Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

90 år med klassifisering

Startet som markedsregulering.

GRISEN FØRST: På styremøtet hos Norsk Fleskesentral den 17.mars 1932 var klassifiseringssystem for gris en av sakene. Arkivfoto: Norsk Landbruk.
GRISEN FØRST: På styremøtet hos Norsk Fleskesentral den 17.mars 1932 var klassifiseringssystem for gris en av sakene. Arkivfoto: Norsk Landbruk.

- Torsdag 17. Mars var det 90 år siden det første vedtaket om klassifisering ble gjort i Norge. Organisasjonen som gjorde vedtaket den gangen het Norges Fleskesentral, første forløper for dagens Nortura. Torsdag 17. Mars 1932 var det styremøte, og en av vedtakssakene var nytt klassifiseringssystem for gris, forteller Morten Røe som er fagsjef for klassifisering hos Animalia.

STARTEN: Den første protokollen om klassifisering. Foto: Morten Røe.
STARTEN: Den første protokollen om klassifisering. Foto: Morten Røe.

Norges Fleskesentral ble etablert i 1931. Opprettelsen kom som en direkte følge av at "Omsetningsloven for jordbruksprodukter" ble vedtatt den 6. juni 1930. Det var krisetider i norsk landbruk, og Fleskesentralens første oppgave var å få orden på slaktemarkedet for gris.

- Interessant i dag er at denne loven var ført i pennen av ei regjering utgått fra partiet Venstre (Johan Movinkels andre regjering). Målet var først og fremst å få på plass markedsreguleringsordninger. Klassifisering var en viktig del av markedsreguleringen av slakt. Norges Fleskesentral holdt til på Grønland i Oslo, sier Røe.

Det nye reglementet gjaldt først og fremst for Oslomarkedet. Det tok tid før samvirket fikk distriktsorganisasjoner. Det skjedde i stor grad etter 1945.

- Slik jeg oppfatter det var reglementet frivillig for slakteriene som eksisterte ellers i Norge. Klassifiserings-kontrollen kom ikke på plass før en større regelendring i 1961, sier han.

Klassifiseringssystemet som ble vedtatt i 1932 var basert på inndeling av slaktene i vektgrupper, de letteste slaktene i klasse 1 og de tyngste i klasse 5. Det ble ikke skilt på det vi i dag kaller kategori, alder og kjønn. Kategorier, skille mellom slaktegris, purker og råner, ble først innført i 1945. I 1932 hadde vi følgende klasser:

Klasse 1: slakt mindre enn 75 kg

Klasse 2: slakt mellom 75 og 85 kg

Klasse 3: slakt mellom 85 og 105 kg

Klasse 4: slakt mellom 105 og 130 kg

Klasse 5: slakt over 130 kg

Prinsippet var at slaktene ble veid ved omsetning, bare kalde slakt.

- Det kunne jo gå flere dager før slaktet ble omsatt. Vektsvinn var ikke avgjørende. I dag veier vi alle slakt mellom 45 og 60 minutter etter avlivning. Elektroniske vekter kom først på 1970 tallet, forteller fagsjefen.

Regelverket gjaldt for Fleskesentralen. Alle regelendringer fram til 1974 ble gjort i styret i Norges Fleskesentral og senere Norges Kjøtt og Fleskesentral.

- Først i 1974 fikk vi et klassifiseringsutvalg som fikk ansvaret. Først i 1993 fikk vi et reglement som gjaldt for alle slakterier i Norge, ved avtalen mellom Norsk Kjøtt og KLF, Kjøttbransjens Landsforbund. Etter 1974 var styrevedtak forbeholdt de store endringene, som avtalen med KLF og ved innføringen av EUROP i 1996, avslutter han.

I FELT: Morten Røe(t.v) sammen med Slobodan Momic hos Fatland Oslo. Foto: Karl Erik Berge.
I FELT: Morten Røe(t.v) sammen med Slobodan Momic hos Fatland Oslo. Foto: Karl Erik Berge.

Neste artikkel

Godt i gang med DVP for storfe