Dekningsbilen til NLR har kjørt Norge på kryss og tvers det siste året. Bilen er utstyrt med de samme posisjonssystemene som bøndene bruker.
– På utvalgte steder har vi logget et representativt utvalg av korreksjonssignaler. Disse er plottet inn i et kart som er tilgjengelig på nettet, sier Agjeld.
Han forteller at dekningen er bra over det meste av landet, men at høye fjell og vegetasjon mot sør, eller dårlig mobildekning, kan skape utfordringer.
NØYAKTIGHETEN på posisjonssignaler uten korreksjon ligger på rundt to meter eller mer.
– Dette er typisk det du har på mobilen din. Ukorrigert egner disse signalene seg kun til å angi omtrent hvor på jordet du befinner deg, eller til å ta jordprøver med. For større nøyaktighet, for eksempel til spredning av gjødsel eller for å unngå overlapp, kreves en korreksjon av signalene, forklarer NLR Innlandets presisjonsrådgiver, Åsmund Langeland.
POSISJONSSYSTEMER beregnet for landbruket, kan motta gratis Egnos korreksjonssignaler.
– Under gunstige forhold øker Egnos-presisjonen på GPS-signalet ned mot 20 centimeter. Dette signalet blir til ved at noen bakkestasjoner kalkulerer avviket som posisjonssatellittene har. Selve korreksjonssignalet blir sendt via to satellitter, som står i såkalt geostasjonær bane, rett ut fra ekvator. Og nettopp det er problemet her: Har du et høyt hinder mot sør, vil ikke mottakeren din se disse satellittene, og da får du ikke inn korreksjonsdata. Slike hinder kan være en låvevegg rett ved traktoren, tett skog i teigkanten eller fjell. En enkel tommelfingerregel er at hvis du kan ta inn TV på parabolantenne, har du mest sannsynlig også mottak av Egnos, sier Agjeld.
EGNOS-KORREKSJONEN er ifølge Agjeld godt egnet til å spre gjødsel, kløyve teigen i parallelle stykker, til tromling, harving og andre oppgaver, som ikke fordrer at du har centimeters nøyaktighet.
Ved Egnos-korreksjon er posisjonen kun gyldig i en kort periode.
– Det er typisk lenge nok til at du kan kjøre noen drag bortover, og så komme tilbake. Tar du lunsjpause, risikerer du å bomme på sporet når du kommer tilbake. For å kunne komme tilbake til det samme punktet eller sporet flere ganger gjennom sesongen, eller til neste år, må du ha en korreksjon som er repeterbar. Det får du med systemet som kalles RTK, samt enkelte betalte satellittbaserte korreksjonssystemer. RTK er et system som enten benytter Kartverkets nettverk av faste basestasjoner, eller der du kan ha din egen basestasjon, sier Per Gunnar Kraggerud i NLR Øst.