Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tørr sommer øker risikoen for forgiftning

Giftige planter tar hvert år livet av sauer og storfe på beite.

Illustrasjonsfoto: Yngve Rekdal/NIBIO
Illustrasjonsfoto: Yngve Rekdal/NIBIO

– Helt fra ungdyra begynner å smake på grønne vekster, lærer de seg hva som er spiselig og ikke. For eksempel ser vi at engsoleie ofte blir stående igjen i et ellers nedbeitet område. Planten smaker bittert, og dyra holder seg derfor i stor grad unna den. Noe som er veldig bra siden den er giftig i store mengder, forteller NIBIO-forsker og etolog, Grete Jørgensen.

NÅR SOMMEREN er lang og tørr og det blir knapphet på gode beitevekster for husdyra, søker de på nye, ukjente beitemarker og tyr til det de ellers velger bort. Det er under slike forhold man gjerne kan registrere økte tilfeller av planteforgiftning hos husdyr.

– Det er viktig at bøndene forsikrer seg om at beitedyra har tilgang på nok vekster av god kvalitet i beitet. Da lar de som oftest giftplantene stå, sier Aksel Bernhoft som er veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Han forteller om noen få av de vanligste plantene som kan forårsake forgiftning hos husdyra våre.

– Det er viktig at bøndene forsikrer seg om at beitedyra har tilgang på nok vekster av god kvalitet i beitet, sier Aksel Bernhoft, veterinær ved Norges veterinærinstitutt. Foto: Helle Cecilie Berger
– Det er viktig at bøndene forsikrer seg om at beitedyra har tilgang på nok vekster av god kvalitet i beitet, sier Aksel Bernhoft, veterinær ved Norges veterinærinstitutt. Foto: Helle Cecilie Berger

– Den nevnte engsoleien, samt en del andre soleier og symrer, som hvitveis og blåveis, inneholder det vevsirriterende stoffet protoanemonin. Inntak av plantene kan gi irritasjon i munnslimhinnen, slik at dyra sikler. Dyr som beiter på slike planter kan også få magesmerter og mørkfarget diare på grunn av blødninger i fordøyelsessystemet, men disse plantene er vanligvis ikke dødelige, forteller Bernhoft.

Annonse

Giftstoffet inaktiveres ved tørking og det er ikke påvist problemer gjennom høstet fôr.

TYRIHJELM, landøyda og og rome er langt mer giftige og kan gi dødelig utgang.

– Tyrihjelm vokser på mange utmarksbeiter og setervoller. Normalt unngår dyrene denne planten. Derfor er det vanlig å se tuer av lange, frodige tyrihjelm i ellers snaubeitede områder. Dersom beitet er dårlig, hender det imidlertid at dyra, særlig ungdyr av storfe, beiter på planten, forteller Bernhoft.

Landøyda er vanlig i kyst- og fjordstrøk nord til Sogn og Fjordane, og opptrer som ugras blant annet i eng og beite.

Rome vokser i store deler av Norge, gjerne i myrer og våte lyngheier på næringsfattig grunn.

– Rome kan gi nyreskade hos storfe, men planten er ellers mest kjent for å forgifte lam, som får leverskade, blir ømfintlige for lys og får hudskader på utsatte partier, forteller Bernhoft.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Intensivt beiteopplegg på rug og raigras