Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Jo mindre inngrep, desto bedre

I vekstsesongen står NIBIO-forsker Till Seehusen ofte på knærne i et forsøksfelt og graver i jorda, for å vurdere jordkvaliteten. Om vinteren blir det mest arbeid inne på kontoret.

– For tida gjennomgår jeg resultatene av forsøkene vi gjorde i sommer. Det er også en del møtevirksomhet, søknadsskriving, planlegging av neste sesong og foredrag på ulike arrangementer, forteller han.

Den anerkjente forskeren er oppvokst i Tyskland. Da han kom til Norge i 2005, begynte han å jobbe på Bioforsk i Tromsø. I 2009 ble han ansatt på NIBIOs forskningsstasjon på Apelsvoll.

– Jeg trives veldig godt på Toten, sier Seehusen, og legger til at han opplever norske bønder som hyggelige og flinke, og dyktige fagfolk.

Hvordan er landbruket i Tyskland, sammenliknet med landbruket i Norge?

– Det er ofte mye mer intensivt, med større arealer og mer spesialisert produksjon. I de områdene jeg kommer fra i Nord-Tyskland, finnes det en rekke veldig store landbruksbedrifter som har en profesjonell forvalter, men det finnes også store familiebedrifter.

I år har Seehusen i hovedsak jobbet med høstkornprosjektet ProHøst og klimatilpasningsprosjektet Optikorn. I tillegg har han vært sterkt involvert i to prosjekter rundt jordarbeiding og fangvekster.

Seehusen er oppvokst i byen og har ikke bakgrunn fra landbruket. Han tok likvel valget om å utdanne seg til sivilagronom.

Annonse

– Landbruk består av en unik kombinasjon av fag, som jeg synes er veldig spennende, blant annet naturfag, jordfag, biologi og økonomi. Det er viktig med matproduksjon, ikke minst matproduksjon på en bærekraftig måte, gir han som forklaring på valget.

For å drive bærekraftig, og samtidig øke produksjonen, har forskeren et par tiltak han mener bøndene bør prioritere.

– Jorda er ganske sentral! Dårlig jordstruktur er en av de mest avlingsbegrensende faktorene i landbruket. Å være bevisst på å holde jorda og jordstrukturen i god stand, er en god start. Jordstrukturen må tas vare på gjennom alle ledd. Stikkord her er å unngå jordpakking og tilbakeføre organisk materiale. Jo mindre kjøring og inngrep, desto bedre, påpeker Seehusen.

I framtida vil vi antakeligvis ha andre forutsetninger for å dyrke maten her til lands.

– Klimaendringene vil føre til høyere temperaturer og lengre vekstsesong. Dette vil gjøre det mulig å dyrke mer høstkorn og å ha andre vekster i vekstskiftet. Men klimaendringene vil også medføre fuktigere forhold, altså mer nedbør og mer ekstremvær. Det blir viktig å tilpasse seg både fuktigere og tørrere forhold. Klarer vi dette, kan klimaendringene gi landbruket i Norge en mulighet for å utvide produksjonen, bedre vekstskiftet og å ta inn andre vekster som vi ikke har dyrket i Norge tidligere. Da er jordstrukturen ekstra viktig, understreker han.

Hvorfor?

– Fordi vi må få til infiltrasjon. Vi må få bort regnvannet så fort som mulig, uten at dette fører til erosjon. De siste årene har vi også opplevd mye tørre forhold. Også da er det viktig å ha en jordstruktur som tillater god rotvekst og god vannforsyning til plantene, forklarer Seehusen, som i mange år anbefalte bøndene å gjøre forenklet jordarbeiding.

Han tror likevel at plogen vil ha en plass i norsk landbruk også i framtida, selv om det vil bli mindre pløying. Seehusen forteller at han opplever jobben i NIBIO, ved forskningsstasjonen på Apelsvoll, som givende.

– Jeg har veldig stor interesse for landbruk, jord og landbruksmaskiner. Derfor passer en jobb som kombinerer alle disse tingene meg, utmerket, poengterer Seehusen igjen.

3 kjappe

1. HVA ER FAVORITTAPPEN DIN?

– Jeg er utrolig glad i Google Maps.

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Jeg vet ikke om det er den beste oppfinnelsen, men traktoren og treskeren har nok forandret mye i landbruket.

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Plantedyrking, jordfag og teknikk, og kombinasjonen av disse tre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Juletre i 200 år