Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker mer nordnorsk potet

Selvforsyningsgraden på potet, gulrot og kålrot er lav i Nord-Norge. Denne situasjonen ønsker Tromspotet å endre.

I vekstsesongen er Ulrike Naumann i Tromspotet i daglig kontakt med produsenter av potet og grønnsaker. Her er hun sammen med produsent Olav Grundnes.
I vekstsesongen er Ulrike Naumann i Tromspotet i daglig kontakt med produsenter av potet og grønnsaker. Her er hun sammen med produsent Olav Grundnes.

Tromspotet AS vasker, sorterer og pakker poteter for salg til dagligvare, grossister og industri. Under merkevaren “Midnattsolpotet” selges tradisjonsrike nordnorske potetsorter som er dyrket nord for polarsirkelen.

51 prosent av aksjene i Tromspotet AS er eid av lokale produsenter. I år har bedriften 22 produsenter på potet, to på gulrot, fire på kålrot og tre på målselvnepe. I tillegg finnes det mange andre, mindre produsenter i Nord Norge med andre omsetningskanaler.

- Mindre enn 50 prosent

Beregnet årlig forbruk av potet i Nord Norge er 8000 tonn. Tromspotet pakker cirka 2000 tonn og selger cirka 1500 tonn til skrelling. Dette inkluderer også volumer med opprinnelse i Trøndelag og sørover, og importert potet.

- Selvforsyningsgraden på potet i Nord-Norge er godt under femti prosent. Det selges per i dag ikke kålrot eller gulrot til konsum fra Tromspotet, så selvforsyningsgraden i nord består av det som dyrkes og selges direkte. Grønnsakene vi får inn leverer vi til skrelling til vår nabobedrift Art Nor, som driver med sousvide-produksjon av merkevaren Kokt & Klar, forteller produsentrådgiver Ulrike Naumann.

Hun følger opp og gir faglige råd til produsentene. I vekstsesongen er hun daglig i kontakt med produsenter, og forsøker å rekruttere nye. Sammen med NLR kjører hun også ukentlige markvandringer i potet og grønnsaker. Hun har også vært med å etablere arbeidslag som legger fiberduk hos produsentene.

Annonse

- Vi jobber med å øke selvforsyningsgraden, men noen perioder i året vil vi ikke greie det. Av naturlige, klimatiske årsaker vil vi aldri bli selvforsynte på nypoteter. Hvor lenge vi har nordnorske råvarer varierer fra år til år, og er avhengig av vekstsesongen, lagring og sort, sier Naumann.

Lang prosess

Produsentrådgiveren forteller at det tar minst ett til to år fra en gårdbruker sier han eller hun vil starte produksjon av potet eller grønnsaker, til den første leveransen kommer.

- Tida brukes til avklaringer rundt satsing, forventninger fra begge sider, befaring og kompetanseheving, oftest i samarbeid med NLR. Vi har fylt produksjonsplanen for i år, og vi har rekruttert to nye produsenter innen potet. Produksjonen må selvsagt alltid henge sammen med markedsadgang og salg. Produksjonsplanleggingen vi gjør i samarbeid med Gartnerhallen hver høst er et viktig styringsverktøy for Tromspotet.

- Hva er de største utfordringene med å produsere potet og grønnsaker i Nord-Norge?

- Vi har en kort og hektisk vekstsesong der det er avgjørende at våronn og innhøsting gjennomføres effektivt, slik at vekstene får lengst mulig tid i jorda. Det krever en høy grad av mekanisering, og binder således opp kapital. Ellers er bruksstrukturen i Troms slik at det er omfattende bruk av leiejord, med alle utfordringene dette fører med seg. Det er også essensielt å ha sorter som er godt tilpasset det arktiske klima, svarer Naumann.

Denne artikkelen står på trykk i Norsk Landbruk nummer 12/13, som kommer ut til abonnentene 27. august. I dette nummeret er det også reportasjer med potetprodusent Lise Bjørkeng, gulrotprodusent Karl Arne Lyngås og Jorbærguttan.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Styrker seg på Grimme