Ved årsskiftet i fjor ble generasjonsskiftet gjennomført på Huseby gård i Røyken. Da overlot Thor (63) driften til Jens (30).

Selv med kraftige prisøkninger på gjødsel, diesel og strøm var 2022 et godt år for Jens.

- Fjoråret var et veldig snilt agronomisk år for oss. Det var ikke spesielt høye eller lave temperaturer, eller mye regn og veldig tørt. Jeg følte jeg hadde god kontroll på alt. Vi kunne levere varer hele sesongen og hadde ingen store skadedyrproblemer.

- Så kostnadsøkningene ødela ikke økonomien i produksjonen?

- Nei, strømkostnadene våre er ikke så store når vi ikke har grønnsaker på lager over vinteren og siden vi fyrer med pellets i det nye drivhuset og med ved i det gamle, forteller Jens.

Bonden Thor

Vi treffer Jens og faren Thor en dag i begynnelsen av januar hjemme på Huseby. Ved innkjøringen til gården står det et stort skilt med “Bonden Thor”.

- Det navnet har fungert bra som et markedsføringsgrep og har blitt et innarbeidet navn. Vi kunne ikke markedsføre oss med gårdsnavnet siden det finnes ganske mange gårder som heter Huseby, sier Jens. Han forteller at skiltene på gården etterhvert skal endres til Bonden Jens.

Da Thor overtok driften på Huseby i 1984 var det kornproduksjon på gården.

- Min mor kom fra en grønnsaksgård i Lier, så jeg hadde det kanskje litt i blodet, sier Thor. Han leverte i mange år grønnsakene han produserte til Rimi. Da ICA trakk seg ut av Norge og la ned Rimi-og ICA-butikkene, fikk Thor leveringsavtale med Coop. Denne avtalen var i starten mindre enn den han hadde med Rimi, men etterhvert har den blitt større.

- Vi har tatt alt vi kunne få. Dette er den første sesongen jeg har hatt all kommunikasjon med innkjøperne i Coop, forteller Jens.

- Hadde ingen planer

Jens er nummer to i en søskenflokk på tre. Storebroren bor for tiden i USA der han tar en doktorgrad, mens lillesøsteren er psykolog.

- Hun måtte bli det med den faren hun har, humrler Thor.

- Jeg hadde egentlig ikke noen planer om å bli bonde da jeg vokste opp, selv om jeg stort sett jobbet hjemme hver sommer, forteller Jens. Etter videregående begynte han å studere engelsk.

- Midt i studiet kom jeg hjem for å jobbe om sommeren. Da jeg fant ut at jeg likte dette fortsatte jeg å jobbe på gården. Jeg opprettet et enkeltmannsforetak som fikk hjemmesalget, mens pappas selskap hadde salget til Coop.

- Det tok noen år fra jeg begynte å jobbe her til jeg var helt sikker på at det var dette jeg ville.

Under tørkesommeren i 2018 husker jeg at pappa kom til meg og spurte om det virkelig var dette jeg ville drive med, minnes Jens.

Generasjonsskifte

Da Jens ga beskjed om at han kunne tenke seg å overta gården, og hans storebror hadde fraskrevet seg odelen, tok Thor kontakt med takstmann Per Einar Hoff i Bedre Råd AS. Han tok en takst ganske tidlig så far og sønn visste hvilke verdier det var snakk om.

- Jeg fikk kjøpe gården til 75 prosent av landbrukstakst. Jeg fikk også to millioner kroner i rabatt, fordi det ble lagt inn 25 års borett for pappa.

Thor og hans samboer bor nå i det huset hans foreldre bodde i, mens Jens bor i huset han vokste opp i. Jens betalte 6,5 millioner kroner for gården, inklusive maskiner.

