Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Pærebrann påvist i fire nye kommuner

- Vi har gitt opp å utrydde pærebrann i Norge, sier planteinspektør Nils S. Melbøe i Mattilsynet. Likevel har “Aksjon pærebrann” klart å holde pærebrann borte fra de viktigste fruktkommunene i Norge.

planteinspektør Nils S. Melbøe i Mattilsynet
planteinspektør Nils S. Melbøe i Mattilsynet

Aksjon pærebrann er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Aksjonen ble startet etter at det i 1986 for første gang ble påvist pærebrann her i landet. Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann.

Stor avlingsreduksjon

I fjor gjennomførte aksjonen 10.355 inspeksjoner og fjernet planter på totalt 1.488 eiendommer i 136 kommuner.

Pærebrann fører til at transportsystemet i plantene blir ødelagt på grunn av en bakterie. Bakterien løser også opp frukten. Det finnes ikke plantevernmidler mot pærebrann. Det eneste tiltaket er å fjerne syke planter.

- På verdensbasis er pærebrann den verste plantesykdommen på epler og pærer. Pærebrann kan gi stor avlingsreduksjon blant fruktdyrkerne og i verste fall føre til milliontap. Epler og pærer som er rammet av pærebrann er ikke salgsvare. Fra USA har vi sett mange eksempler på at pærebrann har slått ut hele frukthager, sier Melbøe.

Pærebrann fører til at transportsystemet i plantene blir ødelagt på grunn av en bakterie. Dermed visner bladene. Foto: Venche Talgø
Pærebrann fører til at transportsystemet i plantene blir ødelagt på grunn av en bakterie. Dermed visner bladene. Foto: Venche Talgø

Fjerner prydplanter

Den største risikofaktoren for å få inn pærebrannbakterien i norske frukthager er via prydplantene bulkemispel og pilemispel, som fungerer som vertsplanter for bakterien. Disse ble det forbudt å selge på norske plantesenter allerede i 1986.

Aksjon pærebrann fjerner disse prydplantene hvis de finner dem.

Annonse

Også birøkt er en risikofaktor, fordi bakterien kan feste seg til biene, og spres via bikubene. Risikoen blir ekstra stor ved vandrebirøkt der birøkterne flytter bikubene fra distrikt til distrikt.

Det ble i fjor påvist pærebrann i fire nye kommuner, nemlig Volda og Ørsta på Sunnmøre, Suldal i Rogaland og Lillesand i Aust-Agder.

- I de tre første kommunene ser vi en klar sammenheng med flytting av bikuber, sier Melbøe

De verste kommunene

I noen kommuner er pærebrann nå så utbredt at ressursene Aksjon pærebrann rår over ikke strekker til å fjerne planter med smitte. Disse kommunene er Bergen, Ålesund, Haugesund, Stavanger, Kristiansand, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Karmøy, Os og Askøy.

- Disse kommunene har vi egentlig gitt opp. Her rydder vi kun opp rundt produksjonsstedene, det vil si planteskolene. Målet er å hindre spredning derfra, sier Melbøe.

I årsrapporten til Aksjon pærebrann skriver de at det er avgjørende å hindre flytting av bikuber fra disse områdene, og å få opplyst publikum om farene med å flytte planter ut av smittede områder.

"Spesielt er vi usikre på hvordan smitteutbredelsen vil gå i Ålesund. Der er det enorme mengder med aktuelle vertsplanter. Den store nyplantingen av importerte epletrær utgjør også en risiko for utbrudd av pærebrann som kan få et større omfang enn til nå", står det i rapporten.

Føre-var-politikk

I toppsesonen jobber det åtte personer i Aksjon pærebrann. Disse prioriterer fruktdistriktene, der konsekvensene av pærebrann kan bli veldig store.

- I fruktdistriktene driver vi en føre-var-politikk. Der rydder vi vekk alt vi finner av vertsplanter, forteller Melbøe.

Det kan se ut som denne politikken så langt har vært vellykket, for det er ennå ikke påvist pærebrann i Hardanger, Sogn, Nordfjord eller Hjelmeland i Ryfylke.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Pærebrann påvist i fruktgård