– Det var helt meningsløst å slakte ut gode produksjonsdyr som hadde mange år igjen, sier Kåre Blålid, sauebonde og fylkesleder i Agder Sau og Geit.
Han og flere sauebønder deltok i fjor høst på et teamsmøte med ledelsen i Mattilsynet.
– I dette møtet stilte vi oss undrende til at det var en fornuftig reaksjon å slakte ned hele eller deler av besetninger fordi noen få individer var behandlet med øyesalven som inneholdt kloramfenikol. Vi spurte Mattilsynet om det ikke var mulig å ha en mer pragmatisk holdning siden det tross alt var fem år siden vi hadde brukt medikamentet. Jeg husker fagdirektør Ole-Herman Tronerud sa at det ikke var satt noen grenseverdier for kloramfenikol, sier fylkeslederen.
– Stilte dere noen gang spørsmål ved dette?
– Nei, vi valgte å stole på fagekspertisen i Mattilsynet, men jeg minnes at en veterinær mente det var satt grenseverdier. Han ba oss sjekke dette. Denne veterinæren hadde jobbet i Europa, svarer Blålid.
Avlivet for å få fred
Kåre Blålid sier han og de andre berørte sauebøndene ikke har følt seg trygge på Mattilsynet i denne saken.
– Det startet det med en hyggelig oppringning fra Mattilsynet til alle, men så dro de etter hvert bøndene med seg ut på dypt vann. Vi skulle ikke bare dokumenter hvilke dyr som var behandlet med kloramfenikol, men også sannsynliggjøre at ingen andre dyr kunne ha blitt behandlet. Vi følte at inspektørene forsøkte å rive i stykker dokumentasjonen vår, slik at de kunne ta ut alle dyra våre, sier Blålid.
Familiens gård fikk pålegg om å avlive hele årskullet som var lam i 2017. Dette var 15 dyr. Journalen på gården viste at to dyr ble behandlet med øyesalven i 2017. Det ene var slaktet, slik at det kun var ett individ igjen.
Selv om familien syntes vedtaket var urimelig, valgte de å avlive de 15 sauene og sende dem til destruksjon.
– I vedtaket skrev Mattilsynet at selv om du har tenkt å klage, bør du slakte ut dyra. Vi valgt å avlive dyra for å få fred og få opphevet båndleggingen, sier Blålid.
– Faglig inkompetanse
– Hva tenker du om den måten Mattilsynet har opptrådt overfor deg og andre sauebønder i denne saken?
– Det vi har opplevd er både en faglig inkompetanse og en maktutøvelse som ikke ligner noe. De kan ikke ture fram slik, og samtidig ikke vise et snev av vilje til å rydde opp. Som fylkesleder i NSG, og som bonde, er jeg interessert i at denne saken blir belyst. Jeg har to perspektiv: Det ene er å se på hvordan Mattilsynet har laget storm i et vannglass. Det andre er å se på hvordan tilsynet nå rydder opp etter seg, sier sauebonden.
Erstatning
Da Kåre Blålid forsto at Mattilsynet kunne fatte vedtak om avliving og destruksjon, engasjerte familien advokat. De klaget på vedtaket om å avlive 15 dyr.
Etter et halvt år fikk familien delvis medhold. Da fattet Mattilsynet et nytt vedtak om at kun tre dyr skulle avlives og destrueres. Dette vedtaket kom sju måneder etter at familien hadde avlivet 15 sauer.
Familien har senere søkt Mattilsynet om erstatning for egne advokatutgifter, tap av 12 produksjonsdyr og tapte tilskudd.
– Staten, ved Mattilsynet, må vel ha en plikt til ordne opp etter seg, når de har begått faglige feil, fattet gale vedtak og påført bønder store tap? spør Blålid og legger til:
– Jeg håper organisasjonene ser det urimelige i dette og engasjerer seg i disse viktige temaene. Det kan komme flere saker hvor bønder kan bli utsatt for et upresist Mattilsyn.
Vil ikke dekke advokatutgifter
I et brev til Blålid avviser Mattilsynet å dekke gårdens advokatutgifter med følgende begrunnelse: «Imidlertid er det slik at dette arbeidet har blitt utført før vedtaket ble fattet. Utgifter en part har hatt før vedtaket er fattet, omfattes ikke av hva en har rett til å få dekket, jf. forvaltningsloven § 36 første ledd.»
– Det er når vi føler at Mattilsynet er helt på ville veier, og at de er i ferd med å gjøre et feilaktig vedtak, at vi har størst behov for advokat, kommenterer Kåre Blålid.
Han venter fortsatt på at Mattilsynet skal fatte vedtak om erstatningen for 12 dyr.
– Hele drifta vår er bygd opp rundt sauen. Når de tar ut disse dyra, så tar de også ut produksjonen for en lang periode, sier fylkeslederen i NSG.