Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
SPESIALLAST: - Her kan vi skjære tømmerstokker som er opptil 12 meter lange og har en diameter på 80 centimeter, forteller Jon Brun i Fjell-Laft Uvdal AS. Her styrer hans kollega Eirik Solheim (til venstre) saga.
SPESIALLAST: - Her kan vi skjære tømmerstokker som er opptil 12 meter lange og har en diameter på 80 centimeter, forteller Jon Brun i Fjell-Laft Uvdal AS. Her styrer hans kollega Eirik Solheim (til venstre) saga.

- God økonomi i å skjære eget tømmer

– Markedet til bygdesagene er helt endret på grunn av prisøkningen på trevirke. Nå kan bygdesagene tjene penger på å produsere standardlast, forteller Inger-Marie Svingeset, daglig leder i Norsk Bygdesagforening.

- Bønder som skal restaurere eller sette opp nye bygg på gården kan spare mye penger på å skjære opp eget tømmer, enten på egen sag eller ved å leieskjære på en bygdesag, sier Svingeset. Hun forteller at bygdesagene de siste årene i hovedsak har produsert spesiallast, som du ikke finner i vanlige byggevareutsalg. Dette kan for eksempel være laft.

- Bygdesagene har frem til nå ikke klart å konkurrere på standardlast. Men den kraftige prisøkningen på trelast har plutselig gjort dette lønnsomt.

140 prosent prisøkning

Jon Brun driver Fjell-Laft Uvdal AS, som i hovedsak setter opp hus og hytter i stavlaft. Tømmeret skjæres til laft og søyler på deres egen bygdesag. Siden prisene på standardlast har vært lave frem til i år, har bedriften kjøpt inn dette fra Moelven.

STILLE: Fjell-Laft Uvdal har tidligere levert to sauefjøs i slepplaft. Selv om prisene på stål og trelast har gått i taket i det siste har Eirik Solheim (til venstre) og Jon Brun ennå ikke fått en eneste henvendelse fra bønder.
STILLE: Fjell-Laft Uvdal har tidligere levert to sauefjøs i slepplaft. Selv om prisene på stål og trelast har gått i taket i det siste har Eirik Solheim (til venstre) og Jon Brun ennå ikke fått en eneste henvendelse fra bønder.

- Prisene på 2x4” og 2x8” har økt med opp mot 140 prosent det siste året, sier Brun. Som følge av den voldsomme prisøkningen på innkjøpt standardlast har bedriften måtte sette opp prisene på hytter og hus.

- Dette har medført at vi har mistet et par oppdrag på hytter, forteller Brun.

Vurderer å skjære furupanel

Fjell-Laft Uvdal skjærer mellom 300 og 400 kubikkmeter tømmer i året. Cirka halvparten av dette er leieskur. Hovedproduktet til saga er laftetømmer i lange lengder. De har en Serra-sag, en liggende båndsag.

- Vi kan skjære tømmerstokker som er opptil 12 meter lange og har en diameter på 80 centimeter, forteller Brun. Han vil foreløpig ikke legge om produksjonen til å produsere 2x4” og 2x8”, fordi han regner med at trelastprisene snart vil gå ned.

- Det kan være mer aktuelt å skjære furupanel, men fortsetter prisene å ligge på dagens nivå må vi produsere mer standardlast selv, sier Brun.

STANDARDLAST: - Det kan i første omgang være aktuelt å skjære furupanel, men fortsetter prisene å ligge på dagens nivå må vi produsere mer standardlast selv, sier Jon Brun.
STANDARDLAST: - Det kan i første omgang være aktuelt å skjære furupanel, men fortsetter prisene å ligge på dagens nivå må vi produsere mer standardlast selv, sier Jon Brun.

- Stort potensiale

Inger-Marie Svingeset forteller at hun har fått henvendelser fra flere byggmestere som har egen skog, og som nå vil starte eget sagbruk.

- Det er spennende tider for oss. Det er stort potensiale for bygdesagene nå. De kan utvide produksjonen til standardlast i tillegg til spesiallast.

Annonse

Norsk Bygdesagforening er en bransjeforening for små- og mellomstore sagbruk og treforedlingsbedrifter. Foreningen har cirka 200 medlemsbedrifter med tilsammen 350 årsverk.

MULIGHETER: - Det er spennende tider for oss. Det er stort potensiale for bygdesagene nå, sier Inger-Marie Svingeset i Norsk Bygdesagforening. Foto: Inge Fonn
MULIGHETER: - Det er spennende tider for oss. Det er stort potensiale for bygdesagene nå, sier Inger-Marie Svingeset i Norsk Bygdesagforening. Foto: Inge Fonn

- Noen av medlemsbedriftene våre er små og har produksjon bare noen få måneder i året, andre er større med flere årsverk. De fleste har stasjonære sager, men noen har mobile sager. Dette var veldig aktuelt på 80- og 90-tallet. I dag er det mindre etterspørsel etter mobile sager, forteller Svingeset.

Leieskjæring

Mange av bygdesagene tar på seg leieskjæring.

- Vi tar timebetalt når vi leieskjærer, forteller Brun.

- Leier dere også ut saga?

- Nei, vil du beholde alle fingrene dine er det best at vi skjærer. Bønder og skogeiere som vil leieskjære hos oss kan være med å kjøre hjullasteren og stable materialene, sier Brun.

- Ingen henvendelser

Da prisene på trelast og stål skjøt i været trodde Jon Brun at han ville få forespørsler fra bønder om å sette opp fjøs i slepplaft eller at de ville ha skåret eget tømmer.

- Vi har til nå ikke fått en eneste henvendelse fra bønder, forteller Brun.

Fjell-Laft Uvdal har tidligere levert to sauefjøs i slepplaft.

Brun har registrert at en del bønder i distriktet har kjøpt mindre bandsager, men har inntrykk av at disse først og fremst brukes til eget bruk i mindre skala.

For gårdbrukere som ønsker å starte opp med egen gårdssag kan det i øyeblikket være vanskelig å få tak i ny sag.

- En av leverandørene av sagbruk opplyser at de nå har 17 måneders leveringstid.på noen typer sagbruk, forteller Svingeset.

Denne artikkelen skal stå på trykk i Norsk Landbruk nummer 16/2021, som kommer ut til abonnentene 7. oktober. I dette nummeret vil det også være reportasjer fra flere bønder som nylig har kjøpt ny gårdssag eller som har jobbet på egen gårdssag i mange år. Disse forteller blant annet hva som må til for å lykkes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

- Skal du lykkes, må du være opptatt av kvalitet