- Tidligere mistet vi kanskje ett eller to øremerker i løpet av ett år. Nå må vi supplere med ti ganger så mange nye øremerker i året, selv om vi har like mange dyr, har samme innredning og bruker de samme beitene som før, sier Heskestad. Han forteller at fire av de 18 melkekyrne han nå har i fjøset har mistet begge øremerkene.

MELKEPRODUSENTEN jobbet tidligere som kvalitetsrevisor- og kontrollsjef innen komposittindustrien.

- Problemene med øremerkene til OS ID ble forsterket for om lag fire år siden. Min vurdering er at øremerkene har blitt vesentlig mindre robuste mot materialtretthet, sier Heskestad. Han har bedt OS ID om å få en oversikt over hvilke endringer som er gjort i sammensetningen av kjemien i den plasten som brukes i øremerkene. Dette har han ikke fått.

- Jeg har en mistanke om at bruk av mer miljøvennlige tilsetningsstoffer samt at naglen er forlenget, er årsaken til at levetiden har gått kraftig ned. Da jeg spurte dem om de hadde utført fatiguetester var svaret at de ikke visste hvor mange bøyninger merkene tålte. I tillegg er det ikke utført FEM-analyser med hensyn på fatigue, forteller Heskestad.

RISIKOEN FOR Å BLI SKADET når man setter nye øremerker på storfe er ifølge Heskestad meget høy.

- Det kan gå på livet løs å sette et nytt øremerke på en voksen okse eller ku. Selv om de står bundet fast i en binge eller i en bås får du deg lett en skikkelig karamell. Med frittgående dyr er det enda verre.

OVE MARTIN HESKESTAD sier man i praksis kun får ett forsøk på å sette øremerket på igjen. Mislykkes man med dette vet dyret hva som kommer.

- Da står de og danser på båsen eller i bingen. Jeg har sendt flere dyr til slakt som jeg ikke har klart å sette nye øremerker på. Da har jeg gitt det det nye øremerket til dyrebilsjåføren og bedt om at merket blir satt inn i øret etter at dyret er avlivet hvis behov.

NÅR NYE ØREMERKER skal bestilles har Heskestad vurdert å bestille doble sett til nye kalver, siden så mange av øremerkene faller av. De øremerkene han finner igjen inne i fjøset eller ute på beite forsøker han å bruke om igjen. Og ved siste forsendelse av dyr til slakt den 25.11 .2022, måtte 50% av dyrene ha utbedringer enten ved nye øremerker eller så måtte jeg sette inn de gamle på nytt.

- Da kapper jeg av naglen med en vinkelsliper og slår en hullpipe gjennom. Deretter klipper jeg av en nagle fra et øremerke som ikke er brukt og setter denne inn. Det er nesten ikke mulig å sette merkene inn igjen hvis du ikke setter det inn i det gamle hullet, ellers blir “nåla” i tanga lett bøyd. Øret til en kalv har èn millimeter tykkelse, mens tykkelsen på øret til et voksent dyr kanskje er fire millimeter.

NAGLENE PÅ ØREMERKENE var tidligere i messing. Fordi slakteriene ikke ville ha metall i kvernene sine ble naglene byttet til et komposittmateriale.

- Jeg vet ikke om det er så mye mer helsemessig bedre å knuse disse fiberne, sier Heskestad. Han påpeker også at bruddpunktet på halvparten av øremerkene som faller av er på samme sted; tett inn mot naglen høyst sannsynlig som følge av utmattelse og materialtretthet.

DA JEG SIST HADDE KSL-revisjon på gården ba jeg dem om å skrive avvik på OS ID, men det ville de ikke. KSL følger bare opp bonden, ikke leverandørene. Jeg har også bedt TINE om å bruke sin tyngde til å gi beskjed til OS ID om at dagens øremerker ikke er gode nok, men heller ikke TINE vil ta tak i dette problemet og skrive avvik under sin årlig varemottaker kontroll. Vi har generelt i norsk landbruk et kvalitetssystem hvor det ikke skrives avvik mot ulike leverandører når feil og uønskede forhold inntreffer. De fleste leverandører har en ukultur på dette området. KSL-systemet åpner ikke for at bønder kan skrive avvik mot våre ulike leverandører, sier Heskestad.