- Taksten her var 12 millioner, men markedsverdien er nok mye høyere siden gården ligger i et område der det kan være veldig store verdier i salg av tomter. Hvis jeg selger ut til tomter i løpet av de ti neste årene skal min bror og søster ha en tredel av salgsinntekten, sier Jens før han legger til at kommunen trolig vil si nei til en eventuell søknad om fradeling siden det ligger fem vernede gravhauger på eiendommen.

- Hadde ikke leveringsavtalene, maskinparken og utstyret lagt inne i avtalen hadde jeg aldri villet overtatt. Det er økonomi i grønnsaker, men det er også veldig mye som skal til for at du kommer inn på markedet og får levert varene dine. Å starte opp uten leveringsavtaler er blytungt, sier Jens.

Gresskar størst

Jens leverer i dag brokkoli, blomkål, isberg, gresskar og romanesco (som er en krysning mellom brokkoli og blomkål) til Coop, og grønnkål til Coop-eide Ferskvarehuset.

- Målt i tonn er det gresskar vi har størst produksjon på. I fjor leverte vi 225 tonn gresskar til Coop i løpet av tre uker. I tillegg solgte vi 15 tonn hjemmefra.

- Hvis du vil dyrke noe og ikke får til gresskar skal du ikke drive med planteproduksjon. Men logistisk er det ganske annerledes.

Selv om det ifølge Jens er veldig lett å dyrke gresskar har det i perioder vært opptil 50 prosent svinn. I fjor sorterte de “kun” ut 20 tonn gresskar til dyrefôr.

- Vi har aldri hatt så bra kvalitet på gresskarene som i 2022. Alle som driver med gresskar i Norge ha fått mer kunnskap om hvordan vi skal håndtere denne frukten. For 4 - 5 år siden sto vi med høytrykkspylere og vasket dem. Det ga mye svinn.

Jens forteller at en frøselger fra Norgro må tilskrives mye av æren for at kvaliteten har blitt bedre. Hun har organisert flere samlinger for produsenter for å spre kunnskap om hvordan man skal håndtere denne frukten.

Brokkoli viktigst

Jens forteller at de har store avtaler med Coop om levering på starten og i slutten av sesongen. De første leveransene er av isberg i slutten av mai og brokkoli og blomkål i begynnelsen av juni.

Gården leier noen sydvendte jorder ned mot Drammensfjorden. Her kommer isberg, blomkål og brokkoli ganske tidlig.

- I månedsskiftet mai-juni begynner det å bli for varm å produsere brokkoli i Spania, og kvaliteten går ned. Da er det mulig for oss å levere mye.

Jens sier brokkoli er den viktigste produksjonen de har på gården, fordi de har leveranser over hele sesongen.

Tidligere hadde Thor og Jens jordbær på 50 daa. Til våren blir det ikke lenger noe tilbud om jordbær, fordi denne produksjonen kolliderer med sesongen for isberg, brokkoli og blomkål.

Mest lønnsomt

- Hvis du ser i regnskapet er maisen den vi tjenester mest på i forhold til arbeidsinnsatsen. Pappa har bygd opp en kundebase over 25 år. Produksjonen er ganske billig fordi vi har alt utstyret, folkene og kunnskapen. Vi har mais fra starten av august til slutten av september. Da er det et veldig trøkk her og mest potensiale for mersalg, sier Jens.

Maisen er det viktigste produktet i hjemmesalget. Her er det selvplukk. Det er det også på løk, poteter, gulrøtter, beter og diverse typer bønner. Det eneste de selger ferdig høstet i hjemmesalget er det de produserer til Coop.

Hjemmesalg med selvplukk

- Vi har selvplukk på alt som er lett å få til. Hvis det var en bølge for selvplukk før corona så ble den skyhøy under coronaen. Folk vil vite hvor grønnsakene kommer fra, sier Jens.

I sesongen har gårdsbutikken faste åpningstider. Kommer folk utenom åpningstidene kan de vippse betalingen for det de tar. Et skilt på tunet forteller kiloprisen på de ulike grønnsakene. Ved innkjørselen er det et felt med juletrær. På en bod henger det flere sager folk kan bruke når de skal kappe juletrær. Også her er det en plakat med priser og vippsnummer.

