Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Østfold-bonde komponerte årets julesang

INDRE ØSTFOLD: Geir Gjønnes satt på skurtreskeren da han tente på utfordringen om å skrive julesang.

MUSIKK: Geir Gjønnes har tatt opp igjen musikken som mental terapi. Foto: Dag Idar Jøsang
MUSIKK: Geir Gjønnes har tatt opp igjen musikken som mental terapi. Foto: Dag Idar Jøsang

– Dette må vi være med på, tenkte ammeku- og kornbonden fra Tomter da Indre Østfold kommune inviterte til å skrive den nye kommunens egen julesang.

Han tok straks kontakt med sin gode venn, Benny Hansen, og fikk en klar og utvetydig tilbakemelding.

– Nei. Ikke på tørre møkka. Dette skal ikke jeg være med på.

– Da ble jeg glad, for nei er et bra svar. Det er kortere vei fra nei til ja enn fra tja til ja. Og jeg fikk skikkelig lyst til å få han med, fortalte Gjønnes på NRK Østfold da sangen hadde premiere.

«HØYT DER OPPE» er ingen tradisjonell julesang. Den er verken religiøs eller full av nisser. Høyt der oppe er en bånn ærlig sang til trøst for dem som av en eller annen grunn ikke gleder seg til jul, og minner oss på at vi alle lever under den samme stjernehimmelen.

Teksten er skrevet av Benny Hanssen, og det er hans historie som fortelles. Men det var Geir Gjønnes sin fortelling om en kjøretur for åtte år siden som fikk kameraten til å endre mening. De ønsket begge å røre noen med historien. Om så bare en ville det være verdt det.

Utgangspunktet var at hans tolv år gamle datter plutselig under en lang biltur sa at det ikke var noen vits i å feire jul det året. Pappa og mamma hadde nylig gått fra hverandre, og det var den første jula ikke alle skulle være sammen.

– VI HADDE EN FELLES vei inn til temaet om at jula kan være vanskelig for mange. Benny vokste opp med en jul som vi ikke ønsker at barn skal ha, og da han skulle skrive teksten måtte den ha en relevans til hans historie og samtidig løfte budskapet opp til noe høyere. Målet har vært å si noe om at det håp i den andre enden.

– Det er nesten så det blir vanskeligere og vanskeligere å snakke om hva sangen handler om, for nå er det så mange som har laget sin egen historie om sangen, forteller han.

Målet med å sende inn et bidrag til konkurransen var ikke å vinne. Indre Østfold kommune ønsket seg en julesang, men fikk ingen typisk julesang fra Gjønnes og Hanssen. Juryen ble likevel så sterkt grepet at sangen vant konkurransen og ble spilt inn i studio med arrangement og orkester, det ble laget musikkvideo og sangen ble gitt ut på eget plateselskap.

MUSIKKEN ER NOE Geir Gjønnes har tatt opp igjen de siste fire-fem årene. Det har blitt en form for terapi for 49-åringen.

Annonse

– Noen driver med yoga og andre med ultramaraton. Jeg spiller piano.

– Når livet krangler og butter skikkelig kan det være lurt å ta noen skritt tilbake og finne ut om det er noe man har gjort tidligere i livet som det er verd å ta fatt i igjen. Jeg fant ut at pianoet hadde fungert for meg før, forteller han.

SANGENE BLIR GJERNE TIL når han steller dyra i fjøset. Med mobilen som notatblokk blandes brunstobservasjoner i ammekuflokken med ideer til nye sanger.

– Hvis jeg ikke har en avtale som jeg skal rekke går det fort en time ekstra i fjøset, Sønnen min, Ole Einar, mener jeg bruker altfor lang tid. Når jeg er i fjøset går jeg rundt og soser og hører på musikk eller lager musikk i mitt eget hode.

Når notatene har hopet seg opp, enten det er på papir eller på mobilen, hender det at Gjønnes blir søvnløs om natta. Da står han gjerne opp og setter seg ned ved pianoet i stua for å gjøre sangene ferdige.

– Det hender at jeg har ferdig tekst og melodi til en ny sang når ungene står opp, forteller han.

PIANO: De musikalske ideene kommer helst når Geir Gjønnes er i fjøset. Så fullføres verket ved pianoet. Foto: Dag Idar Jøsang
PIANO: De musikalske ideene kommer helst når Geir Gjønnes er i fjøset. Så fullføres verket ved pianoet. Foto: Dag Idar Jøsang

DETTE HAR RESULTERT I at åtte sanger er spilt inn i studio, men foreløpig ligger de godt bevart på en harddisk. Noen har imidlertid fått høre sangene fra konsertscenen.

For den ferske julesangen har blitt en brekkstang for å få musikken ut til folk. Sammen med Stine Tangen har han hatt noen få konserter tross alle koronabegrensningene, der de har sydd sammen et report han sydd sammen et repertoar der hun spiller sine sanger, han spiller sine og så spiller de noen sanger sammen.

– Og så prater jeg. Om livet. Om de tingene som ikke går slik man hadde tenkt, om ting som er bra og om ting som er feil. Jeg snakker om avstanden mellom slik vi har det på innsiden og slik vi viser det på utsiden. Den avstanden som bør være så liten som mulig for at vi ikke skal brenne for mye energ.

GEIR GJØNNES ER OPPTATT av vi fort blir retningsløse om vi bare ser framover. Av og til må man også gløtte i bakspeilet for å ha kontroll på retningen.

– Jeg har vokst opp i et veldig konservativt kristent miljø , og har valgt å ikke ta avstand fra det, samtidig som jeg tar litt avstand likevel. Det er mye bra der som gir meg ballast, men vi kan ikke leve etter totusen år gamle regler. Vi må ha med oss historien, men se hvor verden er på vei og ikke stritte mot på en irrasjonell måte. Det er jo farlig å late som at jeg har noe å bidra med her, men samtidig er det for dumt å ikke tørre å si det til noen når jeg tror på det jeg sier. Da er jeg enten dum eller feig, og jeg vil jo ikke være noen av delene. Da må jeg også tørre å si de tingene jeg slik at de høres. Jeg trenger ikke rope det ut, for bra ting trenger ikke ropes, men jeg må likevel tørre å si det.

Det er et sterkt hint om at sangene til Geir Gjønnes, som allerede er spilt inn og ligger lagret på en harddisk, i en ikke altfor fjern framtid vil bli gitt ut slik at alle kan få høre dem.

Neste artikkel

Fremdeles fugleinfluensarisiko