Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Utslipp fra ammekuproduksjon

De siste årene har det vært stort fokus på klimagassutslipp fra landbruket. Nå har forskere ved NMBU jobbet for å lage en beregningsmodell for utslipp fra norske ammekubesetninger.

Beregningsmodellen gjør det mulig å estimere klimagassutslipp fra ulike produksjonstyper med forskjellige ressursgrunnlag. Foto: Kristin Bergo
Beregningsmodellen gjør det mulig å estimere klimagassutslipp fra ulike produksjonstyper med forskjellige ressursgrunnlag. Foto: Kristin Bergo

Doktorgradsavhandlingen Modellering av klimagassutslipp fra ammekuproduksjon tar for seg klimagassutslipp fra forskjellige produksjonssystemer med ulike ressursgrunnlag, skriver NMBU i en pressemelding på sine nettsider. Det er doktorgradsstipendiat Stine Samsonstuen som står bak studien, som har gått ut på å lage en gårdsmodell for beregning av klimagassutslipp. Ved hjelp av denne gårdsmodellen, har Samonstuent estimert karbonbalansen i forbindelse med ammekuproduksjoner og sett på effekten av ulike tiltak.

VOMFERMENTERING GA STØRST UTSLIPP

For å lage beregningsmodellen har Samsonstuen sett på besetninger av europiske storferaser i høylandet og i lavtliggende områder. Modellen tar hensyn til utslipp av metan fra vomfermentering og gjødsel, og utslipp av lystgass og karbondioksid fra kjøttproduksjonen. Modellen inkluderer også indirekte utslipp fra avrenning, fordampning og drivstoff.

I et av forsøkene ble utslipp fra 27 norske besetninger bestående av Charolais, Angus og Hereford, vurdert med gårdsmodellen. Utslippene fra besetningene varierte mellom 20,9 til 44,2 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt. Enheten CO2-ekvivalent brukes for å kunne sammenligne ulike drivhusgasser som har forskjellig oppvarmingseffekt på atmosfæren.

Annonse

Det største utslippet var metan fra dyrenes fordøyelsessystem, som i snitt stod for 50 prosent av totalustlippene. Utslipp av karbon fra jord, viste seg å være den faktoren som varierte mest mellom de ulike gårdene.

TILTAK KAN REDUSERE UTSLIPPENE NOE

Samsonstuen har også vurdert hvor stor effekt ulike utslippreduserende tiltak har. Tiltakene som ble undersøkt var blant annet ammeku- og ungokseeffektiviteten og fôring med tilsetningsstoffer som hemmer produksjon av metan. Økt ammekueffektivitet handler om å redusere kalvetap og øke antall avvente kalver per ku, og denne fakToren bidro til å redusere utslippene med tre prosent. Ungokseeffektivitet går på alder ved slakt og slaktevekt, og en kombinasjon av økt ammeku- og ungokseeffektivitet, medførte i beste fall et potensiale for reduserte utslipp med inntil tolv prosent.

Tilsetning av metanreduserende stoffer i fôret, kunne redusere utslippene med opptil 8,3 prosent.

Neste artikkel

Gresseth tar gjenvalg i Tyr