Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skal besøke alle sauebesetningene

Mattilsynet skal i løpet av en 10-årsperiode gjennomføre skrapesyketilsyn i alle landets sauebesetninger.

Veterinær i Mattilsynet i Østfold og Follo, Henriette Hjersing, på skrapesyketilsyn på Skuterud gård. Foto: Knut Houge
Veterinær i Mattilsynet i Østfold og Follo, Henriette Hjersing, på skrapesyketilsyn på Skuterud gård. Foto: Knut Houge

Under tilsynene vil veterinærene fra Mattilsynet gi saueholderne info om hvilke symptomer de bør se etter i forhold til skrapesyke. De vil også informere om plikten til å føre dyreholdsjournal og å merke dyr, samt hvordan man kan gjennomføre en holdvurdering på egne sauer. Veterinærene skal også se på besetningene og vurdere hvilke forhold dyra lever under.

Dødelig sykdom

Skrapesyke er en prionsykdom, som alltid har dødelig utgang. Det finnes to varianter av skrapesyke; klassisk og atypisk. Den klassiske er den mest alvorlige. Oppdages denne i en besetning må hele besetningen slaktes ned og byggene dyra har vært i kontakt med saneres. Det vil også bli gjort tiltak mot eventuelle kontaktbesetninger. Det siste tilfellet av klassisk skrapesyke i Norge var i 2009.

Hvis et dyr i en besetning får påvist atypisk skrapesyke er konsekvensene langt mindre omfattende. Da slaktes ikke de andre dyra i besetningen ned, men følges opp med hyppig prøvetaking.

- Symptomene på den atypiske skrapesyken inntrer gjerne når sauen er 6 - 7 år gammel, mens symptomene på den klassiske skrapesyken kommer når dyra er mellom 6 måneder og 2 - 3 år, forteller veterinær Henriette Hjersing i Mattilsynet Østfold og Follo. Vi treffer henne på et tilsyn på en gård i Frogn kommune.

Dette er symptomene

Hjersing opplyser at sauer som lider av skrapesyke blir overfølsomme i pelsen. Derfor begynner de å klø seg. Etterhvert blir dyra avmagrede og ustøe i gangen.

- Bøndene kan forebygge spredning av skrapesyke. Blanding av besetninger er risikabelt. I flere land har man store markeder der dyr selges. Dette har vi heldigvis ikke i Norge, men værkåringene representere en viss risiko, sier Hjersing.

For å forebygge spredning av sykdommer, må bønder som ønsker å kjøpe livdyr, søke om tillatelse til dette hvis det gjelder søyer. De kan imidlertid skaffe seg ny vær uten å søke om tillatelse for dette. Det er imidlertid en forutsetning at dyret som kjøpes inn kommer fra samme småferegion.

For å holde kontroll på smittesituasjonen tar slakteriene stikkprøver på sauer over 18 måneder.

Dyreholdjournal

- Vi har mange små sauehold. I disse er det gjerne litt mindre oversikt enn der hvor det er mange dyr. De bøndene som har mange sauer er ofte flinke til å føre dyreholdjournal. Dette er også nødvendig for å unngå innavl.

Hjersing understreker at reglene for å føre dyreholdjournal for småfe og å øremerke dyra gjelder alle som har sau eller geit. Reglene er de samme enten saueeieren har to eller 200 dyr. Dyreholdjournal kan lastes ned på hjemmesidene til Mattilsynet og Animalia.

Annonse

- En del av dem som har små besetninger kjenner ikke reglene om journal, og de registrerer ikke flyttingene. Dermed kan det være vanskelig å spore opp eventuelle kontaktbesetninger hvis det oppdages et utbrudd, sier Hjersing.

Ringer og avtaler besøk

Normalt er tilsynene til Mattilsynet uanmeldte, men når det gjelder skrapesyketilsynene blir bøndene oppringt på forhånd.

- Mange saueholdere er i full jobb ved siden av gården. Derfor er det mest hensiktsmessig å ringe dem på forhånd og gjøre en avtale. De må være til stede når vi skal gi dem informasjonen, sier Henriette Hjersing. Hun forteller at når Mattilsynet mottar en bekymringsmelding, er de pliktige til å komme uanmeldt.

- Skrapesyketilsynene er med på å gi en bedre dialog med sauebøndene. Disse tilsynene oppleves ikke som så ubehaglige som når vi kommer etter en bekymringsmelding.

- Folk er engstelige

Noe av det første veterinærene fra Mattilsynet gjør når de besøker bønder, er å opplyse at de har rett til å ha med seg en person.

Veterinær Henriette Hjersing i Mattilsynet Østfold og Follo viser skjemaet inspektørene fra Mattilsynet skal fylle ut og gi bonden etter besøket. Foto: Knut Houge
Veterinær Henriette Hjersing i Mattilsynet Østfold og Follo viser skjemaet inspektørene fra Mattilsynet skal fylle ut og gi bonden etter besøket. Foto: Knut Houge

- Dette ble rutine etter saken med pelsdyrbonden i Rogaland, forteller Hjersing.

- Har du som inspektør i Mattilsynet merket en annen holdning fra bøndene etter denne saken?

- Ja, helt klart. Folk er engstelige for å få besøk av oss. Etter denne saken har vi gjennomgått alle rutinene våre. Blant annet må jeg som inspektør fylle ut et skjema ute på gården der jeg noterer hvilke forhold jeg har sett på, hva jeg har veiledet bonden om og hvilke observasjoner jeg har gjort. Jeg tar bilde av det utfylte skjemaet, mens bonden får originalen. Vedkommende må undertegne på at han eller hun har mottatt skjemaet. Underskriften er ingen aksept på at bonden er enig i det jeg har skrevet i skjemaet, sier Hjersing.

NB: Under koronakrisen har Mattilsynet midlertidig utsatt alle planlagte skrapesyketilsyn. Disse vil bli gjenopptatt når dagens restriksjoner til sosial kontakt oppheves.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvor mye raper sauen egentlig på beite?