- Vi selger rundt 350 juletrær før Jul.

- Har dere hatt problemer med at folk ikke betaler for seg?

- Nei, det har jeg aldri fått med meg.

Ifølge Jens er det i hovedsak to kundegrupper i hjemmesalget; barnefamilier og innvandrere.

- Innvandrerne kjøper mye mere enn de norske familiene. De plukker gjerne aspargesbønner, bondebønner og snittebønner i tillegg til mais.

Poteter, løk, gulrøtter, bønner, beter og grønnkål kan høstes utover høsten uten at kvaliteten forringes vesentlig. Fortsatt stikker det grønnkål opp av snøen flere steder.

- Dette skal pløyes ned til våren, men det kunne fortsatt blitt høstet, sier Jens. Han forteller at han nylig hadde besøk av et tysk par som var på jakt etter grønnkål som sto i frossen jord. De fortalte at de pleide å spise dette til jul, og at smaken var mildere når grønnkålen var utsatt for frost

Sesongarbeidere

Når vi spør Jens hva som er de største utfordringene i produksjonen hans kommer svaret kjapt: Arbeidskraft!

- Vi har en del faste sesongarbeidere fra Polen. Mange av dem begynner å bli eldre. Derfor har vi ansatt en del yngre som er studenter. De siste årene har vi også lånt folk fra Vietnam av noen bringebærprodusenter. Vietnameserne jobber i økter hos oss når det er lite arbeid hos bringebærprodusentene.

En polsk formann står for rekrutteringen av deres egne sesongarbeidere. De bor i leiligheter over pakkeriet.

- Vi merker at det har blitt mye bedre kår i Polen, og det unner vi dem. Men det gjør også at det er blitt vanskeligere å få tak i arbeidskraft

Jens forteller at de fleste sesongarbeiderne er på gården 1,5 måned av gangen.

Årets første sesongarbeidere kommer i februar når de starter oppal i de to drivhusene på gården. Da lages de plantene som skal plantes ut i slutten av mars og begynnelsen av april.

For å få mer aktivitet om vinteren vurderer Jens å starte opp med vedproduksjon.

Forsiktig med investeringer

Gården hadde i fjor 8,5 millioner kroner i omsetning. 15 prosent av dette kom fra hjemmesalget, resten er leveranser til Coop.

- Lønn er den største kostnaden vår. Spesielt når pensjonisten også skal ha lønn.

- Hvordan er det å være din fars arbeidsgiver?

- Det er fortsatt mye fatteren har meninger om. Jeg sier ifra hvilke oppgaver jeg ønsker han skal gjøre. Han hører på meg, men sier hva han mener. Ofte synes jeg det høres greit ut, men noen ganger svarer jeg at jeg ikke tror det blir sånn, sier Jens.

Både far og sønn er bevisste på at de med et pennestrøk kan være ute av bransjen, hvis Coop skulle velge å ikke fornye avtalene deres.

- Da jeg leverte til Rimi investerte jeg i en kostbar pakkemaskin til ruccola. Tre år senere fikk jeg beskjed om at Rimi ville flytte produksjonen til Vestlandet. Da var plutselig pakkemaskinen verdiløs. Derfor har min filosofi vært at jeg aldri skal gjøre større investeringer enn at jeg kan klare meg, selv om jeg legger ned drifta på gården neste år, sier Thor.

- Jeg tar hvert år som det kommer. Jeg kommer ikke til å gjøre veldig store investeringer. Hvis det skulle gå skeis med avlingene eller leveringsavtalene så vil jeg ikke stille meg slik at jeg må selge gården. Hvis det skal være så effektivt at jeg ikke kan behandle de som jobber her bra, vil det ikke være noe hyggelig å drive her. De ansatte skal ha det bra, avslutter Jens.