Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norsk Gardsost vant Matprisen

SAMLET: Representanter for Norsk Gardsost mottar prisen.Foto: Matprisen/Magnus Gulliksen.
SAMLET: Representanter for Norsk Gardsost mottar prisen.Foto: Matprisen/Magnus Gulliksen.

– I dag vet vi knapt hvor bortskjemte vi er på deilige, lokale norske oster, og det er takket være at Pascale Baudonnel og en liten gruppe ystere fant sammen for et kvart århundre, sa Thomas Horne fra Matprisens jury.

– Det er en stor ære å vinne Matprisen, og i det hele tatt være nominert, blant så mange flinke aktører. Vi står på scena idag, men representerer alle dem som har jobbet knallhardt i 25 år og hatt en sterk tro på at Norge blir et bedre sted med et større mangfold i ostedisken, sa styreleder Turid Nordbø i Norsk Gardsost.

Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider, og prisen eies av Debio.

– Dette gjør vi fordi måten vi produserer maten vår på, og det vi spiser, kan være nøkkelen til å møte miljø- og klimautfordringene i vår tid. Vår matproduksjon må endres for å minske ressursbruken, og for å ta vare på det viktige jordlivet og sikre lokale kretsløp. Matprisen samler hele næringskjeden i matbransjen med utgangspunkt i tematikker knyttet til bærekraft og økologi, skriver de.

Annonse

I år ble både store og små aktører i matbransjen løftet og hedret for sitt arbeid for å skape mer bærekraftige matsystemer.

Juryen sa følgende om årets vinner av Matprisen:

– Bærekraftig matproduksjon handler ikke bare om miljø og klima, men også om kvalitet og økonomi, trivsel og kultur. Årets vinner av Matprisen innfrir på alle områder, og har bidratt til samarbeid, åpenhet og kompetanseheving innen sitt felt på en helt unik måte her til lands. Det er vanskelig å se for seg at så mange lokale norske produsenter skulle ha klart å etablere seg de siste tiårene, med kvalitet i verdensklasse og et enormt mangfold, hvis det ikke hadde vært for arbeidet vinneren har lagt ned. Årets vinner har dokumentert og formidlet lokale hevdvunne praksiser og kunnskap som nesten var glemt – om råvarer som det er naturlig å benytte seg av i et land som vårt.

Neste artikkel

Stripespreiar for brattlendt landbruk