Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil bruke drone for å finne rovdyr

– Straks det registreres rovdyrskader, bør vi kunne ta i bruk droner med varmesøkende kameraer, sier ordfører Harald Sve Bjørndal.

Foto: Knut Houge
Foto: Knut Houge

Familien Sve Bjørndal i Våga er igang med innhøstinga av mandelpoteter. De håper at avlinga skal bli på 2 500 tonn.

– Det ser foreløpig bra ut både på mengde og kvalitet, men vi skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. Vi blir ferdige med innhøstinga i starten av oktober, sier Harald Sve Bjørndal.

I motsetning til mange grønnsakprodusenter lengre sør og vest i landet, er ikke strømprisene en stor utfordring for familien Sve Bjørndal.

– Vi er så heldige at vi ligger i en sone med moderate strømpriser. Men vi er spente på fortsettelsen, for også hos oss har prisene gått opp. I noen korte perioder har prisen vært oppe i fem til seks kroner kWt. Når det gjelder mandelpotet, som vi dyrker langt nord, klarer vi oss normalt uten kjøleanlegg hvis det er lavere temperaturer på natta. Men dersom det blir en lavtrykkshøst med høye temperaturer, må vi sette i gang kjøleanlegget, sier Sve Bjørndal.

Han er også ordfører i Vågå kommune. Hjemme på gården jobber hans tre sønner og én ansatt fulltid. Ved siden av potetproduksjonen har de også sauer og et brenneri.

Annonse

– Jeg deltar ikke i innhøstinga, men i disse dager tar jeg gjerne en kveldstur i fjellet, for å se om det har kommet sauer i sankefella. Vi har til nå fått ned to tredeler av sauene og lammene. De ser veldig bra ut. Det har vært en flott beitesesong, sier Sve Bjørndal.

For flere sauebønder i distriktet har ikke beitesesongen vært like bra. En del har opplevd store rovdyrangrep, og det er brukt betydelige ressurser på tilsyn, leting etter kadaver og fellingsforsøk.

3 kjappe

1. HVA ER FAVORITTAPPEN DIN?

– Yr.no

2. HVA ER DEN BESTE LANDBRUKSOPPFINNELSEN?

– Plogen

3. HVA LIKER DU BEST Å LESE OM I FAGBLADER SOM NORSK LANDBRUK?

– Gårdsreportasjer

– Slik det er nå, justeres bestanden av jerv med lisensjakt. Dette er en dårlig måte å redusere trykket på i beitenæringa. Da tar du også ut vilkårlige dyr. Vi vil ta ut de dyra som faktisk gjør stor skade. Straks det registreres skader, bør vi kunne ta i bruk droner med varmesøkende kameraer. I dag er det omstendelige prosedyrer for å starte opp jakt. Først må vi finne skadde dyr eller kadaver. Deretter må vi kontakte Statens naturoppsyn. Så reiser SNO ut og ser på kadaveret, og dokumenterer skaden. Etter det må en overordnet i SNO godkjenne skaden. Når dette blir tilgjengelig for statsforvalter, kan kommunen søke om skadefelling. Gis det tillatelse til skadefelling, må kommunen rigge et fellingslag med frivillige folk, som er i full jobb. Skal jakta gjennomføres inne i en nasjonalpark, må vi også søke om diverse tillatelser for for eksempel bruk av kjøretøy eller båt. Denne prosessen tar veldig lang tid. Vi må blir mer handlekraftige og raskt finne hvilket dyr som har gjort skade.

Drifta på gården

Poteter, sauer og brenneri

Hva er den viktigste saken du jobber med som ordfører?

– Mye skjer her nå, men flom og skredsikring av Vågåmo sentrum er en av de viktigste sakene. Scenarioet er at hele sentrum i Vågå, kan bli lagt i grus. Finna er en av de mest flomfarlige elvene i landet. Den har et stort nedbørsfelt på 650 kvadratkilometer. Alt blir drenert ut via en kanal som går gjennom Vågåmo sentrum. Det er beregnet at det vil koste cirka 200 millioner kroner å flomsikre Vågåmo, forteller Sve Bjørndal.

Han har nylig varslet at han ønsker å ta en ny periode som ordfører, etter neste års kommunevalg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Spirer og gror året rundt