Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økende resistens mot plantevernmidler

Planteprodusenter opplever økende resistens-problemer.

Sprøyting i åker: De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp i flere kulturer, påpeker NIBIO Plantehelse.
Sprøyting i åker: De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp i flere kulturer, påpeker NIBIO Plantehelse.

Resistens betyr å stå i mot. Hos mennesker og dyr kan det være bakterier som utvikler resistens mot antibiotika. I planteverdenen er utfordringen at plantepatogene sopper, skadedyr og ugras blir motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler. En redusert effekt gir igjen mindre avling, dårligere kvalitet og økonomi.

– De siste årene har norske planteprodusenter opplevd økende problemer med resistente skadedyr, ugras og sopp i flere kulturer, sier seniorforsker Nina Svae Johansen i NIBIO Plantehelse (tidligere Bioforsk).

Dette krever at dyrkerne setter i verk tiltak som hindrer at resistensen utvikler seg videre, og aller helst at de klarer å forebygge at resistens oppstår.

– Nøkkelen til dette er først og fremst å bruke ikke-kjemiske metoder for å forebygge og bekjempe angrep av planteskadegjørere så mye som mulig. En må bruke kjemiske midler så lite som mulig, og på måte som ikke trigger resistensutvikling, sier Svae Johansen.

Gråskimmel-resistens

Gråskimmel er den mest vanlige skadegjøreren i jordbær og flere andre kulturer. Derfor var det svært alarmerende da forskerne oppdaget at denne soppen var blitt resistent mot et eller flere av de mest effektive kjemiske preparatene mot soppfungicider.

– Årsaken til resistens er som regel ensidig og langvarig av bruk preparat med samme biokjemiske virkemåte, sier Nina Svae Johansen.

Samtidig påpeker hun at plantedyrkerne ofte har få kjemiske midler å velge i mellom. Og at det i mange tilfeller ikke finnes gode alternativer med biologisk bekjemping eller andre metoder.

Annonse

– Produsentene kommer fort i en vond sirkel. Når en får dårligere virkning av kjemisk behandling, øker det behovet for gjentatt behandling. Hvis en da ikke har tilgang til et effektivt middel med en annen biokjemisk virkemåte. Gjentatt behandling gir ikke bare økt fare for resistens, men også dårligere økonomi og økt risiko for rester i produkter, samt skade på helse og miljø.

27 resistent-kartlagt

Bioforsk Plantehelse har kartlagt resistens eller nedsatt følsomhet mot plantevernmidler hos 27 planteskadegjørere. I undersøkelsen som ble publisert i fjor, ble det i alt testet mot 22 godkjente plantevernmidler.

– Kartleggingene viser at flere viktige skadegjørere på korn, potet, oljevekster, grønnsaker, bær og veksthuskulturer har utviklet varierende grad av resistens, sier Svae Johansen.

I korn er det nå påvist resistens mot de mest brukte ugrasmidlene (ALS-hemmere) hos seks vanlige ugrasarter, sier forskerkollega Jan Netland i NIBIO. Problemet er også her ensidig bruk av samme middelgruppe, i denne sammenhengen sulfonylureagruppa også kalt lavdosemidler. Hittil er det registrert resistens i populasjoner av vassarve, stivdylle, balderbrå, då, hønsegras og linbendel.

Integrert plantevern

– For å unngå resistens er det viktig å tenke integrert plantevern, sier Nina Svae Johansen. Altså å bruke så lite kjemiske midler som mulig, og at det er siste utvei når andre tiltak ikke virker. Skal en først bruke kjemiske midler bør det veksles mellom å bruke midler med ulik biokjemisk virkemåte. Altså at en ikke sprøyter ensidig med samme middel over tid, sier forsker Nina Svae Johansen.

Hvis det er mistanke om resistens mot et middel bør bruken av dette midlet og andre midler med samme biokjemisk virkemåte opphøre inntil situasjonen er undersøkt, og det bør søkes råd om videre bekjempelse av den mulig resistente skadegjøreren.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin