Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ansetter tilsynspatrulje i beitesesongen

Både vokter- og kadaverhunder er viktige for å sikre en tryggest mulig beitesesong for beitedyra i Hattfjelldal. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk
Både vokter- og kadaverhunder er viktige for å sikre en tryggest mulig beitesesong for beitedyra i Hattfjelldal. Illustrasjonsfoto: Norsk Landbruk

Tidligere i høst snakket Norsk Landbruk med leder for Hattfjelldal sau og geit, Laila Hoff, om hvordan de løser beitetida med rovdyr luskende i fjella.

I en av Nordlands største beitekommuner, Hattfjelldal, går det hver sommer rundt 15 000 sauer og lam på beite, i tillegg til storfe, geit og reinsdyr. Selv om området er prioritert til beiting, er bøndene tidvis mye plaget av rovdyr. Derfor er produsentene avhengige av hjelp til å føre tilsyn, slik at de klarer å dekke over det omtrent 6 300 kvadratmeter store beiteområdet.

– Vi har i mange år ansatt rundt 20 personer hver sesong, som går tilsyn i fjellet med hund. I tillegg går også beitebrukerne mye tilsyn selv, forteller sauebonde Laila Hoff.

Tilsynsvaktene er gjerne folk som er godt kjent i fjellområdet, eller som er villige til å bruke tid på å gjøre seg kjent. Mange går tilsyn år etter år, og det er både ungdommer som har det som sommerjobb, og pensjonister som liker å ferdes i fjellet.

– Folk med lokalkunnskap er veldig verdifulle for oss, for de kjenner beitebrukerne, og de veit hvor det er vanlig å finne kadaver om det har vært angrep. Det er ikke så uvanlig at det skjer på de samme plassene, forklarer Laila.

Sauebonde Laila Hoff er leder i Hattfjelldal sau og geit.
Sauebonde Laila Hoff er leder i Hattfjelldal sau og geit.

Alle som skal gå beitetilsyn, skal helst ha med seg hund, og alle får opplæring og kurs av foreningen for Norske Kadaverhunder, i forkant av sesongen. På kurset lærer deltakerne hvordan de skal klare å tolke hundens signaler når den får ferten av et dødt dyr, slik at det blir lettere å spore opp kadaveret. De får også opplæring i bruk av GPS-utstyr, som Telespor og Smartbjella. De aller fleste stiller med egen hund, men Laila forteller at de i noen tilfeller har fått til å låne inn hunder.

– Alle hunder markerer i større eller mindre grad når de kommer over noe dødt, så det handler mest om at føreren skal lære å kjenne igjen denne atferden hos sin hund. Vi erfarer at de som har med seg hund, finner dyr mye lettere enn de som går uten, forklarer Laila, som selv er instruktør på kadaverhundkurset.

I tillegg bruker beitelaget sertifiserte vokterhunder, som har løyve til å gå løse, selv under den ordinære båndtvangen. Disse hundene er lært opp til å skremme eventuelle rovdyr som ferdes i beiteområdet.

– Vi ser på denne tilsynsordninga som svært viktig, for å klare å opprettholde god dyrevelferd gjennom beitesesongen, tross høyt rovdyrtrykk. Hensikten er at vi skal klare å spore opp dyr som er skadde, har blitt jaga, sitter fast i myra eller som har blitt drept, fastsetter hun.

Annonse

Ansettelsene er finansiert av ordninga for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). I slutten av august er beitesesongen enda ikke over for beitebrukerne i Hattfjelldal.

– Hittil i år har vi registrert både bjørn, jerv, gaupe og ørn her, men vi har foreløpig ikke avdekka de store tapene, forteller Laila.

Likevel er det først utover høsten at bjørnen og jerven er mest aktive, og tar flest dyr. Dessverre blir det også mindre tilsyn utover høsten, fordi mange av dem som har gått i fjellet gjennom sommeren, skal tilbake på skole og jobb.

– Noen av sauebøndene har nok begynt å sanke allerede. Men siden det var så sein vår i år, fikk vi ikke satt ut dyra før 20. juni, og da lå det fremdeles snø på bakken her. Derfor håper vi å kunne ha dem i utmarka så lenge som mulig, sier hun.

På fjellgården til Laila var de først ferdige med førstelåtten seint i august, og andreslåtten kan hun se langt etter.

– Vi har heldigvis klart å sikre oss noe fôr, men jeg tror det blir grovfôrmangel i hele Nordland i vinter.

Tross kort beitesesong sørger den seine, snøfulle våren for at høstbeitene blir ekstra gode.

– Det er mye som tyder på at vi får fantastiske høstbeiter, og tilveksten på lamma har vært kjempebra, avslutter hun.

Neste artikkel

Fotråtefritt 2020