Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rydder opp i uklare REKO-regler

Nå kan det bli slutt på vårruller og fikenmarmelade på REKO-utsalg. – REKO er ingen martna, sier prosjektleder i Småbrukarlaget.

Foto privat.
Foto privat.

Nå går det mot opprydding i retningslinjene for REKO-ringer i Norge.

REKO står for rettferdig konsum og skal være en frivillig drevet distribusjonskanal for lokalmat, uten mellomledd.

I praksis avtaler produsent og forbruker kjøp og salg gjennom en REKO-gruppe på facebook, og møtes for handel på en lokal parkeringsplass eller lignende.

– En av prinsippene i REKO er at den som har alet opp krøttera eller dyrka de grønnsakene, omsetter selv og får 100 prosent av salgssummen. Det er dét uten mellomledd betyr, sier prosjektleder for REKO i Norge, Siv-Elin Krutvik i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

REKO-ringer lager egne regler

Men mye er uklart. Ulike REKO-ringer lager sine egne regler, og det skaper forvirring. Reglene kan handle om alt fra maten du selger, om du driver med mathåndtverk, om størrelsen på produksjonen, og om lokal tilhørighet.

Dette styres av én eller flere administratorer på hver enkelt gruppe.

For eksempel kan det være regler som sier at en primærprodusent må selge minst 50 prosent av varen gjennom REKO, mens andre grupper også tillater større produsenter med faste leveringavtaler i tillegg.

– Størrelsen på produsenten har ikke noe å si. Har du for eksempel 200 storfe, sier det seg selv at du ikke kan ta tilbake alt som slakt og selge via REKO-ringen. Men det er klart at REKO ikke slipper matindustrien inn, sier Krutvik.

– Vi er opptatt av at det ikke skal være noe juks. REKO tillater ikke salg av rått kjøtt og kjøttvarer du ikke har produsert selv, legger hun til.

REKOs prinsipper

• Det er tillatt å selge mat og direkte biprodukter fra egen matproduksjon

• Salg av kun egne produkter

• Tillater ingen andre formidlere

• Matvarer forhåndsbestilles

• Primærprodusenten møter til Reko-ringens faste utleveringssted, dag og klokkeslett og leverer ut de forhåndsbestilte varene

• Betaling skjer direkte til produsent ved utlevering av vare

• Tillit mellom alle involverte - ærlig og saklig dialog

• REKO-ringen skal være gratis

Kilde: Småbrukarlaget

Hva kan selges på REKO?

Kjøtt fra egen besetning, vill fisk, vilt, egg og fjørkre, grønnsaker, potet, frukt og bær fra egen produksjon. Melk og meieriprodukter, korn og brød.

Skinn fra egen besetning. Honning. Mathåndverk. Sanket fra naturen som sopp, bær og tang. Frø og stiklinger av grønnsakplanter, frukt- og bærtrær fra egen oppal.

Kilde: Småbrukarlaget

Lager håndbok for REKO

For det er primærprodusenten som skal ha hovedrollen i REKO, ifølge prosjektlederen. Krutvik er nå i gang med å skrive en håndbok og retningslinjer for alle ringene i Norge.

– Det er tydelig at vi trenger en begrepsavklaring. For eksempel, hva menes egentlig når vi snakker om lokalt produsert mat? I dag er det slik at folk har ulik oppfatning av ulike begreper, og da blir også reglene i gruppene ulike, legger hun til.

– Håndboka vil ta utgangspunkt i de retningslinjene som REKO hviler på fra før, men vil bli skrevet slik at de skal være lett å forstå, sier Krutvik.

Annonse

– Slutt med slaktere og håndverksbedrifter

Det betyr at det vil komme godt frem at det kan bli slutt på at slaktere, pølsemakere og andre foredlingsbedrifter får selge gjennom REKO-systemet

– Slaktere og foredlingsbedrifter innen kjøtt har ingenting på REKO å gjøre, da ingen av disse har ala opp dyra selv, sier Krutvik.

– Det samme gjelder mye annet. Grønt for eksempel. Du kan ikke stikke på Coopen og kjøpe alle pottene med basilikum, og selge pesto på REKO. Dyrker du basilikum selv derimot, stiller det seg annerledes, sier Krutvik.

Kan oppstå misnøye

Svanhild Fosser er administrator av tre REKO-ringer i Østfold, og ønsker tydelige retningslinjer velkommen. Hun er administrator på facebooksidene til Moss, Askim og Fredrikstad, i tillegg til at hun er produsent og selger sine varer via alle tre ringene.

Også her opererer de med ulike regler.

– I REKO-ringen i Moss er det kun primærprodusenten selv som får selge varene sine. Dette er fordi vi ønsker å følge grunntanken for hva REKO var ment som. Mens i Askim og Fredrikstad har vi med foredlingsbedrifter, forteller Fosser.

– Utfordringen er at det kan oppstå misnøye fra produsenter som får være med i den ene gruppe, men ikke den andre, legger hun til.

Ferdigstilles til sommeren

Siv-Elin Krutvik i Småbrukarlaget startet arbeidet med håndboka i desember og forteller at den forhåpentligvis er ferdig før sommerferien. I dette arbeidet inkluderer Krutvik også administratorene av Reko-ringene.

–Det er jo administratorene som har førstehåndserfaring med REKO, peongterer Krutvik.

– Retningslinjene skal være klart og tydelig, og de samme reglene skal gjelde for alle ringene. Men det skal være litt rom for lokal tilpasning, legger hun til.

Neste artikkel

Med hode for smalahove