Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ammekubonden

RINGSAKER: Da Kristian Hovde sendte melkekyrne til ei samdrift og bygde om til ammekyr, visste han at han hadde 15 år på seg til å bygge nytt. Nå fyller han det som skulle bli ammekufjøs, med melkeku og gris.

FJØS: Kristian Hovde i det som egentlig skulle ha vært et nytt ammekufjøs, men som har blitt et fjøs for melkeku og slaktegris. Foto: Dag Idar Jøsang
FJØS: Kristian Hovde i det som egentlig skulle ha vært et nytt ammekufjøs, men som har blitt et fjøs for melkeku og slaktegris. Foto: Dag Idar Jøsang

Da Kristian Hovde fikk pløyd gjennom den nye jordbruksavtalen 16. mai, kastet den snart 41 år gamle brumunddølen om på planene for fjøset, som han hadde støpt gulv til tidligere på dagen. Da røk ammekua ut av fjøsplanene, og inn i det nye storfjøset på Hovde kom det gris.

– Avtalen var altfor dårlig. Hvis jeg skulle hatt ammekyr her, måtte jeg ha betalt 50 kroner timen for å stelle ammeku nummer 51 og oppover, forteller han, skuffet over den stemoderlige behandlinga som særlig de som er store på ammeku, får.

Kristian Hovde

Alder: 41

Yrke: Husdyrbonde

Aktuell fordi: Er aktivt med å fronte storfebønders økonomiske rammevilkår i media og sosiale medier.

Kristian Hovde er ikke redd for å melde. Verken med humor eller alvor. Dette er alvor, selv om han nok ikke mente å gjøre alvor av det, da han demonstrativt meldte 600 kjøttfe inn til slakt den 1. april. Særlig morsomt var det i hvert fall ikke. Nyhetssaken på nettsida til Norsk Landbruk spredte seg som en god bråtebrann helst skal gjøre. Mange andre gjorde det samme. De ville sende et tydelig signal inn i årets jordbruksforhandlinger. Budskapet fikk delvis gehør, men bare delvis. Nå er målet på Hovde å redusere 150 ammekyr ned til 50.

AMMEKU: Det var egentlig ammeku han skulle ha, og bli god på, men svak økonomi gjør at Kristian Hovde har nedjustert ambisjonene.
AMMEKU: Det var egentlig ammeku han skulle ha, og bli god på, men svak økonomi gjør at Kristian Hovde har nedjustert ambisjonene.

– Om jeg klarer det, er jeg usikker på. Det er nok for mye god genetikk å velge mellom, sier han, og avslører med det at lidenskap nok kommer til å trumfe forretning denne gangen også.

OKSEKATALOGEN I SKOLESEKKEN

For avl har vært den store interessen til 41-åringen hele livet. Allerede da han gikk i første klasse på barneskolen, fikk han ansvaret for avlen på gården, og det hendte kanskje litt for ofte at oksekatalogen var med i skolesekken, mens skolebøkene ble liggende hjemme.

– Far min hadde dårlig helse og slet med både astma og vond rygg, så jeg fikk tidlig mye ansvar. Fra jeg var sju var det jeg som hadde ansvaret for avlen, og da jeg var elleve melket jeg fast om ettermiddagen. Jeg melket også om morgenen når vi ikke hadde avløser, mens bror min og far min ordnet fôret.

Melkebruket på Hovde ligger 450 meter over havet og 324 meter over Mjøsa. I båsfjøset fra slutten av 70-tallet ble det melket 140 tonn melk, samt at det huset fem purker. Da det nærmet seg yrkesvalg, fikk Kristian streng beskjed fra foreldrene om å velge yrke og utdanning utenfor landbruket. Han var nemlig allergisk mot både kyr og gras, og kunne ikke satse hele framtida si der. På videregående skole utdannet han seg til automatikkmekaniker, men det var på hovedlageret til Montér han hadde sin eneste faste jobb utenfor gården.

Mens han avtjente verneplikten sin som båtfører på Kystvakta, bestemte broren, Johannes, seg for å si fra seg odelen på gården. Tilbudet om en bedre betalt jobb på Kystvakta, ble derfor aldri aktuelt. Kristian reiste hjem med mål om å bli bonde.

