Vi møter Knut Arne og NLR-rådgiver Else Villadsen på et jorde ikke langt fra Frogn kirke. Datoen er 1. september. Fire dager tidligere ble det høstet Mercedes høstraps på dette jordet. Stenglene står fortsatt opp av jorda. En halmstrigle er kjørt over jorda.

– Den har fordelt halmen jevnt utover og støvet den litt til med jordpartikler og mikroorganismer. Dermed starter nedbrytinga kjappere, forklarer Villadsen.

Forenklet jordarbeiding

Sammen med en kornprodusent på Romerike og NIBIO på Apelsvoll deltar Kristian og Knut Arne i prosjektet ProHøst, som skal se på mulighetene for å dyrke mer høstkorn i Norge. Prosjektet er et samarbeid mellom blant annet NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving.

I den første arbeidspakka i prosjektet undersøker man mulighetene for å drive med forenklet jordarbeiding og direktesåing til høstkorn.

Familien Huseby ligger på topp-ti-lista over landets største kornprodusenter. Faren til Kristian og Knut Arne, Håkon Huseby, har i mange år vært en pioner innen forenklet jordarbeiding i Norge.

– Det er spennende å samarbeide med NLR og NIBIO om noe vi er veldig nysgjerrige på selv, sier Knut Arne, når han tar en pause fra traktoren.

Mens moren, faren og tre yngre brødre er opptatt med å treske de siste åkrene, og kjøre kornet på tørke, bruker Knut Arne ettermiddagen til å koble ulike redskaper til traktoren og kjøre over forsøksfeltet.

Sår med Strip-Till

Det er fire ulike ledd som denne dagen skal sås med Informer høsthvete.

Det ene leddet er pløyd. Her måtte prosjektet for øvrig leie inn en annen bonde til å pløye, siden familien Huseby solgte plogen sin allerede i 2000.

Det andre leddet er harvet, det tredje er sådd med en Horsch Focus Strip-Till-maskin og på det siste leddet er det kun kjørt over med en halmstrigle, slik at halmen ligger jevnt og relativt tykt utover, før det blir sådd med Horsch Avatar direktesåmaskin.

På et annet areal på det samme jordet skal fire tilsvarende ledd sås om to–tre uker, slik at man får sammenliknet avlingsmengden ved ulike såtidspunkt.

For å jevne ut jorda på det pløyde feltet, kjører Knut Arne over med ei harv. Deretter kjører han over det samme arealet med en Horsch Avatar, som for øvrig sår alle rutene, bortsett fra der Strip-Till-maskinen benyttes. Strip-Till-maskinen gir ut gjødsel i tindene foran og såkorn i skålene bak, mens Avataren tildeler gjødsla sammen med såkornet.

– Gjødsla som gis ut, kan være med å sikre overvintringsevnen til planta, forklarer Villadsen.

Jordkontakt

Bredden mellom tindene og skålene på Strip-Till-maskinen er 28,7 centimeter. På konvensjonelle såmaskiner er avstanden mellom tindene normalt 12,5 centimeter.

På hver såskål er det ei gummileppe som presser frøene ned til bakken, så de får jordkontakt. Et hjul bak sikrer at det legger seg jord oppå såkornene. Gjødsel- og løsnetindene er stilt til åtte til ti centimeters dybde.

– Dette konseptet er en fin overgang fra pløying til å jordarbeide mindre. Denne maskinen bearbeider jorda noe mer enn ved ren direktesåing, sier Villadsen.

Hun forteller at det er mer vanlig å bruke Strip-Till nedover i Europa.

Mye død mark

Villadsen går ut på det pløyde feltet og graver i jorda. I hver håndfull hun tar opp med jord, finner hun en eller flere meitemark som er kuttet i to.

– Disse meitemarkene kommer til å dø. Det er en myte at man får dobbelt så mange mark hvis man deler dem i to. Jeg blir faktisk litt lei meg når jeg ser dette, sier hun.

Villadsen går ut av det pløyde arealet og over til et område som ikke er pløyd, og der de grove stilkene etter høstrapsen stikker 20–25 centimeter opp av bakken. Her finner hun umiddelbart flere levende meitemark.

– Dette er en gråmeitemark. Den er god til å spise jord- og planterester. De liker ikke sol og lys, sier Else, og legger den ned på bakken, før hun dekker den til med jord.

Luftutveksling

NLR-rådgiveren tar opp en jordklump, klemmer den forsiktig og lukter på den.

– Det lukter kjempegodt. Jordstrukturen her er helt fantastisk. Se på denne grynstrukturen! Den er porøs og har bedre ventilasjon til planterøttene og mikroorganismene. De plantene som sørger for nitrogenfiksering, er avhengige av at det er god luftutveksling, sier Villadsen, og tar opp en ny jordklump og stilken og rota til ei rapsplante.

– Alle de små gangene i denne jordklumpen er laget av meitemark. Og røttene til høstrapsen har gitt mange ganger i jorda. Dette gir plantene gode vekstvilkår.

Utnytter vekstskifte

Villadsen og familien Huseby samarbeider også tett i NLR-prosjektet Karbon Agro. Dette har tre prinsipper: Redusert eller minimal jordarbeiding. Ha et kontinuerlig plantedekke gjennom hele året. Og allsidig vekstskifte.

– Dette er mer på jordas premisser, og vi ønsker å gjøre jorda mindre erosjonsutsatt. Samtidig håper vi å få mer karbonbinding og å øke avlingsnivået. Denne metoden kan være både et klimatiltak og et miljøtiltak, sier Else.

– Vi prøver å utnytte vekstskifte så godt vi kan med korn, bønner, raps og fangvekster, kommenterer Knut Arne.

Han gjør seg klar til å kjøre over et nytt felt med en Horsch Avatar direktesåmaskin.

Halmen beskytter

På dette feltet ligger halmen relativt tykt, men jevnt utover.

Vil ikke denne halmen hemme veksten til plantene?

– Nei, det er ikke vår erfaring. Det at det er halm og planterester i overflata, bidrar til å bremse erosjonen. Halmen gir også mindre sjanser for frostskader om vinteren, svarer Villadsen.

Mellom hver arbeidsoperasjon går Knut Arne ut av traktoren og ned på jordet, for å sjekke at maskinen har plassert såfrøene riktig.

På direktesåmaskinen går såskålene tre til fire centimeter ned i jorda.

– Vanvittig bra

Prosjektet ProHøst har holdt på i ett år allerede. På de feltene der familien Huseby sådde Informer høsthvete i fjor høst, lå avlingsnivået på mellom 1 000 og 1 300 kilo i snitt per dekar.

– Dette er vanvittig bra. Her var det veldig god forgrøde med åkerbønner, sier Villadsen.

Knut Arne sier at 2022 har vært et veldig godt år, med gode avlinger jevnt over.

For det høstkornet som ble sådd 31. august i fjor, gjorde direktesåing det best i år. Ved såing 20. september var det Strip-Till som gjorde det best. Totalt sett kom Strip-Till best ut og direktesåing som nummer to. Lavest avling fikk de feltene der det var pløyd og harvet.

– Jeg vil ikke si at det var dårlig med 1 000 kilo heller, sier Villadsen.

Det ble gitt samme mengde gjødsel på alle forsøksfeltene, og alle feltene fikk den samme mengden med plantevernmidler, bortsett for sprøyting mot overvintringssopp, der bare halvparten av feltet er sprøytet.

Hvilken strategi vil du anbefale andre kornprodusenter som vil så høstkorn, å følge?

– Folk må velge det systemet de selv har tro på, svarer Knut Arne diplomatisk.