Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Viktig at den som er mest motivert og egnet får overta gården

Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, ble kårkjerring i romjula.

Fornøyd kårkjerring: Kjersti Hoff er glad for at datteren og svigersønnen kan overta gården mens de er unge og fulle av pågangsmot. Foto: Camilla Mellemstrand

Ikke bare har Kjersti Hoff fått ny jobb som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, også privat skjer det store endringer.

Kontraktsigneringsfest

I romjula overdro hun og ektemannen Thomas Cottis livsverket og gården til eldstedattera og svigersønnen, etter tretti år som melke- og kjøttprodusenter på Løten.

Overdragelsen ble feiret med kontraktssigneringsfest for alle de involverte familiemedlemmene.

– Overdragelsen kunne ikke vært bedre. Alt er så bra som jeg bare kunne drømme om, men det er likevel vemodig. Jeg kjenner jeg har klump i halsen, som seg hør og bør når en epoke er over og noe nytt står for døra, sier Hoff.

Ingen konsesjon

Kjersti Hoff og mannen har bygget opp gården fra nesten ingenting. De har i dag melkekvote på 90 tonn og fôrer fram kastrater. Bare tjue dekar jord tilhører gården, men ekteparet har i tillegg leid 300 dekar fra naboer.

Fordi gården er så liten, er den ikke underlagt konsesjonsregelverket og odelsloven.

– Men vi behandler den som en landbrukseiendom. Jeg tror det er veldig viktig at den som er mest interessert og egnet får overta, men det er også veldig viktig at familien har brukt lang tid på å snakke seg gjennom prosessen. Vi hadde selvsagt fått mer penger igjen ved å slakte gården og selge kvota, traktorene og redskapen hver for seg, men vi ønsket at det skulle være fortsatt matproduksjon her og at neste generasjon skulle få et greit utgangspunkt. Da må man ta en lavere pris enn markedsverdien og det må hele familien være inneforstått med, sier Kjersti.

Annonse

Hun mener det er svært viktig å snakke mye sammen.

– Det var veldig viktig for oss at sønnene våre ikke skulle føle seg forbigått. Samtidig var det veldig viktig at ikke datteren vår resten av livet skal føle at hun skylder brødrene noe. Man må snakke seg til en felles forståelse, sier den ferske kårkjerringa.

God stemning: Kjersti og mannen har vært svært opptatt av at de to sønnene ikke skal føle seg forbigått. Her er det Sigurd som er hjemme på juleferie og serverer kaffe. Foto: Camilla Mellemstrand

Ville fortsette med dyr

På gården hos Kjersti og Thomas i Løten har alle barna hengt i beina på foreldrene og deltatt i gårdsdrifta gjennom hele barndommen og ungdommen. Alle var likevel enige om at det var eldstedattera Solvei som skulle overta. Hun er husdyrutdanna fra NMBU og jobber i dag som avlskonsulent i Tyr.

– Hun er den som ønsket å fortsette med husdyr og har også funnet en svært landbruksinteressert mann, forteller Kjersti.

Må få gjøre det til sitt

Nå er Kjersti og Thomas godt i gang med å putte tretti års levd liv i esker, slik at de nye brukerne kan få gjøre hovedhuset på gården til sitt eget. Selv flytter de til et hus de kjøpte av en nabo for noen år siden. Huset ligger bare et par hundre meter fra gården.

– Nå må de unge få male, innrede med sine møbler og henge sine egne ting på veggene. De kan ikke flytte inn i vårt, men må få gjøre det til sitt. Det gjelder også i gårdsdrifta. De er allerede i gang med å bygge opp en liten ammekubesetning i tillegg til melkeproduksjonen, forteller Kjersti.

Neste artikkel

Dette tenkte Nordlands største potetprodusent da familiens livsverk lå på Finn.no