GODTERI: Grisene elsker or og selje, og det er det nok av langs åkerkantene på Hovde.
GODTERI: Grisene elsker or og selje, og det er det nok av langs åkerkantene på Hovde.

KREFT OG SKAMBANK

Vi skal forkorte en dramatisk historie, som omhandler både kreftsykdom, giftermål og en okse som var nær ved å ta livet av brumunddølen. I 2005 hadde han akkurat begynt å bygge kaldfjøs til ei satsing på ammekyr da helsa sviktet, uten at noen fant ut hva årsaken var. Det skulle vise seg at en hurtigvoksende svulst i lymfene, bare var en dag eller to unna å strupe hovedpulsåra til 24-åringen.

Fem år senere var det to simmentalkyr som satte horna sine i en okse som plutselig angrep ham ute på beite. Godoksen Burgerking hadde da rukket å kaste den hjelpeløse bonden rundt som ei filledokke, og var i ferd med å sette inn nådestøtet da kyrne kom til unnsetning. Slik fikk han tid til å krabbe seg opp i ei steinrøys, med brist i alle ribbeina på den ene sida av brystet, alle ribbein knekt på den andre og med et lårbein som måtte erstattes med et i titan.

Tilbake til behovet for å bygge nytt fjøs. Tida var i ferd med å renne ut for 70-tallsfjøset, og planene for et nytt fjøs var i ferd med å ta form da pandemien traff oss. For å få råd til å bygge nytt fjøs for ammekua, måtte Kristian Hovde ta melkekvota tilbake fra samdrifta og la melkekua bære grunninvesteringa. Innovasjon Norge ville bidra med 1,4 millioner kroner, under forutsetning av at det ble bygget i tre og at det var et opplegg for ku med kalv. Ved å forlenge kufjøset, regnet han seg fram til at han kunne forsvare investeringa også til ammeku.

Annonse

TAKKER BONDEOPPRØRERE

Tilskudd til ammeku- eller kjøttproduksjon var null. Og for å tilsette en ekstra smak: Fjøset på Hovde var den siste kontrakten som ble signert med Gråkjær, før de trakk seg ut av Norge. Alt dette var planene, før den store kostnadskarusellen begynte å spinne hurtigere og hurtigere.

STORBINGER: Det er et yrende liv i storbingene med dypstrø.
STORBINGER: Det er et yrende liv i storbingene med dypstrø.

– I fjor høst var vi nære ved å avslutte hele prosjektet. Hadde det ikke vært for Tor Jacob Solberg og de fire andre bondeopprørerne, hadde vi gitt opp, men det engasjementet ga håp. Så fort de fem samler seg, og får tatt et bilde, skal jeg framkalle ett og henge det opp i inngangen til fjøset. Over bildet skal det stå You’ll Never Walk Alone, ler han, og hinter til Liverpools berømte klubbhymne.

Melkeroboten kom på plass i august, og kyrne flytter fra leiefjøset i september. I alt blir det plass til 55 jerseykyr, så det blir god kapasitet til å fylle kvota, som har vokst til 250 tonn, med feit og proteinrik melk. Som ammetanter skal Ringsaker-bonden bruke både østlandsk rødkolle, telemarksfe, vestlandsk fjordfe og sidet trønderfe.

HÅPET BLE KNUST

16. mai ble en merkedag av både det positive og negative slaget på Hovde. Det var dagen da gulvet til det nye fjøset ble støpt ferdig. Samtidig var det dagen da resultatet av jordbruksavtalen ble lagt fram. Det lille håpet om et oppgjør som løftet ammekunæringa tilstrekkelig, ble knust. Å flytte ammekyr inn i det nye fjøset, ville bli et underskuddsforetak. Derfor tok Kristian beslutninga om å satse på slaktegris, i et utradisjonelt driftsopplegg med dypstrø i store binger i stedet, og samtidig trappe ned på ammeku og kjøttfe. Selv om det er storfekjøtt det er underskudd på og ikke svinekjøtt.

HØYT: Gården Hovde ligger vel 300 høydemeter over Mjøsa og har utsikt til Brumunddal.
HØYT: Gården Hovde ligger vel 300 høydemeter over Mjøsa og har utsikt til Brumunddal.

