Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Setter inn snyltere i fluekampen

STOKKE: - Mange synes nok vi er gale som kjøper snylteveps og rovfluer for 10 000 kroner i året, men vi ser at det virker. Flueplagen er redusert, og vi har lagt bort gassmaska for godt, sier svineprodusentene Lene Sparvath Haslestad og Hans Jacob Haslestad.

TEKST OG FOTO: ERIK BRODSHAUG

erik.brodshaug@tunmedia.no

ROVFLUER: Hans Jacob Haslestad med en av boksene med flis og rovfluer.

Paret driver kombinert svineproduksjon med 47 årspurker og framfôring av slaktegriser i svinetette Stokke kommune, midt i Vestfold. De driver på sjette året med å sette ut rovfluer og snylteveps i grisehuset.

- Vi har testa oss fram til en metode vi synes virker her hos oss, forklarer Hans Jacob Haslestad.

Første året startet de med bare rovfluer. Året etter supplerte de med snylteveps. Tredje sesongen var de med på forsøkene i regi av Tone Birkemoe fra Folkehelseinstituttet, og da skulle det bare benyttes snylteveps. Nå er de tilbake med å sette ut både snylteveps og rovfluer som kompletterer hverandre i virkning. De har bare godord å si om den biologiske bekjempingsmetoden for å redusere flueplagene.

Ikke nok med fluer

Noen synes sikkert det virker merkelig å kjøpe inn insekter for å sette dem ut i fjøset sammen med alle husfluene. Forskjellen på de vanlige husfluene og snylterne er at både snylteveps og rovfluer er veldig sky, noe husflua ikke kan sies å være. Rovfluene er ikke spesielt små, men de holder seg på skyggefulle steder og setter seg ikke på husdyr og mennesker. De søker seg raskt til kroker og hjørner med ferske gjødselrester som gir gode vekstvilkår. Snyltevepsen trives best i litt tørrere gjødselrester, som i bingehjørner, talle og flytelag i gjødselkjellere.

Leketøy for grisen

Boksene med rovfluer henger på tørrfôringsanlegget i slaktegrishuset hos Haslestad. Det er bare å trykke inn en liten, perforert åpning i boksen, og rovfluene tyter ut og forsvinner ned i gjødsla av seg selv. Snyltevepsen derimot, strøs ut i grisebingene eller plasseres nær mulige yngleplasser.

- Jeg tar bare av plastlokkene og kaster boksene med flis og pupper infisert med snylteveps inn i bingen til grisene. Det fungerer som ypperlig leketøy, samtidig som snyltevepsen spres godt rundt i bingen og kan finne gode levekår, sier han.

Svinebonden er litt usikker på om grisene kanskje spiser opp enkelte pupper, men tror ikke det har vesentlig betydning for effekten.

Vasker én gang i året

Det er nok en fordel for snylteinsektene at det ikke gjøres for ofte reint i grisehuset. Hos Haslestad blir det utført skikkelig storvask én gang i året. I tillegg blir det brukt kalk og Stalosan mellom innsettene for å begrense smittepresset. Metoden med snylteinsekter egner seg nok best der det finnes gode skjulesteder og gjødselrester hele tiden. Møkk som gjærer, er viktigste forutsetning for god larveutvikling. Særlig i fødeavdelinger der det er smågriser, kan oppformeringen av husfluene bli formidabel. Gode, varme forhold og mye næringsrik melkeblandet gjødsel med mye strø. Da er det ekstra viktig at snyltevepsen settes inn for å uskadeliggjøre fluepuppene før det er for seint.

Settes ut fra april til oktober

Det er viktig å tilføre nye snyltevepser og rovfluer regelmessig gjennom hele sesongen for å holde oppe bekjempingstakten. Leveransene skjer hver fjerde uke og noe hyppigere i den varmeste sommerperioden. Husfluene formerer seg raskere når det er varmt i været, og det går bare to uker før neste generasjon fluer er klekket. Det er produsenten Rovfluen i Danmark som holder orden på forsyningene. Så langt skjer alle leveranser med post.

- Vi er heldige som får fluene levert med landpostbudet direkte på gården. En gang ringte de fra postkontoret og lurte på hva det var vi hadde bestilt. Det hadde nemlig gått hull på en av pakningene, og små insekter var på ville veier inne på postkontoret, forteller Lene.

Ingen giftige kjemikalier

Dette er ingen metode for å bli kvitt alle fluene, som ved tåkesprøyting. Forskjellen ligger i langtidseffekten. Mens tåkesprøyting fjerner alle fluer for en dag eller to, virker snyltebekjempelsen over tid.

- Det blir på langt nær fluefritt, men plagene blir betydelig mindre enn de hadde vært uten alle de gode hjelperne, forteller Lene.

I den aller varmeste og verste tiden pleier de å supplere med fluefeller i tillegg.

- Det beste er at vi nå har kunnet henge bort gassmaska for godt, og at vi ikke trenger å tenke på å stoppe ventilasjonsviftene på grunn av tåkesprøytinga, skyter Hans Jacob inn.

