også åkerbønner, mathvete og bygg. Hoen kjøpte inn hovedmengden av gjødsla til årets sesong i fjor høst, men han har i vår også måttet kjøpe inn noe spesialgjødsel. Dette ga han elleve kroner kiloen for.

Hvor har den norske bonden størst forbedringspotensial for å oppnå bedre økonomi?

– Det viktigste er å være en dyktig agronom og produsere best mulig grovfôr og korn. Det er mange kjempedyktige bønder i Norge. Jeg vil oppfordre folk til å bruke rådgiverapparatet rundt seg og erfaringene og kunnskapen til naboene. For å ta de rette avgjørelsene som bønder, er vi avhengige av at det er et godt fellesskap, sier Hoen.

3 kjappe

1. HVA ER FAVORITTAPPEN DIN?

– Landbrukspodden og yr.no

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Det må jo være jordbruksforhandlingene, som gir oss muligheten til å forhandle om rammevilkåra til den norske bonden. Hvis vi skulle ha overlatt til markedet å takle de ekstreme kostnadene vi står oppe i nå, er det ikke mulig å se for seg at vi ville ha hatt jordbruk i hele Norge framover.

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Gårdsreportasjer fra kollegaer rundt omkring i landet. Det er veldig inspirerende å se hvordan andre bønder takler ulik drift og varierte driftsforhold.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Mange får for dårlig service