– Økonomien i ammekunæringa har svekket seg gradvis de senere årene, og nå er det bare lønnsomt å ha ammeku i gamle, nedbetalte bygg. Vi har erfaring med å ta imot overskuddsgris i kaldfjøset om sommeren og er fornøyde med den beslutninga vi tok, sier han, og skuer ut over 450 griser, som nesten samtlige slapper av i halmen i de provisoriske bingene i nyfjøset.

OVERSKUDDSGRIS I NYFJØSET

Allerede i mai var Nortura på tråden for å tilby overskuddsgris, som de ikke hadde kjøpere til. Det var for tidlig, men i juli var både gulv, vegger og tak på plass, slik at han derimot kunne han ta imot smågriser. Foreløpig har ikke Kristian helt knekt koden for hvordan han skal få grisen til å gjøre fra seg på spaltegulvet ved fôrbrettet, i stedet for i halmen, men har godt håp om at det vil skje når han begynner å vanne spaltegulvet.

De 450 grisene har rundt 750 kvadratmeter å boltre seg på. Arealet er delt inn i tre, men grisene kan gå fra den ene til den andre storbingen. Normen i dagens regelverk er at slaktegris på mellom 85 og 110 kilo skal ha et areal på minimum 0,8 kvadratmeter. Her er arealet 1,7 kvadratmeter. Med så mange dyr i en binge kan man se for seg at det er utfordrende å se til at hver enkelt gris er ved god helse, men det løser Kristian enkelt.

– Jeg kaster inn greiner av selje eller or. Det elsker grisene. Da spretter de opp for å ete. Når de er på beina, kan jeg gå inn i bingen for å se til de grisene som blir liggende i halmen, forteller han.

PRIVAT OG SAMVIRKE

Kristian Hovde omtaler seg selv som en slakterihore. Han priser Furuseth for å ha stilt opp når han har bygget seg opp på ammeku, og for at de har et godt system når han vil ta tilbake kjøtt privat, og han støtter opp om samvirketanken og rollen Nortura har som markedsregulator. Når han får overskuddsgris fra Nortura, er det selvsagt at slakteklare griser også slaktes hos Nortura og går inn i deres vanlige varestrøm.

Siden de også har sju frilandspurker, har Kristian og Trine fått tilbud om å levere til Grøstadgris, men da kunne de ikke samtidig ha kjøpt og fôret opp overskuddsgris. Da synes han poenget ville ha blitt borte.

BYGGING: Det har vært hektisk byggeaktivitet på Hovde i vår og sommer. I september kommer både melkekyr og innredning til grisene.
BYGGING: Det har vært hektisk byggeaktivitet på Hovde i vår og sommer. I september kommer både melkekyr og innredning til grisene.

– Det er for ille når Nortura må slakte disse som smågriser om sommeren, fordi ingen vil fôre opp overskuddsgris. Det fører til at vi må importere tysk ribbe fram mot jul. Vi har kapasitet til å ta imot gris om sommeren og ønsker å bidra til at det er norsk kjøtt i butikken til jul, så derfor har vi valgt denne løsninga, sier han.

FLERE ARBEIDSPLASSER PÅ GÅRDEN

Målet til familien Hovde er å skape flere arbeidsplasser på gården. Da Kristian oppdaget hvor sårbar han var da han var syk, bestemte han seg for at gården skulle ha en ansatt, slik at det er noen som kan ta ansvar hvis noe skjer. Nå har kona, Trine, også redusert lærerjobben til 60 prosent stilling for å ta seg mer av frilandsgrisene. I tillegg tenker de noen år fram i tid.

– Nå er vi oppe i 10–12 årsverk i produksjon på gården, men bare to som jobber her, pluss ungene som er med på kveldstid. Det som før var tolv gårdsbruk, er nå ett. Hvis ingen av ungene ønsker å ta over, har vi et fjøs der vi kan samle all drifta og fjøset vil være nedbetalt til vi er pensjonister. Hvis en av ungene vil ta over, har vi mulighet til å skalere opp omsetninga av privat kjøtt. I dag leverer vi både til restauranter i Brumunddal og privat, forteller han.

Denne saken står på trykk i Norsk Landbruk nummer 15 2022, og ligger åpent på nett for våre abonnenter.

Neste artikkel

Tar sats og løftar seg til nytt nivå