Det er viktig å være klar over at bruk av snylteveps og rovfluer, er en biologisk fluebekjempingsmetode som ikke må kombineres med bruk av kjemikalier. Larvemidler som dreper fluelarver, vil naturlig nok også drepe larvene av snylterne. Et supplement kan være bruk av midler for påstryk på godt synlige steder der husflua er, men der ikke snylterne trives like godt.

Slik virker metoden

Annonse

Snyltevepsen:

• Trives godt i litt tørre, næringsrike gjødselrester.

• Snyltevepsen legger eggene sine inne i fluepuppene.

• Snyltevepshunnen kan legge egg i over 60 fluepupper.

• Egget klekker og utvikles til larve og puppe inne i fluepuppa.

• Til slutt kryper en ferdig utviklet snylteveps ut.

• Eneste rest av fluepuppa er skallet. Rovflua (gylleflua):

• Trives best i flytende gjødsel.

• Nær slektning av husflua.

• Trives best i mørke og irriterer ikke mennesker og dyr på samme måte.

• Larvene til rovflua spiser husfluelarver.

• Etter larvestadiet forpupper larvene seg på tørre steder.

Importeres til Norge

Det er firmaet SB Produkter som importerer Rovflue-produktene til Norge.

Ove Eriksen i SB Produkter forteller at biologisk bekjemping av fluer er betydelig større i Danmark og Tyskland enn her hjemme. Han har tegnet et hundretalls kontrakter med norske gårdbrukere, hovedsakelig svineprodusenter. Kontraktene varer for en sesong av gangen og fornyes fra år til år. Varene sendes direkte fra Rovfluen i Danmark, hvor rovinsektene oppformeres. Det har vært ønskelig med mer effektive distribusjonskanaler, men foreløpig er volumet for lite til å opprette egne transportruter.

Eriksen anslår den årlige kostnaden med bekjempingsmetoden til 1 500 kroner per 100 kvadratmeter husdyrrom som skal behandles.

Enkelt råd mot fluelarver

Hauger med fôrrester og kalvetalle inneholder mye god næring for fluelarver og trekker til seg eggleggende fluer i hopetall. For å hindre at larvene får utvikle seg til pupper og klekkes som nye fluer, kan du strekke over en presenning. Solvarmen utenfra, kombinert med den betydelige varmeproduksjonen som følger av gjæringa inne i haugen, vil raskt øke temperaturen. Det vil ta livet av fluelarvene, som ikke tåler høyere temperaturer enn 45 grader.

Krever interesse og kunnskap

Tone Birkemoe og Håvard Øyrehagen ved Folkehelseinstituttet har forsket på bruk av ulike typer av snylteveps for å bekjempe flueplagene i norske svinebesetninger. Det er spesielt effekter av snyltevepsarten Spalangia cameroni som er kartlagt.

- Snyltevepsen finnes naturlig i Norge og har fulgt etter husflua. Begge arter stammer opprinnelig fra varmere himmelstrøk. De klarer ikke å overvintre naturlig i vårt klima, forklarer Tone Birkemoe.

Husfluene har en enorm formeringsevne. Ei voksen hunnflue legger 120 egg i slengen. Eggleggingen skjer opptil fem eller seks ganger i løpet av fluas liv, halvparten blir til nye hunner. Ved temperaturer over 30 grader kan fluas livssyklus komme ned mot en uke. Er temperaturen 15 grader, øker livssyklusen til rundt fem uker.

- Det spesielle ved snyltevepsen er at den gjennomlever alle sine stadier inne i fluepuppa. Snyltevepshunnen legger eggene sine i puppa. Eggene klekkes og blir til larver og pupper. Til slutt krabber en ny snylteveps ut av det som skulle ha blitt en flue, om ikke snyltevepsen hadde forsynt seg av innholdet, forklarer Øyrehagen.

Snyltevepsen vil aldri kunne utrydde fluene helt. Fluene vil nok alltid ligge et hestehode foran, men snyltevepsen vil begrense fluenes formeringsevne.

- Det bør settes ut et sted mellom 50 og 200 veps per kvadratmeter, avhengig av dybden av gjødsel og strø. Det er rådene jeg fikk av Henrik Skovgård i Danmark. Han har også forsket på effekten av snylteveps mot husflue på grise- og storfegårder i Danmark. Produsenten Rovfluen selger bokser på 10 000 veps, som de mener skal dekke omkring 100 kvadratmeter i fjøset. Utsettene bør foregå annenhver uke fra april til oktober for å ha effekt, mener Birkemoe.

Hun tror også at de som ønsker å importere snylteveps og rovfluer, burde alliere seg med leverandører til veksthus- og hagebruksnæringa, som importerer ulike nytteinsekter i større skala. Posten har en tendens til å bruke for lang tid, så man burde se på mer effektive metoder, lyder rådet fra Birkemoe. Hun mener bruk av snyltere i fluekampen bør bli et viktig alternativ til kjemiske bekjempingsmetoder, både i konvensjonell og økologisk produksjon.

Neste artikkel

Flere leser Norsk Landbruk