Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statsbudsjett: Slik påvirker det deg

I går la regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2020. Mye av det som kom fram var på forhånd kjent gjennom jordbruksoppgjøret, og noe var nytt.

Regjeringa foreslår å øke avgiftene på diesel, i statsbudsjettet for 2020. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Som kjent fra jordbruksoppgjøret foreslår regjeringa å øke det generelle jordbruksfradraget med 26 500 kr, og maksimalt jordbruksfradrag vil øke med 23 900 kr.

Øremerket tilskudd til veterinærvakt

Det har også vært diskutert om det øremerkede tilskuddet til veterinærvaktordningen skal avvikles, men etter framleggelsen av statsbudsjettet, ser man at regjeringa ønsker å videreføre dette tilskuddet. Ifølge Bondelaget har regjeringa nå foreslått å bevilge 133 millioner kroner til klinisk veterinærvakt utenom ordinær åpningstid. I tillegg vil kommunene få 31,4 millioner kroner for å legge til rette for dyrehelsetjenester i næringssvake områder.

Diesel blir dyrere

I statsbudsjettet foreslår regjeringa også at avgiften på mineralolje (diesel) skal stige med 13 øre per liter. Selve grunnavgiften på mineralolje stiger kun med 3 øre, mens CO2-avgiften vil øke med 10 øre per liter.

Ingen beredskapslagring

Landbruks- og matdepartementet skriver i forslaget til statsbudsjett, at Norge ikke har behov for beredskapslager for korn, men heller kan kjøpe korn fra utlandet.

Nationen skriver at Landbruks- og matdepartementet ikke tror at at beredskapslager vil være kostnadseffektivt. Departementet anslår at et lager vil koste 50 millioner kroner i årlige driftskostnader, 200 millioner kroner hvert år til innkjøp av korn, og 230 millioner i etablering av ny silokapasitet.

I budsjettforslaget står det også at departementet mener det vil være viktigere å redusere risiko og sikre kontinuerlig norsk matproduksjon, enn å opprette et beredskapslager. De skriver samtidig at det vil være nødvendig med lokale, private kornlagre, for å gi god beredskap.

Landbruks- og matdepartementet ser ikke på beredskapslagring av korn som nødvendig. Her ser vi Stavanger havnesilo. Arkivfoto: Bondebladet
Annonse

Lite stimulering til klimaløsninger

Ifølge Bondelaget, følger ikke regjeringa opp behovet for å stimulere til gode klimasløsninger. Jordbruket har inngått en ambisiøs klimaavtale med myndighetene, som skal bidra til utslippskutt gjennom ulike tiltak.

– Mange av tiltakene vil innebære betydelige økonomiske løft, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, på Bondelagets egne nettsider.

Bondelaget melder om at regjeringas rapport tar høyde for utslippskutt gjennom redusert matproduksjon, istedenfor forbedret jordbruk. Stortinget har bedt om en utredning av et mulig klimafond, hvor bønder kan avsatte midler til å gjennomføre klimatiltak.

- Vi mener et klimafond med en skattefordel er et målretta tiltak for å gjennomføre langsiktige investeringer. Jeg er skuffet over at regjeringa ikke følger opp Stortingets bestilling, sier Bartnes.

Samtidig øker regjeringa bevilgningen til klimaforskning i landbruket, noe Bartnes ser på som positivt.

Stramt budsjett for Mattilsynet

Bondelaget melder også at Mattilsynet vil kunne få trangere kår. Selv om de har fått økt bevilgningene med 20 millioner kroner, vil det i praksis medføre en nedgang, hvis man justerer for lønnsøkninger og konsumprisinseks.

Bartnes skulle gjerne sett at Mattilsynet hadde fått økte bevilgninger, og påpeker at Bondelaget har prøvd å formidle dette ønsket til Landbruks- og matdepartementet.

- Et sterkt Mattilsyn er viktig for tilliten til norsk matproduksjon og husdyrhold. De må være oppdaterte, faglig kompetente og ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre tilsyn og prøvetaking, sier Bartnes på Bondelagets sider.

Neste artikkel

Gartneren Per Olav Skutle