Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villsvin gjør store skader i Sverige

Villsvinbestanden koster svensk landbruk minst 1,1 milliarder kroner i året. 1. november skal Miljødirektoratet overlevere landbruksministeren en handlingsplan mot villsvin.

Problemet med villsvin har aldri vært større en nå.

Skrekkscenariet er at det blir påvist afrikansk svinepest på villsvin, og at dette skal spre seg til svinebesetninger i Norge. Afrikansk svinepest finnes i dag i villsvinbestanden i Litauen, Latvia, Estland og Belgia.

- Problemet med villsvin har aldri vært større enn nå. Milde vintrer og godt med fôr har bidratt til at antallet dyr har økt kraftig og at bestanden har spredt seg over større områder, skriver magasinet Husdjur.

Ifølge en gammel utredning fra SLU har villsvin siden 2015 påført svensk landbruk årlige ekstra kostnader på 1,1 milliarder svenske kroner. Med den kraftige bestandsøkningen som har vært siden 2015 er det grunn til å regne med at kostnadene for landbruket i Sverige er vesentlig høyere i dag.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skriver i en ny rapport som er bestilt av Miljødirektoratet og Mattilsynet at bestanden av villsvin i Norge kan fordoble seg hvert tredje år.

Dårligere fôr og skader på utstyr

Villsvinbestanden påfører ikke bare bøndene og skogeierne betydelige avlingstap. Konsekvensene av at store flokker med villsvin graver opp dyrket mark er også at mye av fôret blir forurenset av jord og at stein dyra graver opp av jorda ødelegger bøndenes maskiner.

I en reportasje magasinet Husdjur har gjort hos melkebonden Bo Munter nord for Oskarshamn sier han at han kun kan fôre kalvene sine med fôrballer fra de jordene som har hatt besøk av villsvin.

- Når kalvene har spist ferdig av grasballen kan jeg kjøre bort en trillebår med jord og stein fra fôrbrettet, sier Munter til Husdjur.

Anbefaler økt jakt

I Sverige har villsvin de siste årene også blitt et stort problem i villastrøk i byene.

Annonse

SLU anbefaler at jakten økes fra dagens 115.000 felte dyr til 150.000 felte dyr i året. For å gjøre det lettere for jegerne å felle dyr åpnet svenske myndigheter tidligere i år for at man under jakten kunne benytte bevegelig belysning, varmesøkende kamera og elektronisk bildeforsterker.

Jens Tore Holene var den første som felte et villsvin i Eidsberg kommune i Østfold. Villsvinet veide 80 kilo. (Arkivfoto)

I Norge er det lov å jakte på villsvin hele året. Unntaket er sugge med unger.

Anslag som er gjort i Norge antyder at det kan være 40.000 villsvin i Norge om 15 år. Per i dag lever de fleste villsvinene på norsk side av grensen i Østfold.

– Færrest mulig dyr

1. november skal en arbeidsgruppe med representanter fra Miljødirektoratet og Mattilsynet overlevere Landbruksdepartementet en handlingsplan mot villsvin.

– Målet vårt er at det skal være færrest mulig villsvin på et mest mulig avgrenset geografisk område, sier Ole-Herman Tronerud, veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet. Han sier risikoen for spredning av afrikansk svinepest fra villsvin til tamsvin i Norge er liten eller moderat, og viser til at det per i dag ikke er påvist afrikansk svinepest i villsvin i Sverige. Han sier det er grunn til å tro at en eventuell smitte mer sannsynlig kan komme med mennesker.

Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet.

– Da utbruddet av afrikansk svinepest ble påvist blant villsvin i Belgia, var det 90 mil til nærmeste område der det levde villsvin med afrikansk svinepest. Smitten har mest sannsynlig kommet med mennesker. Det kan være folk som har spist spekepølser fra Øst Europa og kastet rester i naturen eller jegere som har jaktet i land der det er afrikansk svinepest og som har tatt smitten med seg hjem på støvlene, sier Tronerud.

Jegere som feller villsvin i Norge er omfattet av en prøvetakingsordning. Tronerud forteller at det allerede er påvist salmonella blant villsvin som er skutt i Norge.

Neste artikkel

Vær obs på ringorm