Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil hente landbruksplast på gården

Samtidig som de leverer gjødsel og såvarer, vil Felleskjøpet samle inn landbruksplast. Ordninga skal først testes i Nord-Østerdalen.

Landbruksplasten må være rein og komprimert, samlet i små eller store sekker, slik at Felleskjøpet enkelt kan løfte plasten på bilen. Arkivfoto: Norsk Landbruk
Landbruksplasten må være rein og komprimert, samlet i små eller store sekker, slik at Felleskjøpet enkelt kan løfte plasten på bilen. Arkivfoto: Norsk Landbruk

Du kommer ikke unna plast i landbruket. Men det er stor forskjell på hvor mye som blir solgt og hvor mye som blir samlet inn.

Tall fra 2017 viser at det ble omsatt nesten 13.000 tonn landbruksplast, mens nesten 18.500 tonn ble sendt til gjenvinning, ifølge Grønt Punkt.

– Dette henger ikke sammen. Det er altfor mye fremmedlegemer som sand, vann og fôrrester med i denne plasten som leveres til avfallsstasjoner. Plasten er rett og slett ikke rein nok, sier produktsjef for rundballeplast i Felleskjøpet Jan Håvard Kingsrød.

Må være «risterein»

Nå starter Felleskjøpet en innsamlingsordning av rundballeplast, gjødselsekker og kanner med ensileringsmidler. I stedet for at bonden må levere den på en avfallsstasjon som tar imot landbruksplast, vil Felleskjøpet hente plasten på gården.

Ifølge Kingsrød skal ikke dette koste bonden noe.

– Vi kjører landet rundt med gjødselsekker og såvarer. Når vi først er ute på gårdene, kan vi like gjerne ta med plast i retur, sier Kingsrød.

Forutsetningen er at plasten er rein og komprimert i sekker.

– Den må ikke spyles, men den må være «risterein», sier Kingsrød.

– Vi henter ikke løs plast som ligger i en haug bak fjøset. Det må være samlet i små eller store sekker, slik at det kan løftes over på en bil, legger han til.

Annonse

Ønsker å senke miljøvederlag på plast

Ifølge produktsjefen er årsaken til at Felleskjøpet starter med plastinnsamling, at de ønsker å redusere miljøvederlaget som norske produsenter betaler på landbruksplast.

I dag er vederlaget 2,80 kroner per kilo plast. Det vil si at en rull med rundballeplast, som veier 28 kilo, har et vederlag på 78,50 kroner.

Dette miljøvederlaget sikrer at norske produsenter kan levere landbruksplasten til gjenvinning gratis.

– Men siden det er en stor mismatch mellom antall tonn solgt plast, og antall tonn innlevert plast, er miljøvederlaget satt høyere enn nødvendig. Klarer vi å levere reinere landbruksplast vil vi kunne senke vederlaget, sier Kingsrød til Norsk Landbruk.

Starter pilotprosjekt i Nord-Østerdalen

I første omgang blir plastinnsamlinga en prøveordning i Nord-Østerdalen, i kommunene Folldal, Rendalen, Alvdal, Tynset og Stor-Elvdal.

– Vi kaller det et pilotprosjekt, slik at vi kan lære av og luke ut eventuelle feil som skulle oppstå. Tanken er at vi etter hvert skal rulle ut prosjektet til hele landet, sier Kingsrød.

– Så hvordan skal man melde fra om levering?

– I første omgang tar man kontakt med kundesenteret. Etter hvert vil vi rulle ut en digital løsning, forteller fagsjefen.

– Men det kan hende at vi ikke kommer og henter før utpå høsten. Det kommer an på om du har fått levert såvarer og gjødsel for denne sesongen. Vi legger ikke opp ekstra ruter for å hente plasten, selv om det selvfølgelig kan skje unntak i pilotperioden. Tanken er at vi skal hente plasten når vi er ute med bilene likevel, sier Kingsrød.

Neste artikkel

Nofence godkjent for storfe og sau