Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Storfeprodusenter må ha DVP-besøk

Alle gårdbrukere som har mer enn ti storfe, må heretter ha DVP-besøk av veterinær minimum hver 16. måned. Har de ikke dette, eller retter de ikke opp avvik etter besøk i tide, vil det svi kraftig på pungen.

OMFATTENDE: 12 000 besetninger med storfe vil få regelmessige besøk av veterinær som skal vurdere dyrevelferden. Dyra på bildet tilhører dølafebesetninga til Hannah og Erlend Dokken i Sel.
OMFATTENDE: 12 000 besetninger med storfe vil få regelmessige besøk av veterinær som skal vurdere dyrevelferden. Dyra på bildet tilhører dølafebesetninga til Hannah og Erlend Dokken i Sel.

Ved nyttår ble dyrevelferdsprogrammet (DVP) for storfe lansert. Det viktigste tiltaket i dette programmet er de regelmessige DVP-besøkene av veterinærer. Gårdbrukeren kan avtale med egen veterinær å foreta besøket, forutsatt at vedkommende har gjennomført et eget kurs i dyrevelferdsprogrammet.

– Mange veterinærer har allerede gjennomført dette kurset. Såvidt vi vet, er det få veterinærer som ikke vil ta kurset, sier spesialveterinær Lars Erik Heggen i Helsetjenesten for storfe.

DYREVELFERDSPROGRAMMET for storfe skal dokumentere dyrevelferd og dyrevelferdstiltak utover regelverket. Målet er at dette skal være med på å forbedre dyrehelsen og dyrevelferden for de drøye 12 000 storfebesetningene som blir innrullet i DVP.

– Ser vi på svin og fjørfe, som har hatt sine velferdsprogrammer i flere år, ser vi at ting har blitt bedre, sier Heggen, og legger til at det er litt opp til produsent og veterinær hvor stor effekten skal bli:

– Det er viktig at de går helhjertet inn i dette. Hvis de bare gjennomfører det for å dokumentere at det er gjort, når de ikke det potensialet det har. Produsentene bør forberede seg i forkant av besøket. De får igjen i forhold til den innsatsen de legger i det, sier Heggen.

INNRULLERINGSPERIODEN er fra 1. januar i år og fram til 1. mai 2023. Det er laget en innrulleringsplan som er basert på det siste sifferet i dyreholds-ID. Dyreholds-ID tildeles produsenten etter at vedkommende har registrert storfehold hos Mattilsynet.

Hva koster et DVP-besøk?

Annonse

– Det er opp til veterinæren. De er selvstendig næringsdrivende. Det blir de vanlige takstene de opererer med. Det er mulig å slå sammen DVP-besøket med et rutinebesøk, sier Heggen.

KOMBINERE: Gårdbruker Helge Sandbu (t.h.) kan be veterinær Sigurd Blessom om å ta DVP-besøket samtidig med et planlagt rutinebesøk.
KOMBINERE: Gårdbruker Helge Sandbu (t.h.) kan be veterinær Sigurd Blessom om å ta DVP-besøket samtidig med et planlagt rutinebesøk.

KONSEKVENSENE av å ikke ha DVP-besøk eller ikke rette opp avvikene i tide, kan bli beydelige.

– Da vil produsentene kunne få to forskjellige trekk, når de leverer dyr til slakt eller melk. DVP-trekket starter på dag 16 etter at avviket skulle ha vært rettet opp eller besøksfrist, og KSL-trekket starter fra dag 46, forteller Heggen.

DVP-trekket er på én krone per kilo slakt, mens KSL-trekket utgjør 20 prosent av oppgjørsprisen både på melk og kjøtt.

– Det vil ikke være bærekraftig for storfeprodusentene å ikke rette opp eventuelle avvik etter DVP-besøkene.

FOR Å TESTE UT dyrevelferdsprogrammet for storfe og den digitale registreringsplattformen VPstorfe, gjennomførte veterinærer fra Animalia og praktiserende veterinærer i fjor, flere DVP-besøk hos produsenter.

– Våre egne erfaringer og tilbakemeldingene var gode, både i forhold til innhold, tidsbruk og det tekniske. Det vil sikkert dukke opp enkelte barnesykdommer, som kan utbedres fortløpende. Dette programmet er ikke perfekt, men vi har all grunn til å tro at det er bra. VPstorfe er veldig intuitivt og enkelt å bruke, sier Heggen.

VPstorfe finnes også som app til mobil, i tillegg til PC og Mac.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

- Destruksjon kan ikke brukes som straff