To forskere i Yara har nå publisert resultatene fra 65 år med dyrkingssystemforsøk i Tyskland, og finner at mineralgjødsel fører til økte avlinger, bedre jordkvalitet og minimal negativ påvirkning på miljøet.

Langsiktige dyrkingssystemforsøk kjenner vi fra flere steder i verden, blant annet har vi her hjemme et forsøk som har pågått på Apelsvoll siden 1988, der forskere tester eksempelvis ulike gjødslingsregimer, forskjellige vekster, ulike plantevernstrategier og forskjellige jordarbeidingsmetoder, for å se hvordan de påvirker jorda over tid.

Mange variabler i jorda, som pH, organisk innhold og endring i næringsstoffer, forandrer seg veldig sakte og forskerne trenger forsøk som går over lang tid, for å få statistisk sikre resultater.

Yara sitt forskningsprosjekt har naturligvis sett på langtidseffekten av gjødsling, og hvordan den påvirker jorda, økonomien til gårdbrukeren og jordhelsa. Forsøket ble gjennomført på Yara International forskningssenter, Hanninghof i Dülmen i Tyskland, og ble startet opp i 1958.

Forsøksfeltene har vært på tre dekar, og vekstskiftet fram til 2008 var potet, vinterrug og havre, men grunnet endrede dyrkingspraksiser i Tyskland, ble havre byttet ut med maissilo fra 2009.

Hanninghof-prosjektet benyttet seg av 16 jordstykker med ulike avlinger, som enten fikk organisk gjødsel, mineralgjødsel (nitrogen, fosfor, kalium og magnesium), ulike kombinasjoner av disse to, eller ingenting i det hele tatt. Hele arealet er kalket hvert tredje år.

Resultatene viser at feltene som fikk tilført balansert gjødsling med mikronæringsstoffer, hadde de høyeste avlingene og resulterte i størst fortjeneste.

Forskerne har regnet om avlingene i potet og maissilo til det de kaller «cereal unit» og kommet til at feltene med balansert gjødsling, har gitt en avling på 540 kilo per dekar i gjennomsnitt over de 65 årene feltforsøket har pågått. Til sammenligning har feltene uten gjødsling bare gitt 190 kilo per dekar per år.

Under alle kombinasjoner av gjødsling har uansett avling per dekar gått opp i løpet av forsøksperioden, noe som skyldes at planteavlere stadig får fram bedre varianter. Regnet ut ifra et fem års gjennomsnitt, har avlingene på feltene med balansert gjødsling, gått opp fra rundt 500 kilo per dekar rundt 1970 og til nesten 1 000 kilo per dekar de siste fem årene.

For å regne på økonomien, har de tatt historiske priser på avlingene og trukket ifra kostnadene ved innkjøp av mineralgjødsel, mens husdyrgjødsla har vært gratis. Da har de kommet til at det er de feltene der det har blitt brukt mest mineralgjødsel, at økonomien er best og at feltene med balansert gjødsling, har en fortjeneste på 1 300 kroner per dekar per år, mens feltene uten gjødsling ligger på 500 kroner per dekar per år.

Fram til 2009 ble alt organisk materiale fjernet fra feltene, og dette førte til at det organiske innholdet i jorda ble redusert fra 2,1 prosent og ned til rundt én prosent, og har vært stabilt der siden 1970-tallet.

Kurvene for organisk innhold følger hverandre tett, uansett om det ikke er brukt gjødsel, om det er brukt husdyrgjødsel alene, eller i kombinasjon med mineralgjødsel. Men det er en liten trend mot at husdyrgjødsel, i kombinasjon med mineralgjødsel, ligger høyest, og kontrollfeltene uten gjødsel ligger lavest.

Feltene med balansert gjødsling er også mest økonomisk når det gjelder vannforbruket, og de har lavest tap av nitrogen og næringsstoffer til miljøet.

Det 65 år lange forskningsstudiet har tittelen «Effect of Balanced and Integrated Crop Nutrition on Sustainable Crop Production in a Classical Long Term Trial», og er gjennomført av forskerne Melkamu Jate og Joachim Lammel, og kan leses her.