Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sirkulærøkonomisk potetgullindustri

Med kyndig hjelp fra NIBIO, har potetgullprodusenten Maarud etablert et stort og moderne komposteringsanlegg for avfallsressursene sine. Anlegget bidrar til å holde verdifulle næringsstoffer i omløp.

DELT: Adskilte soner for ulike ledd av prosessen er viktig for at komposteringen skal gå riktig for seg. Rankene i front på dette bildet ligger i uren, rød sone der den aktive komposteringen foregår. Her skal temperaturen ligge på mellom 55 og 60 grader, og rankene loggføres og kontrolleres daglig. I bakgrunnen ser man siktede kompostbatcher på grønn sone. Foto: Maarud
DELT: Adskilte soner for ulike ledd av prosessen er viktig for at komposteringen skal gå riktig for seg. Rankene i front på dette bildet ligger i uren, rød sone der den aktive komposteringen foregår. Her skal temperaturen ligge på mellom 55 og 60 grader, og rankene loggføres og kontrolleres daglig. I bakgrunnen ser man siktede kompostbatcher på grønn sone. Foto: Maarud

Teksten er hentet fra NIBIO og skrevet av Kathrine Torday Gulden.

– Det jeg pleier å si til folk, er at å kompostere kan sammenliknes med å holde husdyr. Bakteriene i rankene må ha det bra, ellers så gjør de en dårlig jobb. Litt på samme måte som hvis du har en ku som ikke trives, da vil den heller ikke produsere melk.

NIBIO-forsker Ove Bergersen er kompostekspert. I mange år har han hatt små og store komposteringsprosjekter gående, både på laboratoriet i Ås og ute hos kunder. Slik har han opparbeidet seg mye kunnskap om hva som må til for at bakteriene skal trives i ulike typer avfallsressurser, slik at de bryter ned avfallet til kompost på best mulig vis.

– Kompostering handler om å holde liv. Med en god prosess, der bakteriene spres og det er god struktur og riktig temperatur i rankene, kan du oppnå at avfallet er brutt ned i løpet av 1-2 måneder. Etter en modningsprosess sitter du igjen med næringsrik kompost, selvfølgelig litt avhengig av hva slags avfallsblanding du hadde i utgangspunktet, forklarer forskeren.

Næringsrikt slam fra renseanlegg

Våren 2020 tok snacksprodusenten Maarud kontakt med NIBIO. I mange år hadde nemlig ødelagt potet og slam hopet seg opp på deponi inne på fabrikkområdet deres, og fabrikksjefen tenkte at her var det sikkert verdifulle ressurser som gikk til spille.

Det hadde han rett i. Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfull av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst.

I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord.

– Maarud holder til i skogen i Sør-Odal og er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket, forteller Ove Bergersen. – Derfor har de et eget renseanlegg på området for å rense prosessvannet som brukes for å skylle potetene før det slippes ut i Glomma.

Fordelen med å ha eget anlegg, er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig ren.

TEST: I forkant av etableringen av komposteringsanlegget på Maarud, kjørte Bergersen og kolleger rundt ti komposteringsforsøk med ulike variabler i lab for å komme frem til den beste avfallsblandingen. Foto: Ove Bergersen
TEST: I forkant av etableringen av komposteringsanlegget på Maarud, kjørte Bergersen og kolleger rundt ti komposteringsforsøk med ulike variabler i lab for å komme frem til den beste avfallsblandingen. Foto: Ove Bergersen

Soneinndelt komposteringsanlegg

Det er imidlertid ikke bare-bare å lage kompost. I forkant av etableringen på Maarud, kjørte Bergersen og kollegene hans rundt ti komposteringsforsøk med ulike variabler i lab for å komme frem til den beste blandingen. Maarud har nemlig forskjellige avfallsstrømmer de må håndtere.

– Hovedstrømmen er slam fra renseanlegget deres. I tillegg har de stivelse i en lagune, og så har de litt ødelagt potet som ikke kan brukes til potetgull, forteller Bergersen.

– Det vi har gjort er å kombinere disse avfallsstrømmene på ulike vis, for å komme frem til den mest ideelle miksen for en god og trygg kompostering med høye nok temperaturer.

Mens Bergersen gjorde forsøk, asfalterte Maarud opp et stort område og laget soner slik at de ulike delene av komposteringsprosessen holdes helt adskilt.

