Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsøker å lage hybrid-hvete

Vil ta igjen avlingsframgangen til mais

Mer hveteforskning: Den nasjonale foreningen for hvetedyrkere i USA krever større ressurser til avl, avlsteknologi, jordhelse, sopp, kjemi og ugraskontroll i hvete, enn hva som er situasjonen i dag.
Mer hveteforskning: Den nasjonale foreningen for hvetedyrkere i USA krever større ressurser til avl, avlsteknologi, jordhelse, sopp, kjemi og ugraskontroll i hvete, enn hva som er situasjonen i dag.

Mens amerikanske maisprodusenter har økt avlingene med 44 prosent siden midten av 80-tallet har hveteprodusentene bare sett sine avlinger øke med 16 prosent, forteller den amerikanske landbruks- nettsiden Harvest Public Media. Dette har gjort at arealet med mais øker, på bekostning av hvetearealet.

–Siden 1981 har arealet med hvete gått ned fra 34 millioner hektar til så vidt over 22 millioner i år. Det har vært en lineær nedgang hele tiden, forteller forskningsdirektør i den nasjonale foreningen for hvetedyrkere (NAWG) i USA, Steve Joehl.

Dette har blant annet gjort at de amerikanske bøndene har gått fra å produsere 16 prosent av verdens hvete for 30 år siden, til åtte prosent i dag. For å revitalisere forskningen på økte hveteavlinger forteller Joehl at NAWG nå har utviklet det de kaller en nasjonal wheat action plan (hva ellers, de er jo amerikanere).

–Vi trenger større ressurser til avl, avlsteknologi, jordhelse, sopp, kjemi og ugraskontroll. Det er masse arbeid innen hvete som må gjøres, men som fortiden ikke blir gjort, forteller Joehl.

LOVENDE HYBRIDER

En lovende måte hvete-avlere kan ta igjen noe av avlsforspranget til mais er igjennom å utvikle hvete-hybrider. På det viset krysses to foreldreplanter, i stedet for selvpollinering som i dag. Dette er kjent både fra husdyravl og fra mais, men er ikke like enkelt å få til på selvpollinerende grasarter.

Ideen bak er at en har to adskildte avlsprogrammer henholdsvis for far-rasen og mor-rasen som krysses for å lage frøet til såkornet bonden bruker i åkeren. Hybridavkommet er mer robust og mer livskraftig enn renrasa avkom. Hybridsorter finnes innen bygg, mais, raps, ris og durra.

Frøselskaper forsøkte å lage hybrid-hvete allerede på 70- og 80-tallet, men prosjektet ble for kostbart.

–De brukte 15 til 20 år på å utvikle hvete-hybridsorter, men på slutten så de ikke nok fremgang til at det var verdt innsatsen, forteller planteforedler hos Universitetet i Nebraska Lincoln (UNL) Stephen Baenziger. Men nå er det en håndfull universiteter, inklusive UNL og landbruksuniversitetet i Texas (Texas A&T), som har startet opp nye prosjekter innen hybridhvetesorter.

Offentlige avlsprogrammer utgjør en stor andel av hvete-sortene på åkrene i USA. Baenziger anslår at mellom 60 og 70 prosent av hvetesortene i Colorado, Kansas og Nebraska er resultat av offentlige avls-programmer. Og nye er på vei fra hans drivhus på campus i Nebraska.

–Vi overfører teknologien australierne brukte til å få frem hybrid-vårhvete, til bruk på våre egne vinterhvete-sorter, sier Baenziger.

VANSKELIG KRYSSPOLLINERING

Etter at en plante er krysspollinert kan forskerne teste hundrevis av kombinasjoner av hvetevarianter, for å se hvilken som gir høyest avling. Mais er imidlertid mye enklere å krysspollinere da den har de hannlige og hunnlige forplantningsorganene er hver for seg på utsiden og vindpollineres, mens de hos hvete er pakket inni bladslira.

–Så når vi krysser hvetesorter i drivhuset er vi nødt til å gå igjennom den omstendige prosessen med å åpne bladslira og fjerne støvbærerne, forteller doktorgradsstipendiat hos UNL Amanda Floret.

På grunn av at hybridforskning krever så mye prøving og feiling så mener Baenziger at hvete-avlen har en stor ulempe i forhold til mais-avlen.

Annonse

–I USA er vi 120 hvete-avlere, mens det er 800 mais-avlere, sier Baenziger.

Han mener det kan enda gå fem til ti år før vi ser et stort gjennombrudd innen utviklingen av hybridhvete, men om gjennombruddet kommer vil det kunne gi hveteprodusenter en lenge etterlengtet økning i avlingene. Den største forskjellen fra i dag er at bønder ville måtte kjøpe nytt såfrø hvert år, da det ikke lenger vil være mulig å ta vare på såfrø, på grunn av at egenskapene ikke gjenskapes i neste generasjon.

GENMODIFISERT HVETE

De store såvareselskapene Syngenta, Bayer og DuPont har alle sagt at de jobber med hvete-hybrider, og de mener at det vil være en stor fordel å være den første produsenten med en hybrid på markedet. Til forskjell fra mais og soya, som det i dag bare er noen få produsenter av, er det mange forskjellige tilbydere av hvete i USA.

Hybrid-hvete vil også muligens være det første skrittet i retning av genmodifisert hvete, som det for tiden ikke finnes varianter av på markedet. NAWGs Steve Joehl mener det er på grunn av at tradisjonell avl har vært billigere og at det er mye kostbar lovgivning som en må igjennom for å få godkjent en genmodifisert plante for salg. Men det er enkelte problemer som tradisjonell avl ikke kan løse.

–Det har vært forsøkt å avle inn resistens mot soppen Wheat Scab med tradisjonell avl, men det har vist seg umulig. Vi har ikke fått skuddsikker resistens på det viset, og det er mulig vi er nødt til å bruke bioteknologi for å få det til, sier Joehl.

FOLKELIG MOTSTAND

Men leter amerikanske bønder etter genmodifisert hvete eller hybridhvete? Gårdbrukeren Michael Thomas, som produserer hvete, soya og mais i nærheten av Ogallala i Nebraska har i alle fall sett hvordan forksning og utvikling kan betale seg.

–De nye mais-sortene har i alle fall økt avlingene og senket vannforbruket på et nærmest mirakuløst vis, mener han.

Men Thomas er skeptisk til genmodifisert hvete, på grunn av all folkelig motstand og på tross av at det blir sett på som like trykt som all annen avl av regulatoriske myndigheter.

–Selvsagt bruker jeg genmodifisert soya, alfa-alfa og mais, så jeg har ingen betenkeligheter med teknologien. Men jeg er usikker på om bioteknologi vil være den magiske kulen vi trenger for å fikse utfordringene vi har innen hveteindustrien.

Det største problemet som Thomas ser det er hveteforbruket. På grunn av gluten-fri hysteriet har folk begynt å spise mindre brød, noe som gir mindre hveteetterspørsel og nødvendigvis lavere priser. I tillegg ligger hvete langt bakpå med forskningen og Thomas mener det da ikke er noe rart at bønder går over til mais i stedet.

LES OGSÅ: DB-kalkylen for avlingskampen

LES OGSÅ: Kaldt og vått ga mye korn

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin