Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økologiske løsninger for en verden i krise

Krig, klimakrise og strømkrise vil gjøre at vi trenger mer norsk, økologisk mat. Det vil også den norske bonden tjene på. Men skal vi få flere bønder ut på økojordene, må vi først ut av skyttergravene.

Markus Hustad i Økologisk Norge. Foto: Marit Lundby
Markus Hustad i Økologisk Norge. Foto: Marit Lundby

I et innlegg (Norsk Landbruk 05.05.2022) forsøker Øystein Heggdal å fremstille hele bredden av Norges landbruksorganisasjoner som ideologiske fanatikere når vi vil satse på mer norsk, økologisk mat.

Vi i landbruket ser heller til nabolandet Sverige, enn Sri Lanka som Heggedal gjør. I Sverige har de satset målrettet på offentlig innkjøp av økologisk mat i alt fra skoler til sykehjem, med stor suksess. Over 20 prosent av arealet dyrkes nå økologisk, samtidig som de satser på økt matsikkerhet. Dette kan vi lære av i Norge – og vi mener derfor at også vi nå må få et konkret økomål.

I EU er målet at en fjerdedel av produksjonsarealet skal være økologisk innen 2030. EU slår fast at denne satsingen vil dra hele landbruket i en bærekraftig retning med positiv innvirkning på biologisk mangfold, miljø, jordkvalitet og helse. Det vil også tiltrekke seg flere unge bønder. Markedet spås å øke kraftig.

Også norske forbrukere etterspør i økende grad miljøvennlig og økologisk mat. Ved å produsere mer økologisk her hjemme, blir det mindre import og mer inntekter til norske bønder. Det er bra, når vi vet de største truslene mot norsk matsikkerhet ifølge NIBIO er at bønder slutter og matjorda bygges ned. Det er altså ikke de bøndene som brenner for et mer miljøvennlig og økologisk landbruk som Heggdal i praksis snakker ned.

Det stemmer at økologisk produksjon kan gi noe lavere avlinger, men variasjoner i avling er ofte like stor innenfor driftsformene, som mellom dem. En rekke studier indikerer at mer bærekraftig og økologisk matproduksjon kan fø befolkningen, både i Norden og i verden, om vi spiser mer miljøvennlig og reduserer matsvinn. To ting som vil være bra for miljøet og folkehelsa.

Økologisk innovasjon kommer hele landbruket til gode. Ta jordbærdyrking, der dyrkere ofte mister store deler av avlingene sine til sopp, tross bruk av sprøytemidler. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har funnet en metode for å knekke sopp som ikke etterlater seg giftstoffer eller -resistens. Innovasjonen er drevet fram av et godt økologisk regelverk.

I en tid hvor krig, klimakrise og strømkrise presser opp prisen på alt fra sprøytemidler til kunstgjødsel og kraftfôr, vil økologisk matproduksjon bli viktigere enn noensinne. Et eksempel: Kunstgjødsel, som ikke skal brukes i økologisk landbruk, er i dag basert på ikke-fornybare mineraler som ofte utvinnes fra jordskorpa i ustabile deler av verden som Vest-Sahara, Russland eller Kina.

Også her leder det økologiske landbruket an i jakten på mer miljøvennlige metoder. Det økologiske forskningsmiljøet har eksempelvis sett på bruk av rester fra fiske og algeindustri som gjødsel, med gode resultater i åkeren: Det kan erstatte over 40 prosent av all fosforen i hele det norske landbruket.

Skal vi løse de utfordringene verden står over, må vi ut av skyttergravene og heller fokusere på de gode løsningene, sammen. Økologiske bønder jobber dag ut og dag inn for å lage norsk mat til deg og meg, til et økomarked i vekst. I realiteten er samarbeidet og solidariteten sterkere på grasrota enn noensinne, med fokus på god agronomi uansett driftsform.

Innlegget er signert Bodhild Fjelltveit (2. nestleder i Norges Bondelag), Eli Berge Ness (nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Idun Bjerkvik Leinaas (leder i DebioInfo), Kjersti Berge (fagkoordinator i Norsk Landbruksrådgiving) og Markus Hustad (daglig leder i Økologisk Norge)

Neste artikkel

Lykkes med utelivet