– Renhet er alfa og omega for kompostering, så vi måtte lage en god plan for anlegget, forklarer Bergersen.

Nå har Maarud fått etablert en blå sone der avfallet blandes, før alt flyttes til rød, aktiv sone der rankene står. Når bakteriene har gjort jobben sin, ettermodner komposten på gul sone, før den flyttes videre til grønn sone. Her blir den siktet og analysert på næringsinnhold og tungmetaller.

Komposten blir også sjekket for potetcystenematoder og eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer.

– Etter analysering er komposten klar for salg og bruk, så lenge verdiene er slik vi ønsker at de skal være, sier Bergersen.

Krever høy temperatur over lang tid

Utendørskompostering krever at det holdes relativt høy temperatur i rankene over lang tid.

Temperatur på over 50 grader er dessuten viktig for å ødelegge eventuelle planteskadegjørere som kan befinne seg i avfallet som blir behandlet.

Da Maaruds første batch kompost ble laget i 2020, begynte prosessen sent på høsten.

– Altså på verst mulig tidspunkt med tanke på temperatur og lys, sier Bergersen.

– Det var kaldt og mye nedbør den høsten, noe som førte til at komposten vi fikk ut ikke var den beste. De varmeelskende bakteriene mistrivdes, men vi var også litt for forsiktige med slamtilførselen i starten. Det gikk dessverre utover nitrogenkvaliteten i sluttproduktet.

Prosessen som kjøres på Maarud nå, går betraktelig bedre. Slaminnholdet i blandingen er økt, og anleggsarbeiderne tilfører struktur med mer bakterier. Strukturmaterialet bidrar med porøsitet i rankene, slik at oksygen slipper til og vann fordamper.

– Komposten som har blitt produsert i vinter, ligger til ettermodning nå. Når den siktes til sommeren, vil den inneholde minst 20 gram nitrogen per kilo tørrstoff. Da begynner vi å nærme oss kvaliteten på matavfallkompost som ligger på 30-40 gram per kilo, forteller Bergersen.

TACO: For å få opp temperaturen raskt i kompostrankene, testet Ove Bergersen energieffekten til oppknust, ukrydret chips som vanligvis går til dyrefôr. – Tortillachips og potetskruer hadde veldig god energieffekt, og spesielt baconchips var gull! forteller forskeren. Baconchips vil imidlertid ikke bli brukt, ettersom produktet er animalsk og det da er andre retningslinjer som gjelder. Foto: Ove Bergersen
TACO: For å få opp temperaturen raskt i kompostrankene, testet Ove Bergersen energieffekten til oppknust, ukrydret chips som vanligvis går til dyrefôr. – Tortillachips og potetskruer hadde veldig god energieffekt, og spesielt baconchips var gull! forteller forskeren. Baconchips vil imidlertid ikke bli brukt, ettersom produktet er animalsk og det da er andre retningslinjer som gjelder. Foto: Ove Bergersen

Kompostering bevarer næringsstoffer

Det at Maarud er en næringsbedrift som er vant til høy ISO-standard og god HMS er en fordel, mener Bergersen.

– Maarud har tatt hele etableringen av anlegget veldig seriøst, noe som bidrar til å sikre renhet i alle ledd og en dertil god komposteringsprosess.

Nå håper forskeren at flere følger etter.

– Det finnes flere chips- og næringsmiddelfabrikker både her i landet og internasjonalt, så vi håper jo at det Maarud har fått til kan inspirere andre til å gjøre noe tilsvarende med avfallet sitt, sier han.

– Avfallsressurser som blir resirkulert på denne måten, er et godt eksempel på grønn, sirkulær økonomi i praksis. Livsviktige næringsstoffer holdes i omløp, og komposten som blir produsert kan på sikt gi salgsinntekter for bedriften. En klassisk vinn-vinn-situasjon, avslutter han.

ILDSJEL: Ove Bergersen var såpass opptatt av soneinndelingen under planleggingen av koomposteringsanlegget på Maarud, at de ansatte kalte veien inn til grønn, ren sone opp etter ham. Foto: Maarud
ILDSJEL: Ove Bergersen var såpass opptatt av soneinndelingen under planleggingen av koomposteringsanlegget på Maarud, at de ansatte kalte veien inn til grønn, ren sone opp etter ham. Foto: Maarud

Neste artikkel

Jordbakterier kan beskytte poteter mot skurv