Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rask fortørking gir godt grovfôr

– Det avgjørende er ikke bare hvor tørt fôret er, men hvor raskt man oppnår ønsket tørrstoff, sier rådgiver Magnus Haugland i NLR Rogaland.

VARIASJONER: – Det varierer veldig hvor jevnt og luftig de ulike slåmaskinene sprer graset, sier Magnus Haugland i NLR Rogaland. Arkivfoto: Norsk Landbruk
VARIASJONER: – Det varierer veldig hvor jevnt og luftig de ulike slåmaskinene sprer graset, sier Magnus Haugland i NLR Rogaland. Arkivfoto: Norsk Landbruk

NLR-rådgiveren påpeker at rask fortørking bidrar til at man tar vare på proteinet og sukkeret i graset.

– Mye av nedbrytinga vi ser, har foregått før ensileringsprosessen starter, altså mens graset lå på bakken. Skal vi ha en høy norskandel, må grovfôret smake ekstremt godt. I dag er det et veldig fokus på å slå tidlig, men dette er ikke alltid mulig hvis du er avhengig av å ta vare på timoteien. På tungdrevet areal kan det bli svært dyrt å slå så tidlig at man tar livet av timoteien, og må fornye alt areal, sier Haugland.

ENSILERINGSFORSØK NLR Rogaland har foretatt, har gitt helt uventede resultater.

– Vi klør oss i hodet når vi har gjort alt riktig, og resultatene skuffer. Når vi har sett nærmere etter, har vi funnet at rankene med gras ofte fungerer som rene kompostranker. Graset er tørt på toppen, men vått i bunnen. Ekstra galt blir dette når man ikke har mulighet til å vente til doggen har gått ut av graset, og man strenglegger våt masse. Når man fordeler ensileringsmiddel, treffer dette i mange tilfeller graset som ligger på toppen av strengen, og som er så tørt at det egentlig ikke trenger ensileringsmiddel. Resultatet er ofte dårlig fôr med lav smakelighet, forklarer Haugland.

KOMPOSTRANKER: – Rankene med gras fungerer ofte som rene kompostranker, sier Magnus Haugland i NLR Rogaland. Foto: NLR Rogaland
KOMPOSTRANKER: – Rankene med gras fungerer ofte som rene kompostranker, sier Magnus Haugland i NLR Rogaland. Foto: NLR Rogaland
Annonse

Forsøk viser at de som får til rask fortørking, oppnår høyere fôropptak.

– VI FÅR TILBAKEMELDINGER fra fôringsrådgivere om besetninger som har rikelig med grovfôr, men som likevel ikke klarer å redusere kraftfôrmengden, siden dyra ikke vil spise nok grovfôr. Hvis vi skal få den norske kua til å spise mer gras, må vi lage et fôr som den ønsker å spise mye av. Feilgjæring reduserer fôropptaket mye mer enn for sein slått, sier Haugland.

Slåmaskiner som sprer graset luftig og jevnt utover, kan bidra til å gi rask fortørking av graset.

– Vi ser at det varierer veldig hvor jevnt de ulike slåmaskinene sprer graset, sier Haugland.

FLERE FORSØK I NLR viser at det er mulig å redusere dette problemet hvis man kjører over gras med en spreder.

– Men da er det viktig å kjøre sprederiven kjapt etter at graset er slått. Engelske forsøk viser at spredning rett etter slåing, gir et mer smakelig fôr. Vi vil i utgangspunktet ha minst mulig håndtering av graset, fordi det kan gi enormt mye drysstap. I enkelte tilfeller kan drysstapet komme opp i 40 prosent, sier Haugland.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nydyrker på leiejord